Hovedinnhold

VG mener:

Høyt spill av bøndene

<p><b>BRUDD:</b> Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (f.h.), Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, og Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, under en pressekonferanse om bruddet i forhandlingene om jordbruksoppgjøret i Landbruks- og matdepartementet i Oslo.</p>

BRUDD: Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (f.h.), Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag, og Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, under en pressekonferanse om bruddet i forhandlingene om jordbruksoppgjøret i Landbruks- og matdepartementet i Oslo.

Foto: Vegard Wivestad Grøtt, NTB scanpix
Bondeorganisasjonenes aksjoner kan slå tilbake på dem selv.
Meninger
"... når det mest forutsigelige begynner å bli at oppgjøret er noe som skal forhandles frem i Stortinget, er partene ikke bare på jordet, men på feil jorde.

Etter bruddet i jordbruksforhandlingene 16. mai blir det nå opp til Stortinget å lande årets oppgjør. 16. juni skal landets folkevalgte drøfte målprisen på havre, fastsette tilskuddet til melkebønder og vurdere vilkårene for avlingsskadetrygd. 

Vi har stor forståelse for kompleksiteten i landbruksstøtten og næringens behov for forutsigbarhet. Men når det mest forutsigelige begynner å bli at oppgjøret er noe som skal forhandles frem i Stortinget, er partene ikke bare på jordet, men på feil jorde.

Bakgrunn: Brudd i jordbruksforhandlingene

Lenge ble det sagt at de årlige jordbruksforhandlingene var så kompliserte at bare Vårherre og Per Harald Grue forsto dem. Grue var inntil 2009 øverste embetsmann i Landbruksdepartementet og statens forhandlingsleder gjennom 29 jordbruksoppgjør. Uansett hvilket parti som hadde landbruksministeren, sto departementsråden last og brast ved statens tilbud og forsvarte like naturlig det endelige resultat. 

At Grue nå blander seg inn i oppgjøret som et shakespeareiansk Hamlet-spøkelse og kaller deler av departementets fremstilling av kutt som «uetterrettelig», er beskrivende for den nye situasjonen der brudd, støy og jordbruksforhandlinger i Stortinget er den nye normalen.

Årets oppgjør er krevende av flere årsaker enn at det hjemsøkes av Per Harald Grue. Ikke minst for jordbruksorganisasjonene som må godtgjøre hvorfor statens tilbud er så eventyrlig dårlig når det har en høyere ramme enn sluttresultatet som Norges Bondelag akseptere i fjor og året før. Samtidig har regjeringen en pedagogisk utfordring med å forklare hvorfor Stortingets vedtatte mål for norsk landbruk ikke skal være retningsgivende likevel.

Vi trenger et godt norsk landbruk. Vi trenger at det dyrkes, forvaltes og foredles i hele landet. Vi trenger dyktige, dedikerte bønder og vi trenger en lønnsom næring som kan sørge for god mattrygghet og sikre leveranser til hele Norge. Polariserte fronter og partipolitisk spillfekteri bidrar ikke til dette.

Det er bred folkelig oppslutning om hovedlinjene i norsk landbrukspolitikk, herunder behovet for subsidier av deler av næringen. Jordbruket selv bør ha all mulig interesse av å opprettholde forhandlingsinstituttet. 

En strategi som forutsetter brudd for å kunne reforhandle statens tilbud i Stortinget, kan gi kortsiktig gevinst, men vil være begynnelsen på slutten for denne ordningen.

Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook!

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger