Hovedinnhold

Hans kamp er like viktig i dag

Kinesiske myndigheter har forfulgt Liu Xiaobo i hele hans voksne liv. Prosessen mot fredsprisvinneren viser hvor viktig det er å fortsette kampen for menneskerettigheter i Kina.

Denne saken handler om:

Artikkel 35 i Kinas grunnlov skal garantere talefrihet, pressefrihet, forsamlings- og demonstrasjonsfrihet. Liu Xiaobos «forbrytelse» er at han forsvarer disse rettighetene. Verdier vi tar som en selvfølge, er farlig å praktisere i Kina.

Da Liu i 2009 ble dømt til 11 års fengsel var domstolens begrunnelse at han «oppfordret til undergraving av statens makt». Året før hadde han vært med på å skrive Charter 08, som ble offentliggjort på 60 årsdagen for FNs universelle menneskerettigheter. Nå er Liu (61) løslatt fra fengsel og overført til sykehus på grunn av alvorlig sykdom.

Er livstruende syk: Fredprisvinner prøveløslates

Behandlingen av Liu og mange andre modige kinesiske menneskerettighetsforkjempere bekrefter dessverre at verdiene ikke er universelle. I verdens mest folkerike land går utviklingen dessuten i feil retning.

De siste årene har kinesiske myndigheter intensivert undertrykkelsen av aktivister og menneskerettighetsadvokater. Amnesty International beskriver hvordan de overvåkes, trakasseres og ofte interneres. Sensuren av nyhetsorganisasjoner og sosiale medier er blitt kraftig skjerpet. Det slås hardt ned på religionsutøvelse som ikke kontrolleres av staten.

Da Nobelkomiteen i 2010 bestemte at Liu Xiaobo skulle få årets fredspris var begrunnelsen hans lange og ikke-voldelige kamp for sentrale menneskerettigheter i Kina. Komiteen fastslo at det er en nær sammenheng mellom menneskerettigheter og fred.

For snart 30 år siden deltok Liu Xiaobo i massedemonstrasjonene på Den himmelske freds plass i 1989. Liu ble fengslet i to år og fratatt sin universitetsstilling. I 1996 ble han dømt til straffarbeid i tre år. Charter 08 tok blant annet til orde for et uavhengig rettsvesen og ytringsfrihet i Kina. For dette har Liu måttet sone åtte år, før han nå er blitt prøveløslatt.

<p>SYMBOL: Fredsprisvinner Liu Xiaobo er det fremste symbol på kampen for menneskerettigheter i Kina, skriver Per Olav Ødegaard. Her fra en protest mot kinesiske myndigheter i Hong Kong i desember.</p>

SYMBOL: Fredsprisvinner Liu Xiaobo er det fremste symbol på kampen for menneskerettigheter i Kina, skriver Per Olav Ødegaard. Her fra en protest mot kinesiske myndigheter i Hong Kong i desember.

Foto: Tyrone Siu, Reuters

Kinesiske myndigheter har forsøkt å kneble Liu ved trakassering, undertrykkelse og langvarig isolasjon i fengselsceller.

Men Liu Xiaobo er ikke blitt glemt. Han fikk Nobels fredspris fordi han fremstår som det fremste symbol på kampen for grunnleggende menneskerettigheter i Kina.

Nobelkomiteen gjorde et godt valg den gang. At Kina valgte å straffe Norge hardt med å bryte diplomatiske bånd i mange år avslører denne stormaktens reaksjonsmønster. Kritikk tåles ikke og må straffes. Norge har gått forsiktig i dørene etter at forholdet til Kina ble normalisert.

Les også: Disse avtalene signerer Norge

Men det er grunnleggende unormalt hvis Norge skal avstå fra å ta opp menneskerettigheter av frykt for kinesiske reaksjoner. Det er ikke mindre grunn til å ta opp slike tema i dag enn det var da Liu fikk sin dom.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger