Hovedinnhold

Kronikk: Oppgjør med helsemytene

FULLT: Belegget ved norske sykehus er 93 prosent, mens OECD-snittet er 78 prosent. - Vi må prioritere i helesevesenet, men viktigst er at helsetjenesten prioriteres, skriver Lise Askvik. Foto: KRISTIAN HELGESEN.
FULLT: Belegget ved norske sykehus er 93 prosent, mens OECD-snittet er 78 prosent. - Vi må prioritere i helesevesenet, men viktigst er at helsetjenesten prioriteres, skriver Lise Askvik. Foto: KRISTIAN HELGESEN.
I 1998 hadde Norge et helsevesen i toppsjiktet. Slik er det ikke lenger, og forskjellene er enorme. Vi må ta et oppgjør med skjønnmalingen.

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

LISE ASKVIK, journalist og forfatter. Programleder i P4.

Utviklingen i norsk helsevesen skremmer, men hvis vi skal forbedre oss må vi våge å se.

Som pasientforkjemper hører jeg fra hundrevis av helseansatte som støtter våre krav om en verdig behandling.

De fortviler over en omsorgssektor i forfall, der sparekravet ofte kommer før pasientenes behov.

Mytene lever

Lise Askvik.
Lise Askvik.

Flere sier opp i avmakt. Sinte, feilbehandlede og opprørte pasienter og pårørende sender meg sine skrekkhistorier. Mange tror årsaken er dårlige leger og elendige sykehus, for helsefolket skåner pasientene for presset ovenfra. Pasientombud og Pasientskadeerstatningen har enorm pågang og aldri har staten måtte bøte på mer. Men mytene lever.

Myte 1: Norge bruker nest mest penger på helse i OECD, etter USA. Nei! Myten oppsto i 1999 da OECD publiserte tall for helseutgifter, og de norske beløpene kom ut som nest høyest.

SSB har innrømmet at disse, og påfølgende års tall, var misvisende av to årsaker; landene definerer helseutgiftene ulikt, og de var ikke justert norsk lønnsnivå.

Granskinger viser at våre helseutgifter kun ligger på snittet i Vest-Europa, etter Østerrike, og ca. 20 prosent under de som bruker mest; Sveits og Nederland. Tallene viser også at Norge har økt helseutgiftene minst de siste ti årene, kontrollert for lønnsvekst. I de årene vi har tjent mest har altså politikerne kuttet i helse.

Så hvem kom rikdommen til gode?

Lengst ventetid

Av 12000 nye helsestillinger fra 2004 er hele 6000 administrative. Tenk hva vi kunne fått av pasientpleie! Norge sakker etter også i volumet av helsetjenester.

Finansieringsevnen er høy, men viljen så lav at vi har ca. 270000 behandlinger i kø. Det EU-finansierte Health Powerhouse konkluderte i Euro Health Consumer Index for 2012 at Norge har verdens lengste ventetid i spesialhelsetjenesten.

Må investere nå

Myte 2: Vi må kutte helsebudsjettene. Tvert imot, vi må investere nå. Sykebygg forfaller, barneavdelinger legges ned, IT henger etter, Radiumhospitalet har Europas eldste strålemaskiner, utgått for fem år siden.

Premature blir overlatt til ufaglærte, syke eldre må dø alene fordi sykehjem ikke tar seg råd til pleie.

Sykehus sender syke til kommunen for å slippe å betale flere liggedøgn. Kirurger må sy med billigtråd så operasjonssår har revnet.

Hjelpepleiere, sekretærer, renholdere og kokker blir spareoppsagt så leger og pleiere må tømme søppel, vaske og gjøre alt selv. Slik faller produktiviteten. Estimater viser et etterslep på nesten 170 mrd.; så mye mangler Norge på et helsevesen i verdenstoppen.

Prioriteringer

Myte 3: Vi må prioritere i helsetjenesten. Jo da, men viktigst nå er at helsetjenesten prioriteres. I dag lider mange unødig, og de svake mest; eldre, demente, kronikere, folk med kreftspredning og udiagnostiserte (borrelia, el-følsom m fl).

I september bør Prioriteringsutvalget vise hva vi må prioritere opp, ikke ned.

Om helsesektoren vil spare så lær av OUS-skandalen: den skulle gi 900 mill kr. i overskudd, hittil er tapet 3 mrd.! Så stopp sammenslåing i Innlandet og Vestre Viken.

Færrest sykesenger

Flere myter må dø: Norge er ikke best i overlevelse etter bryst-, lunge-, eggstokk-, tykk- eller endetarmskreft. Vi ligger på snittet ved siste kvalitetssikrede tall.

Ei heller vårt Kreftregister er like godt finansiert som i nabolandene. Dessuten: OECD dokumenterer at Norge og Tyrkia har færrest sykesenger med kun 2,1 senger per 1000 innbyggere.

Allerede i 2001 advarte Helsetilsynet at Norge manglet sengeplasser, da var tallet 3,1!

Norske og tyrkiske pasienter blir skrevet først ut, i snitt etter 4,5 døgn. Finske pasienter får 11,3 døgns omsorg og SINTEF bekrefter at finske sykehus er mer effektive. Belegget ved norske sykehus er 93 prosent, mens OECD-snittet er 78 prosent.

En pandemi nå vil blottlegge en kynisk og farlig, norsk helsesparing.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger