Hovedinnhold

Amal Aden svarer på kritikken:

Meg selv

<p>BESKYTTET: – Opp gjennom årene har jeg mottatt mange hatmeldinger og konkrete trusler, og det er en kjensgjerning at jeg i mange år har levd med politibeskyttelse. Og politiet beskytter ikke norske borgere for moro skyld, skriver Amal Aden.</p>

BESKYTTET: – Opp gjennom årene har jeg mottatt mange hatmeldinger og konkrete trusler, og det er en kjensgjerning at jeg i mange år har levd med politibeskyttelse. Og politiet beskytter ikke norske borgere for moro skyld, skriver Amal Aden.

Foto: Kyrre Lien, VG
Jeg snakker fra en posisjon og gjennom en etnisitet Morgenbladet insinuerer er muntlig og umoderne, men jeg står inne for de norske verdiene. Det er de jeg fremmer - likestilling, ytringsfrihet og menneskeverd.

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

AMAL ADEN, forfatter 

Etter å ha lest Morgenbladets artikkel om meg den 9. desember satt jeg igjen med en følelse av å være urettferdig behandlet.

I den tre sider lange artikkelen strøs det ut tvilsretorikk, alt egnet til å svekke min troverdighet i lang tid fremover. Et argument avisen benytter, er å plassere meg i en «muntlig, somalisk fortellertradisjon uten moderne, vestlige krav til dokumentasjon og etterprøvbarhet». Med en slik retorikk fratar de meg myndighet, de mistenkeliggjør ikke bare enkeltuttalelser jeg har kommet med, men alt jeg har skrevet og uttalt til nå.

Les også: Amal Aden – Jeg fikk 322 trusler

De anerkjenner meg verken som forfatter eller debattant, men forringer meg til eventyrforteller. Dette er ikke bare en nedlatende og fordomsfull holdning til meg og kulturen jeg har vokst opp i, men til somaliske forfattere og meningsbærere generelt.

Helt siden jeg utga min første bok «Se Oss» i 2008, har jeg vært opptatt av å bruke min stemme i det offentlige rom til å fremme dem som har vanskelig for å komme til orde. Jeg har etter hvert utgitt seks bøker, holdt foredrag over hele landet, deltatt i debatter og skrevet avisinnlegg.

Mine ytringer har ofte utløst sterke reaksjoner. For meg er det selvsagt at det jeg sier kan bli kritisert, saklig kritikk tåler jeg godt, det skulle bare mangle. Det som rammer meg mest ved den kritikken som rettes mot meg nå, er at den mistenkeliggjør meg som person, og ved dette, alt jeg har skrevet, alt jeg har sagt.

Les også: Kjetil Rolness – Amal Adens «esktreme psykologi»

Den første boken min sprang ut av et sterkt sinne over den ekstreme sosiale kontrollen jeg så ramme mange jenter i det somaliske miljøet i Norge. De som mangler frihet og likhet selv om de lever i et fritt, demokratisk land. Etterhvert har et av mine hovedanliggender også vært å kjempe for større aksept for homofile i det samme miljøet.

Dette var utgangspunktet for at jeg først valgte å ytre meg offentlig, og de samme forholdene opprører meg fremdeles. Jeg har forsøkt å sette søkelys på alvorlige problemer i noen innvandrermiljøer, i den tro at man først må peke på problemene og få dem opp på bordet, før man kan arbeide for å få til holdningsendringer og bedre integrering.

Nå blir mine uttalelser trukket i tvil. Er det slik at de fleste somaliske miljøer aksepterer homofil praksis? At kvinnene er likestilte? At barna ikke opplever vold, omskjæring eller tvangsekteskap i for ung alder? Er det slik at Nav-misbruk ikke eksisterer? Det er disse temaene jeg i mer enn åtte år har tatt opp til debatt. Kritikken jeg kommer med, gjelder selvsagt ikke alle somaliere, men problemene finnes, bør de ikke bli kjent?

Jeg ser på meg selv som en menneskerettsaktivist som er opptatt av frihet og rettferdighet for alle. Jeg tilhører ikke et bestemt politisk miljø. Flere av temaene jeg har vært opptatt av, er det få andre som har villet ta opp. Jeg har fått kritikk for å være for kritisk til forhold i innvandrermiljøene. Det er vanskelig å delta i integreringsdebatten og være kritisk uten å bli stemplet som fordomsfull eller rasistisk.

Det som utløste kritikken mot meg denne gangen, startet 20. oktober med et leserinnlegg i Dagbladet som omhandlet NAV-misbruket til en kvinne med somalisk bakgrunn. Dette innlegget førte nesten umiddelbart til sterk negativ respons og mange trusler.

Opp gjennom årene har jeg mottatt mange hatmeldinger og konkrete trusler, og det er en kjensgjerning at jeg i mange år har levd med politibeskyttelse. Det er ikke hyggelig, men like fullt en del av min hverdag. Politiet beskytter ikke norske borgere for moro skyld.

Jeg snakker fra en posisjon og gjennom en etnisitet Morgenbladet insinuerer er muntlig og umoderne, men jeg står inne for de norske verdiene. Det er de jeg fremmer – likestilling, ytringsfrihet og menneskeverd. Det er bra at Norge har blitt et flerkulturelt samfunn, men man skal ikke skamme seg over å hegne om de verdiene Norge bygger på.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger