Hovedinnhold

Maten vår: Oppgjørets time ble stoppet

<p> KUVENDING: – Alt i alt har Venstres kuvending bidratt til at Stortinget samlet tar et steg i feil retning. Akkurat nå er utviklingen av landbruket gått i stå, skriver Yngve Ekern. </p>

 KUVENDING: – Alt i alt har Venstres kuvending bidratt til at Stortinget samlet tar et steg i feil retning. Akkurat nå er utviklingen av landbruket gått i stå, skriver Yngve Ekern. 

Foto: Krister Sørbø, VG
Stortingets næringskomite, med Venstre som vippepunkt, sender en matpakke med tørr ost og få kroner tilbake til de forhandlende parter i landbruksoppgjøret.

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

YNGVE EKERN, matjournalist og forfatter. 

Sjelden har det vært mer politisk kaos rundt norsk matproduksjon. Og aldri har folk brydd seg mer om maten vår. Nå ligger det an til at vi velgere må ta oppvasken.

Noen politikere har vansker med å forstå at stadig flere av oss er opptatt av hvor maten kommer fra og hvordan den blir til. Vi vil være med og påvirke innholdet i vår felles matboks, også kjent som landbruket.

Nå ser det ut til at særlig Venstre må ha dette inn med teskje.

Denne uken setter Stortinget en endelig strek for årets landbruksoppgjør. Det skjer ikke slik våre folkevalgte skulle ha ordnet opp, altså i plenum i selveste Stortingssalen. Stortingets næringskomite, med Venstre som vippepunkt, sender heller en matpakke med tørr ost og få kroner tilbake til de forhandlende parter. 

Se også: Venstre vil gi bøndene 625 millioner

Venstre svikter bøndene

<p>YNGVE EKERN.</p>

YNGVE EKERN.

Foto: PRIVAT

Siste nytt i det såkalte oppgjøret, et basketak som i ukevis nesten har gått på nevene løs, er at Venstre har gjort helomvending og svikter bøndenes kamp for et levedyktig landbruk - med en anstendig lønn som gjør at kommende generasjoner også vil påta seg å sørge for at vi får trygg og kortreist mat.

Det vakte oppsikt at Venstre og Krf, altså regjeringens støttepartier, først ikke ville støtte Frp-landbruksministerens tilbud til bøndene. De sa de ville følge de andre opposisjonspartienes ønske om en real håndsrekning til dem som produserer maten vår. Og ikke minst sikre landbruk i hele landet.

Enda mer oppsikt, også i betydelige Venstre-kretser, vakte det da Venstres øverste ledelse på tampen av siste uke valgte å være «ansvarlig» og støtte regjeringens kurs i oppgjøret med en stusselig og symbolsk økning av landbruksbudsjettet. KrF er fremdeles med på opposisjonens alternativ til landbruksoppgjør. Gudskjelov, som man vel kan si.

Nå er det altså blitt slik at Stortinget, etter behandlingen i næringskomiteen, vil sende hele oppgjøret tilbake til forhandlingsbordet med bondeorganisasjonene på den ene siden og Landbruksdepartementet på den andre. Men der er det i virkeligheten ikke mer å forhandle om.

Les også: Jordbruksforhandlingene på Stortinget brøt sammen

Velgere blir ikke hørt

Vi tar tallene: Bondeorganisasjonene krevde i utgangspunktet 1,4 milliarder kroner. Ikke bare for å tette en ganske så stor forskjell mellom det bønder og de fleste andre av oss tjener, men også for å sikre landbruk i utkantstrøk.

Staten, ved landbruksdepartementet, tilbød 410 millioner. Opposisjonen, som jo er Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, gikk inn for en ramme på 790 millioner.

Nå som Venstre har forlatt det felles alternativet fra opposisjonen blir det partiets bud på 625 millioner som går gjennom.

Når matproduksjonen fredag står på dagsorden i Stortinget vil vi matglade velgere ikke bli hørt. Hele debatten stopper ved Regjeringens og Venstres bud.

At Stortinget tradisjonelt bare støtter den sittende regjeringens bud etter brudd i forhandlingene, begrunnes med at om politikerne hele tiden skal overprøve resultatet av selve forhandlingene, så vil det uthule de samme forhandlingenes legitimitet på sikt.

Det hører med i regnestykket at vi aldri før har brukt så lite penger på støtten til landbruk i vårt karrige land som de siste årene. Ca. regnet blar vi opp 14 milliarder i året.

Les mer: Akevitt-opprør mot regjeringen 

14 milliarder er omtrent det samme som vi forbrukere - som også er skattebetalere, og altså velgere - bruker på svenskehandel. Vi går ikke konk av dette. På 1980-tallet støttet vi matproduksjonen med rundt 5 prosent av statsbudsjettet. Nå satser vi mer på import, og andelen støtte er nede i én prosent.

Det hører også med at tiden da landbruksforhandlingene ble holdt bak lukkede fjøsdører nå bør være over. For vi er mange - forbrukere og velgere - som faktisk bryr oss.

Utviklingen har gått i stå

Det som gjør årets forhandlinger om hvordan vi i fremtiden skal sikre oss nok og tryggest mulig mat ekstra pikant, er at like før forhandlingene startet så kom det en såkalt stortingsmelding.

En stortingsmelding er kort fortalt et påbud fra Stortingets samlede politikere om hvordan Regjeringen på sikt skal sikre det som er folkemeningens syn på en sak.

I dette tilfellet instruerte altså våre folkevalgte at den borgerlige regjeringen, samt et eventuelt kommende og nytt regjeringssamarbeid, først og fremst skal sørge for dette: Målet er ikke lenger som landbruksminister Jon Georg Dale ville det skulle være, å by oss billigst mulig mat, men å sikre et sunt landbruk i hele landet. Dessuten skal bøndenes inntekt opp på et vanlig nivå.

Andre ønskede endringer er større satsning på beitedyr, som faktisk kan utnytte seg av norske ressurser, altså spise gress. Stortingsmeldingen ville motvirke nedlegging av enda flere gårder i vanskeligliggende utkanstrøk, med flyt av mer ensrettet matpproduksjon i det sentrale østlandet. Dette, og for eksempel økt vilje til mer selvforsyning, er andre ting vi matinteressserte ønsker.

Alt i alt har Venstres kuvending bidratt til at Stortinget samlet tar et steg i feil retning. Akkurat nå er utviklingen av landbruket gått i stå. Det skjer ikke noe før «kua kommer hjem», men det kan skje på brutalt vis like etter sommeren. Spørsmålet nå er nemlig om Venstre, og regjeringspartiene Høyre og Frp, høster som de har sådd i høstens stortingsvalg.

Da kan vi velgere gjøre valget for dem, og sette inn en regjering som sikrer et fremtidsrettet og mest mulig frodig norsk landbruk. 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger