Hovedinnhold

Terrorister i krig mot kultur

TEGNING: ROAR HAGEN
Da de hellige krigerne kom til Timbuktu i 2012 ble det viktigste å ødelegge det byen er best kjent for: De religiøse og kulturelle monumentene fra byen gullalder.

Denne saken handler om:

For første gang har Den internasjonale krigsforbryterdomstolen ført sak mot en person tiltalt for ødeleggelse av kulturarv. Ahmad al-Faqi al-Mahdi er tiltalt for å ha utpekt hvilke kulturminner som skulle ødelegges i Timbuktu, og for å ha forsynt vandalene med nødvendig redskap. Han er i dag er angrende synder som ber om tilgivelse.

Terroristene ødela ni mausoleer og en moske fra den gang Timbuktu i Mali var et intellektuelt og åndelig senter i det 15. og 16. århundre. Timbuktu står på UNESCOs verdensarvliste, men ekstreme islamister oppfatter kulturminner som uttrykk for avgudsdyrkelse.

Slegge mot kultur

Derfor bruker terrorister slegger, bulldosere og sprengstoff mot kultur når de får sjansen, i byer som Timbuktu, Palmyra eller Mosul.

Det er ikke noe nytt at seierherrene ødelegger de viktigste symbolene for en annen kultur. Det er snarere regelen enn unntaket gjennom historien. De beseirede ydmykes og undertrykkes. Det som minner om fortiden jevnes ofte med jorden. Fiendens historie og identitet skal viskes ut. Historien skrives på ny, og alltid av seierherrene.

Som regel har det vist seg ganske fåfengt, ettersom kultur og religion ikke forsvinner om symbolene legges i ruiner.

En fransk-ledet styrke befridde Timbuktu fra de al Qaida tilknyttede gruppenes makt etter ett år. En del av de ødelagte kulturminnene er allerede blitt gjenoppbygget. Oldtidsbyen Palmyra i Syria ble okkupert i noen måneder av den såkalte islamske stat (IS) og før de ble jaget på flukt rakk å ødelegge deler av kulturskatten før de ble jaget på flukt.

IS følger en forskrudd PR-strategi om at kulturell rasering gir stor oppmerksomhet, på samme måte som bestialske henrettelser og sjokkerende terroraksjoner. Og selv om de hevder å rense landet for avgudsdyrkelse blir andre kulturskatter solgt til høystbydende. Det skal være god business på svartebørsen for antikviteter fra krigsområdene i Midtøsten.

Kristne jages

Når ødeleggelsene ledsages av etnisk rensning kan konsekvensene for samfunnet bli uopprettelig.

- For første gang i kristendommens historie finnes det ikke kristne i bønn i Mosul, sier erkebiskop Nicodemus til tidsskriftet The Economist. Den såkalte islamske staten (IS) erobret den irakiske storbyen for to år siden og siden gang er 32 kirker brent ned til grunnen i området. Nicodemus katedral er blitt omgjort til en moske for jihadister.

Kristne har levd i disse områdene i 2000 år, men aldri har det vært så ille som nå, mener erkebiskopen. Det var bedre under mongolene i det 13. århundre, mener han. De kristnes eksodus fra det historiske kjerneområdet startet imidlertid lenge før IS ble etablert. Etter den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003 har to tredjedeler av landets 1,5 millioner kristne flyktet.

Med grupper som Den såkalte islamske stat og andre fanatikere går forbrytelser mot menneskeheten hånd i hånd med kulturelle krigsforbrytelser. De som i dag driver etnisk og religiøs rensning er de samme som brenner kirker, knuser kunstskatter og sprenger monumenter.

IS gjør sitt beste for å viske ut minnene om at dette var kristendommens første kjerneområde, flere hundre år før muslimske erobrere tok kontroll over store landområder i regionen. Når de religiøse minoritetene fordrives, og minnene om dem jevnes med jorden, går det rike mangfoldet som fantes i Midtøsten tapt.

Til ansvar

Under de islamistiske ekstremistenes korte styre ble det i Timbuktu ble det begått systematiske overgrep mot sivilbefolkningen, særlig mot kvinner. Utallige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten er begått i Syria og Irak de siste årene, fra flere av de krigførende parter.

UNESCO og andre har i flere tiår krevd at de ansvarlige må stilles til ansvar for overlagt ødeleggelse av kulturarv. Fra før har krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia ført saker mot de som bombet gamlebyen i Dubrovnik og den verdenskjente broen i Mostar.

At Krigsforbryterdomstolen også tiltaler de som ødelegger kultur sender et nødvendig signal i vår tid. Saken mot al-Mahdi statuerer et eksempel. Verdens kulturarv trenger et sterkere vern i internasjonal lov mot de som begår slike krigsforbrytelser.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger