Hovedinnhold

Kronikk: Et massivt oppgjør med ekstremister

<p><b>OPPGJØR:</b> – Det er mange måter å ta til motmæle mot radikaliseringstendensene. Vi må ikke la våre tenåringer som er midt i identitetsdannelsen, stå alene når de utsettes for terrorideologer på nett og i nærmiljøet, skriver Navjot Sandhu i Minotenk. </p>

OPPGJØR: – Det er mange måter å ta til motmæle mot radikaliseringstendensene. Vi må ikke la våre tenåringer som er midt i identitetsdannelsen, stå alene når de utsettes for terrorideologer på nett og i nærmiljøet, skriver Navjot Sandhu i Minotenk. 

Tegning: Morten Mørland
I dag skaper vi historie ved å stå sammen i demonstrasjonstog mot ISIS og terror, initiert av helt vanlige muslimske ungdommer som hadde fått nok – ikke i islams navn. Når statsminister Erna Solberg holder appell, viser det at dette er noe vi står sammen om og det er et verdifullt signal.

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

Navjot Sandhu, styreleder i Minotenk.

De siste ukene har Norge vært vitne til til terrortrusler, støtteerklæringer til ISIS i Oslos gater og sist men ikke minst et 43 minutter langt intervju med Ubaydullah Hussain, talsperson for det såkalte «Profetens Ummah». Minotenk har blitt kontaktet av flere internasjonale tenketanker, som observerer det hele med omhu. For de siste ukene er et instrument for å måle hvor langt integreringen i Norge faktisk har kommet. Tidligere har minoritetene stått på sidelinjen og vært tilskuere i debatten om dem selv, men der har vi nå en helomvending. Nå tar norske muslimer et massivt oppgjør med ekstreme miljøer som heier på terror.

Engasjement og identitet

Engasjementet blant norskungdom med minoritetsbakgrunn har vært overveldende når det gjelder Israel/Palestina konflikten i sommer, men dekningen av dette i media har vært skuffende. Mens mainstream-ungdommen sitter på brygga og jobber hardt for den perfekte #sk14-selfien, markerer østkantungdom sin solidaritet til fred og rettferdighet for Palestina. De har et brennende engasjement for et undertrykket folk, og deltar aktivt i demokratiet med fredelige protester. De fortjener mye mer oppmerksomhet enn «Profetens Ummah», men slik fungerer ikke mediene.

Minotenk har gjennom et pågående dialogprosjekt om ekstremisme på videregående skoler i landet, møtt over 700 ungdommer. Det fortelles mange historier om stigmatisering. Om en trang norskidentiet. Om å ikke vite hvor man egentlig skal føle seg hjemme. Særlig unge muslimske menn snakker om følelsen av å være uønsket av samfunnet, om å bli mistenkeliggjort.

Teologiske argumenter er ikke nok Selv om jeg langt på vei er enig med Usman Rana i at sentrale lederskikkelser i «Profetens Ummah» må møtes med teologisk motbør, slik at de på ingen måte får sitte med definisjonsmakten på islam i Norge, er dette dessverre ikke nok i et forebyggende perspektiv. «Takfirisme», som referer til en praksis hvor muslimer erklærer andre muslimer for vantro/kafir, har som Rana påpeker vært terrorisme utførte av muslimer på andre muslimer over lenger tid. Takfiri-ideologien har i følge U.S Department of Homeland Security vært hyppig praktisert av Al-Qaida ledere og nå ISIS, og understreker at de største ofrene av moderne tids terrorisme er muslimer selv.

Nettbasert rekruttering av ungdom skjer gjennom helt andre triggerpunkt enn kun teologisk argumentasjon. Twitter og Snapchat blir brukt til å spre propaganda bilder. Det spilles på emosjoner, følelsen av å være marginalisert som minoritet i vesten, rotløshet, omsorgssvikt og noe så enkelt som å bli sett og hørt for første gang i sitt liv. For «Mariam» på 16 år som er omringet av Vestens definisjon på skjønnhet, og finner ingen «samfunnsaksepterte» forbilder å identifisere sitt eget speilbilde med når hun tar på seg hijaben.

«Omar» trenger å få vite at navnet hans ikke vil stoppe opp ansettelsesprosessen etter å ha slitt seg gjennom en lang utdanning, og at han ikke vil bli stoppet hyppig av politiet, kun fordi han i deres øyne assosieres med kriminelle.

Politisk ansvar

Under et møte med den muslimske interesseorganisasjonen MPAC-Muslim Public Affairs i Washington, fikk undertegnede et innblikk i hvordan hatretorikk fra sentrale politikere og mediaskikkelser i USA etter 9/11 hadde gjort stor skade på tilhørighetsfølelsen blant muslimske ungdom i USA.

MPAC mente at spesielt enkelte politikere hadde sviktet i å forstå sensitiviteten situasjonen krevde og viste til norske politikeres evne til å samle nasjonen ved å fokusere på det positive i en nasjonal krise etter 22/7. I sommer fikk vi på nytt kjenne på frykten når PST gikk ut med at terrortrusselen i Norge var blitt skjerpet og satte hele landet i full beredskap. Denne gangen var det informasjon om at personer med tilknytning til en ekstrem islamistisk gruppe I Syria kunne ha til hensikt å gjennomføre en terrorhandling i Norge. En slik melding krever en kunnskapsbasert dialog, og frontansiktene som har tørt å gå i ringen med Ubaydullah Hussains og hans like har gjort en prisverdig innsats. Dessverre kan jeg ikke si det samme om Frp, med Siv Jensen som på arrogant vis prøver å kuppe showet med å hevde at «Frp har advart mot dette lenge».

Som en del av sittende regjering og finansminister burde Jensen heller understreke viktigheten av en likeverdig og felles framtid for våre ungdom, hvor det jobbes med å utjevne de enorme sosioøkonomiske forskjellene. Fortsatt lever omlag 100 000 barn under fattigdomsgrensen, oppvekstvillkårne er ikke like, og heller ikke framtidsmulighetene. Dette er igjen en kjent faktor som er med på å segregere ungdom fra resten av samfunnet. Rekrutteringen til voldelige radikale grupper er avhengig av at flere av våre unge føler seg isolert.

Erna i ringen

Mange ungdom som Minotenk møter på skolene og på våre egne arrangmenter, ønsker å stå opp mot «Profetens Ummah» og deres ideologi. Men forståelig nok er ikke alle bekvemme med å ta på seg boksehanskene mot en motstander som forsvarer halshugging i beste sendetid.

Det er mange måter å ta til motmæle mot radikaliseringstendensene. Vi må ikke la våre tenåringer som er midt i identietsdannelsen, stå alene når de utsettes for terrorideologer på nett og i nærmiljøet. Dette er ikke et isolert muslimsk problem og selv om det er veldig positivt at muslimer tar oppgjør innad i miljøene, må det ikke bli en hvilepute for resten av samfunnet.

I dag skaper vi historie ved å stå sammen i demonstrasjonstog mot ISIS og terror, initiert av helt vanlige muslimske ungdommer som hadde fått nok – ikke i islams navn. Når statsminister Erna Solberg holder appell, viser det at dette er noe vi står sammen om og det er et verdifullt signal.

Men det viktigste av alt, spesielt for politikerne som deltar i dag: Dette er bare starten. En intensivert, langsiktig satsning er det eneste som kan slå knockout på ekstremismen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger