Hovedinnhold

Kronikk: Jeg, den hjelpsomme (skurken)

<p>Mohsan Raja på vakt hos flyktningene utenfor PU på Tøyen i Oslo. Foto:TROND SOLBERG/VG</p>

Mohsan Raja på vakt hos flyktningene utenfor PU på Tøyen i Oslo. Foto:TROND SOLBERG/VG

Foto: Trond Solberg, VG
Nattvaktene på PU var med på å skape forandring for flyktningene i Norge, noe jeg er veldig stolt av. Det er det jeg fikk prisen for, og kun det!

Av Mohsan Raja, vinner av Aftenpostens pris Årets osloborger

Først og fremst vil jeg takke alle som stemte meg frem som Åres osloborger 2015. Prisen tilhører Nattevaktene på Tøyen PU og oslofolk som stilte opp på kort varsel med mat, drikke, klær og pledd. De gjorde en fabelaktig jobb under flyktningkrisen i Norge, da myndighetene sviktet på det groveste. De sørget for at flyktningene fikk en varm velkomst mens de fleste lå og sov. Vi hadde vakthold fra 19 til 03 hver natt, hver eneste ukedag, etter hvert også dagtid. I 87 dager samlet frivillige seg foran PU på Tøyen. Det var frivillige med all slags bakgrunn. De som kom, kunne ikke la være å komme tilbake. Situasjonene utenfor PU gjorde et sterkt inntrykk. Innsatsen til Nattvaktene var med på å skape forandring for flyktningene i Norge, noe jeg er veldig stolt av. Det er det jeg fikk prisen for, og kun det! Det var en anerkjennelse av vårt arbeid med flyktningene, og det var en pris som var velfortjent. Det var også en anerkjennelse for meg, at jeg som en ung mann har utviklet meg til noe bedre og kjempet mot en fortid og for en bedre fremtid for meg selv og mine barn.

Mohsan Raja: – Jeg har beklaget. Nå vil jeg komme meg videre.

Mer mørke enn lys

Tittelen har kostet meg søvnløse netter og stress. Vantro måtte jeg se høyst private opplysninger om meg som ikke hadde noe å gjøre med prisen bli uttømt i medier i inn- og utland. Mange vil kanskje mene at min fortid har innhentet meg på den styggeste måten. Jeg har i sosiale og tradisjonelle medier, og i direkte møte med folk denne uken, merket at osloborgere ikke bare er inkluderende, rause og tilgivende. Kanskje har jeg meg selv å skylde. Kanskje jeg har vært uklar. Flere temaer har skapt sinne og misnøye rundt meg som person. I dette innlegget vil jeg prøve å forklare hva jeg har ment.

Som minoritetsungdom fra Groruddalen har jeg flere ganger blitt utsatt for fordommer og utstøtelse. Som ung var jeg usikker, og hadde et behov for å vise at jeg var kul og veldig sterk. Et bilde av meg som har gått rundt, viser at jeg poserte som Al Pacino fra Gudfaren. At jeg holder en pistol gjør meg ikke til en hardbarka kriminell. Det var "kult" da bildet ble tatt. I dag blir jeg fremstilt som ekstremist og kriminell, noe jeg absolutt ikke er. Jeg har vært åpen om min fortid og sagt at den er noe jeg ikke er stolt over. Jeg har vist at jeg har forandret meg ved å vende ryggen til kriminalitet.

Fabian Stang om vinneren: Skremmende holdninger

Etter å ha forklart meg, ønsker også jeg å stille noen spørsmål tilbake. Er det slik at vi som samfunn skal vende ryggen til dem som har kommet ut av et kriminelt miljø? Det er i alle fall det som har skjedd med meg den siste uken. Istedenfor å se det gode og løfte frem at folk som har vært på den andre siden av loven kan vende tilbake på rett spor, ble jeg sablet ned. Er det ikke plass til at man kan skjerpe seg? Er det meningen at alle skal være født perfekte og vokse opp i perfekte omgivelser, og ligne en vanlig A4 nordmann, samtidig som vi skal feire mangfoldet? Det er mange som har vært på kant med loven i sine yngre år. Vi som medmennesker må være åpne for å tilgi, og gi rom for forklaring dersom det er noen misforståelser.

Årets Osloborger: – Vurderer å gi fra meg prisen

<p>Mohsan Raja (30) fikk prisen overlevert av Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen. Prisen er et portrett av Aftenpostens tegner Inge Grødum. FOTO: Monica Strømdahl, Aftenposten</p>

Mohsan Raja (30) fikk prisen overlevert av Aftenpostens sjefredaktør Espen Egil Hansen. Prisen er et portrett av Aftenpostens tegner Inge Grødum. FOTO: Monica Strømdahl, Aftenposten

Homofili, religion og min mening

Ifølge kristendommen, jødedommen og islam er homofili en synd. Synd er et teologisk konsept som er relatert til den religiøse ideen om straff og belønning i livet etter døden, der Gud skal dømme menneskene.

Jeg har ikke prøvd å sammenligne homofile med drapsmenn. Jeg har brukt en analogi for å forklare og beskrive at det å drepe, drikke alkohol, selge narkotika ikke er forenlig med islam, og det samme gjelder homofili. Så har jeg gang på gang sagt at jeg respekterer alle mennesker uansett hvilken bakgrunn og legning de har. Det er nettopp det islam også lærer meg. Jeg bryr meg ikke om hva folk gjør, eller hvem de elsker. Det er opp til dem, og jeg har ikke noe rett til å dømme andre mennesker. Jeg har mange gode venner med en annen seksuell legning enn det tradisjonelle, og vi har også snakket sammen de siste dagene, som nettopp gode venner. For meg er det viktigste at folk har friheten til å velge. Dette har jeg forstått, spesielt etter at norsk offentlighet har forsøkt å frata meg min egen frihet til å tenke utenfor boksen. Frihet til å velge eller ikke velge livspartner, retten til å bestemme over sin egen kropp og seksualitet, retten til å tro eller falle fra tro, retten til å kle på seg eller kle av seg.

Les også: Årets Osloborger beholder prisen

Refugees Welcome to Norway / Kvinnesyn

Vårt samarbeid med Refugees Welcome To Norway (RWTN) har ikke vært som en dans på roser. Enhver som har erfaring med frivillig arbeid og/eller ledelse vet at samarbeidsklima kan påvirkes hvis ikke alle parter er enige om hvordan man skal jobbe. Jeg har hatt opphetede diskusjoner med kvinner og menn under arbeidet vårt. Selv i det pære etniske norske styre til RWTN oppsto det konflikter, og en av kvinnene trakk seg. Betyr det at det var kvinneundertrykkende holdninger i styret? Tilbake sitter jeg og lurer på om kortet «kvinneundertrykkende muslimsk mann» blir brukt, kun fordi jeg har hatt noen opphetede diskusjoner med noen kvinner?

Når det er sagt, erkjenner jeg at ordbruken min mot Shabana Rehman har vært av en art som kan fremstå som høyst kvinnediskriminerende. Jeg har fått utløp for sinne og irritasjon, det resulterte i ord som jeg i ettertid angrer veldig på. Samtidig er det viktig for meg å poengtere at min kommentar var kun rettet mot henne, og lenge før jeg mottok prisen som Osloborger hadde jeg allerede rettet en unnskyldning mot Rehman. Jeg forsto allerede da at min ordbruk var feil, og om min beklagelse har vært uklar, håper jeg at jeg er mer tydelig nå. Jeg vil også benytte muligheten til beklage overfor dem jeg har såret, krenket eller fornærmet. Jeg har ønsket å gjøre godt, og jeg ønsker å gjøre det enda bedre, men for det trenger jeg at Oslo viser at det er villig til å tilgi, inkludere og være åpen for at min annerledeshet ikke er farlig eller skadelig.

Les også: Aftenposten-redaktør lar Raja beholde prisen

Charlie Hebdo, mobbing og ytringsfrihet

Angrepet på Charlie Hebdo var brutalt og ekstremt. Jeg har hverken støttet det eller oppfordret andre til terror. Enhver oppegående person forstår at mobbing og krenkelse kan gi næring til ekstreme krefter. Og det er nettopp det jeg prøvde å si. Folk reagerer forskjellig på mobbing og trakassering. Skal vi bekjempe ekstremisme er vi nødt til å sette krenkende ytringer på dagsorden. La meg forklare dette med et eksempel fra vår hverdag: Dersom en medelev hadde tegnet stygge og provoserende tegninger av din mor eller far, og spredt det til alle på skolen, og ledelsen forsvarte din medelevs rett til å krenke dine foreldre, fordi skolen har ytringsfrihet, ville vi ha godtatt det? Eller ville vi sett på det som grov mobbing og krenkelse, og stilt mobberen til ansvar for dens handlinger? Barn som blir mobbet kan isolere seg, få lavere selvtillit, eller senere i livet ta hevn på en eller annen måte, mens for noen kan det har alvorlige konsekvenser i form av selvmord. Vi må ta problemet fra røttene for å få bukt med dette ekstremisme-viruset som får næring av slike ekstreme og mobbende ytringer.

Det å drepe er verre enn det å tegne. La det være klart. Men om man klarer å sette ting sammen, forklare, finne årsakssammenhenger, betyr det at man forsvarer terror?

Les også: Tidligere vinner reagerer på hetsen

9/11 Konspirasjonsteorier

Når jeg stiller meg kritisk til terrorangrepene i USA, er det ikke fordi jeg tror at verden er svart-hvit, at det er amerikanske myndigheter som står bak. Jeg har på lik linje som nyhetskanaler, og enkeltindivider retten og friheten (!) til å tenke kritisk! Selv NRK publiserte en sak i 2009 hvor de siterte den amerikanske professoren David Ray Griffin om at World Trade Center ble sprengt. At muslimer kapret flyene «er en myte», sa Griffin, som også foreleste på NTNU i Trondheim i 2009. I tillegg sier Niels Harrit, kjemiker ved Universitetet i København, at WTC bygningene ble sprengt. Michael More belyser også dette i sin verdenskjente dokumentar «Fahrenheit /11», som også ble vist på norske kinoer. Dette er altså ikke radikale muslimer fra gaten som sprer konspirasjonsteorier. Dette er mennesker som liker å tenke utenfor boksen, mennesker som liker å stille spørsmål.

Media

Jeg har møtt folk med forskjellige bakgrunn, seksuell legning, tro og verdisyn. Og den viktigste leksen jeg har tatt med meg er at vi mennesker er i bunn og grunn helt like. Men storsamfunnet og norske medier må gjerne stille seg spørsmålet hvilken verdighet og respekt de har vist for min ytringsfrihet?

Da jeg stilte hos Dagsrevyen hos NRK fikk jeg mildt sag gjennomgå av Fredrik Solvang. Han leste opp s tatusoppdateringen min om homofili. Han leste den opp innledningsvis men ignorerte bevisst å lese opp siste setning. Der sto det: «Ja vi skal respektere alle mennesker men vi kan ikke respektere deres handlinger». Dette var en avsluttende og konkluderende del. Hvorfor var det ikke i Solvangs interesse å lese opp hele statusoppdateringen for å vise frem en helhet?

Jeg synes det er tragisk at riksdekkende avis som Aftenposten synker meg ned i sølen! Den ene dagen gir de meg prisen for det arbeidet jeg og Nattevaktene har gjort, og dagen etter begynner de med heksejakt på min fortid. Jeg var hverken en offentlig person eller en samfunnsdebattant. Aftenposten trakk frem mitt rulleblad uten å tenke på hva slags konsekvenser det kan ha for min fremtid og mine sjanser i arbeidsmarkedet. Deretter ble jeg fremstilt som en ekstremist og kvinneundertrykker av alle medier. Nå står jeg uten arbeid og blir uglesett i det norske samfunnet. Må nok si at Osloborger prisen har kostet meg en del! Først gjør mediehuset en dårlig jobb, og så skal de brette ut mitt privatliv. Jeg håper at Osloborgere kan legge mer vekt på mine handlinger enn de statusoppdateringene mine skrevet i farta.

Les også: Noen å prøvde å manipulre Aftenpostens prisutdeling i fjor

Minoritetens «talsperson»

«- På vegne av minoritetsbefolkningen vil jeg si: Trekk denne prisen tilbake, selv om det er jul» sa Abid Raja til osloby.no den 21 desember 2015. Abid, du påtar deg en rolle som du ikke har fått tildelt. Dersom du absolutt mener at du representerer "oss" vil jeg gjerne vite når du fikk den tittelen og hvem den gruppen er som du representerer. Er det kun i din fantasiverden eller er det noe jeg har gått glipp av? Absolutt alle ikke-etniske nordmenn jeg kjenner tar avstand fra din løse påstand om å representere dem. Og ja, jeg kjenner ganske mange. Herved vil jeg på vegne av min omgangskrets i minoritetsbefolkningen si: Abid Raja, du representerer ikke oss. Du representerer kun deg selv.

Hege Storhaug og hatretorikken

Hege Storhaug jakter aktivt på historikken til muslimer som gjør noe positivt i samfunnet. Faten Mehdi al-Hussaini ble i 2014 hyllet over hele landet etter sitt engasjement og ledelse av et demonstrasjon mot IS-terroristene. Men ikke alle tåler at muslimer får god PR. Hege Storhaug knyttet Faten til ekstremisme, fordi Faten tilhører en moske som en eller annen gang inviterte en predikant Storhaug mener er ekstremist. Usman Rana ble kalt «gunda» på direktesendt TV, hvor hun senere i Dagbladet selv forklarte betydning av ordet, altså en «skitten person». Etter at jeg fikk Osloborger prisen, skrev Storhaug at «Jeg har fundamentalisme i hjertet». Vi erfarer at HRS drives av et hatsk og veldig muslimfiendtlig holdning, overvåket og styrt av Storhaug. Ikke bare forvrenger hun informasjon, hun feiltolker statistikk fra SSB og andre undersøkelser. Hun stilte opp i et amerikansk magasin sammen med fascisten «Fjordman». Til lesernes informasjon; Fjordman ønsker alle muslimer – kvinner og barn – tvangsdeportert fra Europa. Når hun blir konfrontert med dette av Jon Hustad på TV 2 svarer hun «Jeg har aldri vært interessert i han. Hvorfor skal vi sitte her og diskutere Fjordman?». Nettopp, Storhaug. Nå forstår du hvor absurd det er å knytte Faten med ekstremisme fordi hun er medlem i en moske som inviterte en predikant du har reaserchet på. Faten var kanskje heller ikke interessert i denne predikanten eller lest noe bøker skrevet av ham. Du, derimot, stiller opp med en fascist. Jeg håper du nå innser hvor tåpelig hatretorikken din er.

Reaksjoner jeg har fått

Jeg har fått mange kritiske og hatske meldinger og ikke minst trusler. Jeg har blitt beskyldt om det ene og det andre, men ikke en eneste melding hvor noen har spurt meg direkte om hva jeg mener. Det gjenspeiler hvor stor effekt media har og hva slags saueflokkmentalitet vi har som mennesker. Før man lager en konklusjon og dømmer noen for å være en hater ut fra en status vedkommende skrev på sin private profil, er mitt råd å spørre han eller hun direkte.

Og hvor er min frihet når majoritetssamfunnet fordømmer meg som en jødehater fordi mitt lidenskapelige engasjement for palestinernes lidelse munner ut i en aggressiv fordømmelse av Israel? Jeg har all verdens respekt for jøder. I Koranen er vi befalt til ikke å dømme folk bare fordi de tilhører en bestemt rase eller religion.

Mine handlinger

Jeg har tatt et oppgjør med min fortid, og nekter å være en samfunnstaper. Det er ikke først under flyktningskrisen jeg ble aktiv i samfunnet. Jeg har vært med å arrangere fakkeltog mot terrorisme, jeg var ansvarlig for vakthold under Fredsringen, jeg har arrangert flere kakesalg, vært bøssebærer for ulike prosjekter i u-land, og nylig har jeg vært på Lesvos for å hjelpe flyktninger.

Arbeidet med flyktningene har gjort en betydelig inntrykk på meg, jeg har fått håp for menneskeheten, og sett mennesker streve etter å få et varm måltid, klær og tak over hodet. Myndighetene var ikke forberedt, og frivillige hoppet inn for å håndtere krisen og gjorde det beste de kunne gjøre selv om de fleste ikke kjente hverandre. Jeg har forstått at det å stigmatisere, generalisere og sette mennesker opp mot hverandre betyr ingenting når det kommer til å hjelpe mennesker i nød. Jeg er takknemlig ovenfor disse flyktningene fordi de har gitt meg forståelse av menneskeheten. De har rørt meg. Jeg fortsetter med ønske og ambisjoner om å bevise meg som en verdig årets Osloborger 2015 – God jul og godt nytt år!

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger