Hovedinnhold

Terroreksperter i bevæpningsdebatten:

Kronikk: Hjelper politibevæpning mot terror?

<p><b>UBEVÆPNET:</b> – Det vi kan konstatere, er at Storbritannia, som står overfor en betydelig større terrortrussel enn Norge, og som har avdekket flere «Mumbai-plott» på eget territorium, har valgt ikke å bevæpne sitt vanlige politi, skriver kronikkforfatterne. </p><p/>

UBEVÆPNET: – Det vi kan konstatere, er at Storbritannia, som står overfor en betydelig større terrortrussel enn Norge, og som har avdekket flere «Mumbai-plott» på eget territorium, har valgt ikke å bevæpne sitt vanlige politi, skriver kronikkforfatterne. 

Foto: Kieran Doherty, Reuters

Væpnet gatepoliti har stoppet få angrep i Europa så langt, men trusselbildet er i endring. Flere våpen i gatene kan i beste fall bare begrense – neppe forhindre – terroren som truer Norge.

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

Thomas Hegghammer, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt

Anne Stenersen, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt

Petter Nesser, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt

Politiet bærer nå våpen i daglig tjeneste i en begrenset periode, og flere har tatt til orde for generell bevæpning av norsk politi med henvisning til den økte terrortrusselen. TERRA-prosjektet ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) utførte nylig en studie av angrepsmodus i jihadistiske terrorplott i Vest-Europa.

Den bringer to motstridende argumenter til bevæpningsdebatten. På den ene siden er det få historiske eksempler på at væpnet gatepoliti faktisk har stoppet terrorangrep. På den andre siden ser vi flere planer om skytemassakrer hvor det er tenkelig at væpnet politi kan ha en effekt.

Drept før politiet kommer

<p>Thomas Hegghammer.<br/></p>

Thomas Hegghammer.

Vår studie identifiserte 76 planlagte og utførte angrep fra 2001 fram til i dag hvor angrepsmodus er kjent. I de fleste hendelsene var overraskelsesmomentet for stort til at bevæpnet politi kunne gjort en forskjell.

55 av plottene involverte kun bomber – en aksjonsform som nesten per definisjon ikke kan stanses av vanlig politi med våpen. Fire av plottene involverte forgiftning, en type angrep som heller ikke kan avverges med pistol.

Fem av angrepene involverte kniv eller øks, og alle disse var attentater mot enkeltpersoner og var i praksis over da de første politibetjentene kom på stedet. Massedrapsterror med bladvåpen har så langt ikke forekommet i Europa; det eneste kjente tilfellet på verdensbasis er Kunming-angrepet i Kina i mars i år.

Tolv av angrepene involverte skytevåpen. Fire av disse var personrettede attentater som alle var eller ville vært over før væpnet politi kom til stedet. Vi står altså igjen med åtte dokumenterte jihadistplott som involverte skyting mot folkemengder. Det er formodentlig i slike scenarier at væpnet gatepoliti har størst betydning.

«Hit and run»

<p>Anne Stenersen.</p>

Anne Stenersen.

Tre av disse kom til utførelse: Arid Ukas angrep på amerikanske soldater på flyplassen i Frankfurt i 2011, Mohammed Merahs angrep på soldater og jødiske skolebarn i Sør-Frankrike i 2012, og Mehdi Nemmouches angrep på det jødiske museet i Brussel i 2014. Alle tre var imidlertid av typen «hit-and-run», hvor terroristen angrep et forhåndsutvalgt mål for så å forlate åstedet umiddelbart. Alle skjedde i land med generell politibevæpning, men det var ingen politifolk til stede til å trekke våpen.

Fem av de åtte planlagte våpenmassakrene kom aldri til utførelse, så her er det et åpent spørsmål om generell bevæpning hadde hjulpet. Mye avhenger av om angriperne så for seg et «hit-and-run» angrep eller et såkalt «Mumbai-angrep», hvor de skyter så mange som mulig inntil politiet kommer. I sistnevnte scenario er det mer sannsynlig at væpnet gatepoliti kan begrense skadeomfanget. Vi så nylig et klart eksempel i Canada på at våpen kan hjelpe: Da Michael Zehaf-Bibeau stormet det kanadiske parlamentet i Ottawa i september, ble han skutt av en væpnet politivakt før han rakk å angripe parlamentsmedlemmene.

Det er imidlertid ikke gitt at generell bevæpning hjelper mot alle «Mumbai-angrep». Det opprinnelige Mumbai-angrepet i 2008 ble ikke stoppet av væpnet gatepoliti; ei heller kunne blodbadet på Utøya i 2011 vært avverget med generell bevæpning. Mye tyder på at politiet må være på stedet når angrepet begynner for at bevæpningen skal ha effekt.

Flere Mumbai-angrep

<p>Petter Nesser.</p>

Petter Nesser.

Det som kompliserer bevæpningsdebatten, er at europeiske sikkerhetstjenester i senere tid har avslørt en rekke planer om «Mumbai-angrep» mot hoteller, avisredaksjoner og offentlige arrangementer. Dette er steder som i gitte scenarier kan nås raskere av gatepoliti enn av beredskapstroppen. Det er også en type angrep som har et særlig stort skadepotensial, og hvor fem minutter fra eller til kan utgjøre en stor forskjell målt i antall døde.

Det er også liten tvil om at en del attentater og hit-and-run aksjoner håndteres mer effektivt av bevæpnede førsterespondenter. Enkelte terrorister gjennomfører attentater for så å vente på politiet med ambisjon om å angripe dem. Væpnet politi har også stoppet mang en terrorist på rømmen. Det er mindre sikkert om slike situasjoner bør håndteres av vanlig politi, og om det utgjør en forskjell å ha våpen på hoften versus i bilen.

Dette situasjonsbildet reiser to spørsmål som vi akademikere ikke kan svare på. I hvor mange konkrete scenarier er det realistisk at væpnet gatepoliti kan og bør engasjere angriperen før beredskapstroppen gjør det? Og oppveier denne sikkerhetsgevinsten de mange ulempene ved generell bevæpning? Det første må besvares av politifaglige eksperter – det andre av politikere.

Det vi kan konstatere, er at Storbritannia, som står overfor en betydelig større terrortrussel enn Norge, og som har avdekket flere «Mumbai-plott» på eget territorium, har valgt ikke å bevæpne sitt vanlige politi. Britene har imidlertid flere væpnede innsatsstyrker og mer væpnet vakthold på strategiske punkter enn Norge har i dag.

Etterretning og vakthold først

Vi mener imidlertid at dagens trusselbilde gir god grunn til å vurdere væpnet vakthold på strategiske mål som for eksempel Stortinget og regjeringslokalene på Akershus festning. Kanskje bør også vakter ved andre utsatte mål ha lettere tilgang på våpen enn i dag.

Uansett må vi ikke glemme at vår beste beskyttelse mot terror ikke er pistolen, men god etterretning. Modige infiltratører og skarpe analytikere har avverget langt flere terrorangrep i Europa de siste årene enn bevæpnede politipatruljer. Flere våpen i gatene kan i beste fall bare begrense – neppe forhindre – terroren som truer Norge.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger