Hovedinnhold

Likestillingens mor er død

Sønnen hennes ble statsminister. Men Karin Stoltenberg har forandet Norge mer enn det han har gjort.

«Jeg sender henne en takknemlig tanke hver gang jeg leverer barnet en god, trygg og billig barnehage for å kaste meg inn i en berikende dag på jobben som en del av det store samfunnshjulet», skriver en venninne på sms til meg i dag.

Alle kvinner og menn som i dag leverte barnet sitt i barnehagen, eller sto opp til en ny morgen i fødselspermisjon, kan takke Karin Stoltenberg.

Hun skapte norsk likestillingspolitikk. Oppdraget fikk hun av daværende forbruker- og administrasjonsminister Inger Louise Valle. «Du skal lage en familiepolitikk», sa ministeren til byråsjef Stoltenberg i 1972. «Hva er det?» spurte Karin. «Det vet jeg ikke, men jeg er overbevist om at vi trenger det», svarte Valle.

Systematisk og nøkternt gikk Karin Stoltenberg til arbeidet, som skapte en av de største samfunnsomveltningene i norgeshistorien. Fødselspermisjon og full barnehagedekning var to av de viktigste reformene.

Likestillingen førte også til en stor velstandsøkning i Norge. Øknomiprofessor Victor Norman fremhever at det ikke er oljen som har gjort Norge rik, men kvinners deltakelse på arbeidsmarkedet.

Karin Stoltenbeg var også en av pionerene bak loven om partnerskap.

For noen måneder siden snakket jeg med henne om surrogati. «Det som skjer i fattige land som India, kan vi stoppe. Men den lovregulerte delen i USA tror jeg ikke vi kan få stanset. Det mennesker ønsker seg må samfunnet legge til rette for. Da er det bedre at vi lovregulerer det skikkelig», sa hun.

Svaret hennes forteller alt om hennes tilnæring til politikk: Den skulle styres av menneskenes ønsker, muligheter og behov - ikke av moralisme.

Karin var sky. Som ung ønsket hun å leve et tilbaketrukket liv i et akademisk miljø. Gode venner på besøk og en konsert i ny og ne. Karin Heiberg giftet seg og flyttet til Canada der hun startet på en doktorgrad i genetikk.

«Men så kom denne virvelvinden av en mann», har hun fortalt om møtet med Thorvald Stoltenberg.

De hadde kjent hverandre fra gymnastiden, og klarte ikke å glemme hverandre. Da de møttes på nytt brukte de 24 timer på å finne ut at de ville gifte seg med hverandre.

Både Karin og Thorvald hadde karrierer med mye reising - og tre barn. Løsningen ble å ansette en hushjelp og barnepasser. I perioder lønte det seg knapt for dem å være utearbeidende begge to.

Karin hadde noe diskret bohemisk over seg som man i Norge bare finner blant de finere familiene på Oslos vestkant.

I de årene hun bodde i Canada ble hun kjent med musikeren og poeten Leonard Cohen, som var en venn av mannen hennes. Cohen og Karin utviklet et nært vennskap og i bokhyllen hos familien Stoltenberg står flere av Cohens tidlige diktsamlinger med personlige dedikasjoner til henne.

Karin Stoltenberg var kvinne av sin tid. Familien bodde en periode i San Fransisco og ble preget av datidens flower power.
I 1976 stilte Karin og Thorvald opp til et intervju i Dagbladets serie om samliv. Temaet var det stigende antallet skilsmisser og likestillingen fikk skylden for normoppløsningen. Journalisten spurte: «Dere er begge ute og reiser mye (...) har dere inngått en avtaler når det gjelder sidesprang»? Karin svarte: «Det seksuelle er viktig for ekteskapet og trofasthet er fint, men det må være et skrøpelig ekteskap som først og fremst tuftes på en tvungen seksuell trofasthet. Det er andre sider ved ekteskapet som er viktigere».

«Karin brøt etiketten - men med stil», het det i en overskrift i Dagbladet i 1981. Anledningen var en gallamiddag for dronning Elizabeth av England. På den tiden var Thorvald forsvarsminister.

I artikkelen sto det «..her skulle det være galla. Men ikke for det, fru forsvarsministerns meget enkle bomullskjole var et vakkert skue. Og sannelig kledde hun også å gå i lave sko. Skjønt sko. Sandaler var det Thorvalds kone som snarest hadde stukket bena nedi», skrev journalisten.

Karin ble rasende. Kjolen var sydd av et brokadestoff hun hadde kjøpt i utlandet. Men det journalisten hadde grunn til å kritisere, var det han ikke oppdaget: Til håndveske hadde Karin Ninis penal med påskriften «I love Mick Jagger».

Selv om hun var en kvinne av sin tid, identifiserte hun seg aldri med feministene. «Jeg var helt fremmed for den holdning som ga seg uttrykk i at man kastet BH-en og hatet menn.»

8. mars arrangerte jeg sammen med Anne Lindmo og Helle Vaagland en fest med 200 kvinner. Overraskende for oss takket Karin Stoltenberg ja på flekken da vi ba henne om å komme for å motta den takken og rosen hun fortjener. Det siste året satte hun endelig pris på å bli sett for den innsatsen hun gjorde for det norske samfunnet. Hun stilte blant annet også opp i en radiodokumentar om seg selv i NRK tidligere i år.

Karin Stoltenberg kalte seg selv aldri feminist, men hun var en av de største og viktigste feministene blant oss.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer