Hovedinnhold

Et dannet, kvinnelig raseri

En toppleder som styrer tiden sin selv og har hjelp både hjemme og på jobb, har det lettere enn en dårlig betalt hjelpepleier med turnus på jobben og småbarn i barnehagen. Så hvorfor er det menn som får nesten alle toppjobbene?

Denne saken handler om:

Selvfølgelig var det en mann som ble ny toppsjef i Gyldendal norsk forlag. På tross av at bokbransjen er kvinnedominert på nesten alle nivåer, ble det ingen kvinnelig toppsjef denne gangen heller. Alle de store forlagene har en mann som konsernsjef.

Gyldendals styreleder, Erik Must, påstår at det ikke finnes mange nok kvinner med erfaring. Det er tull. Den egentlige forklaringen finner vi antagelig i resten av det Must sa:

- Det medfører en relativt tøff belastning å være toppleder. Personlig – jeg sier det mange ganger til min kone: At jeg ikke hadde fått til det jeg har fått til i livet hvis ikke du hadde backet meg og vi hadde fått en arbeidsdeling som hadde tillatt meg å gjøre det jeg gjør, sa Must til NRK.

Jeg hørte en gang om en kvinne som fikk en mannlig toppsjef til bords i et middagsselskap. Han sa det samme som Must; at uten arbeidsdelingen hjemme, med en kone som støttet opp om hans arbeid, hadde det ikke vært mulig for ham å nå så langt. Hvorpå borddamen hans snudde seg mot ham, så ham i øynene og sa:

- Neste gang synes jeg du skal skaffe deg en jobb du kan klare selv!

Sigve Brekke

Nå er det i ferd med å vokse frem et dannet raseri blant noen av Norges mektigste kvinner. Land som Rwanda og Nicaragua har flere kvinner i lederstillinger enn Norge. I løpet av kort tid har delvis statseide Telenor, Statoil og Yara fått nye toppsjefer. Alle tre er menn.

Kvinneopprøret begynte etter utnevnelsen av Sigve Brekke som ny Telenor-toppsjef. Det er bred enighet om at Brekke er en bra mann. Men det er ikke poenget her. Det er det store bildet som er helt skjevt. Det påfallende er at det tilsynelatende alltid finnes en unnskyldning for å velge en mann.

LES SKARTVEITs KOMMENTAR: Udugelige menn - og dyktige kvinner

I store olje – og teknologiselskaper skylder de ofte på at dette er mannsdominerte bransjer, og at det derfor er vanskelig å rekruttere kvinner oppover i systemet. Men dette argumentet kan snus. De kvinnene som velger å gå inn i slike mannsdominerte bransjer, er antagelig flinkere enn mange av mennene som har havnet der fordi de har tatt mer tradisjonelle valg.

Disse kvinnene må oppdages. Vi vet at kvinnelige ledere vurderes annerledes enn menn. En undersøkelse blant studenter ved Markedshøyskolen nylig avslørte at studentene der vurderte to lederprofiler helt ulikt. Den eneste forskjellen på profilene var at den ene hadde et kvinnenavn, den andre et mannsnavn. Mens mannen ble ansett som handlekraftig, stødig, levende opptatt av jobben, ble kvinnen sett på som en kald, dårlig leder, og en dårlig mor.

Kjønnsfilter

Det finnes altså et kjønnsfilter, selv hos de unge. Det betyr at vi må få en annen bevissthet blant dem som skal ansette ledere. Den bevisstheten er det mange som ikke har.

Som Telenors styreleder, Svein Aaser. Han er en av de mektige bakspillerne i norsk næringsliv, med formelle verv og uformelle nettverk som gjør at få våger å legge seg ut med ham. Ledere jeg har diskutert med omtaler Aaser som en mann som hverken har vilje eller evne til å løfte frem kvinner.

Flere av dem jeg har snakket med, tror ikke på at Aaser virkelig har lett etter kvinnelige alternativer til Brekke i Telenor. Det er dette som gjør mange kvinner rasende – at Aaser etter alt å dømme ikke en gang har prøvd. I likhet med alt for mange andre styreledere når topposisjonene i norsk næringsliv skal besettes.

LES OGSÅ VGs LEDER: Gutta boys styrer på

Det er selvsagt ikke synd på kvinner som ikke blir konsernsjefer. Ingen har rett til å bli toppleder. Men vi lever i et land der alle mennesker skal ha samme mulighet til å nå toppen, uansett kjønn, religion eller hudfarge. Samtidig er dette også økonomisk smart. Mangfold er viktig. Tenk hva det blendahvite middelaldrende mannlige ledersjiktet går glipp av, både når det gjelder ulike perspektiver og ulike erfaringer.

Stort ansvar – høyt arbeidspress

Noen sier at kvinner ikke er så dumme at de velger et liv som toppleder. Det er nedlatende og tåpelig sagt. Jeg snakket en gang med en kvinnelig administrerende direktør som sa at småbarnsmødre bør skaffe seg lederjobber på høyt nivå – nettopp fordi de ofte får bedre kontroll med sin egen tid. Det er mellomlederne som sliter seg ut, sa hun, fordi de hele tiden må forholde seg til andres tidsplaner. Gode toppledere delegerer. De andre sliter seg ut, enten de er menn eller kvinner.

Jeg tror de færreste mennesker, enten det er menn eller kvinner, drømmer om å bli konsernsjef i Statoil eller Telenor. Det er snakk om spesielt krevende jobber, med stort ansvar og et usedvanlig høyt arbeidspress. Men det er ingen grunn til at det bare skal være menn blant dem som ønsker å gå den veien.

Vi har en kvinne som statsminister, og en kvinne som finansminister. I politikken har kvinnene kommet til topps. Det har ikke skjedd uten kamp. I dag er det umulig å komme ut på Slottsbakken med en regjering der det er mindre enn 40 prosent kvinner.

Tiden renner ut

Så hvorfor har ikke det samme skjedd i næringslivet? Særlig nå, som kvinnene omsider har rykket inn i styrerommene? Jeg tror dessverre det kan ha sammenheng med at mange av disse styremedlemmene er dannede, litt konservative kvinner som har vært redde for å få feministstemplet i pannen. Derfor kan det hende at de har spilt med melodien der de er, at de har latt menn som Svein Aaser og Erik Must sette tonen når nye toppsjefer skulle rekrutteres.

Men nå er mange av dem sinte. På sitt dannede vis. Det kan være godt nytt for norsk næringsliv. Og dårlig nytt for Svein Aaser og hans likesinnede. Jeg tror tiden til disse mennene er i ferd med å renne ut.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger