Hovedinnhold

Kronikk: Elefantsykehus på monsterlokk

<p><b>«CAMPUS OSLO:»</b> Slik ser det foreslåtte nye storsykehuset på Gaustad ut etter de planer Oslo universitetssykehus jobber etter. - Det haster med å komme i gang med realisering av ny og helhetlig plan for Oslo-sykehusene, skriver kronikkforfatteren.</p>

«CAMPUS OSLO:» Slik ser det foreslåtte nye storsykehuset på Gaustad ut etter de planer Oslo universitetssykehus jobber etter. - Det haster med å komme i gang med realisering av ny og helhetlig plan for Oslo-sykehusene, skriver kronikkforfatteren.

VGs Yngve Kvistad skriver (17/1) at Oslo universitetssykehus planlegger et elefantsykehus på Gaustad på et monsterlokk over ringveien. Jeg vil anbefale Kvistad å lese saken jeg la frem for sykehusets styre i desember 2014 basert på en omfattende høringsrunde og ekstern kvalitetssikring av vår idéfase-rapport.

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

Bjørn Erikstein, adm. direktør, Oslo universitetssykehus.

Kvistad skriver at Campus Oslo blir Europas eneste storsykehus og at ingen andre bygger det han kaller hospitalmastodonter lenger. Han viser også til en sykehusrapport fra 1997 som konkluderte med at optimal størrelse for økonomisk effektivitet lå mellom 200-400 senger. Til dette kan jeg opplyse at både Karolinska i Sverige og Århus i Danmark allerede har startet bygging av sykehus som er sammenlignbare med de reviderte planer Oslo universitetssykehus nå jobber etter.

Klyngemodell

<p>Bjørn Erikstein.</p>

Bjørn Erikstein.

Foto: Frode Hansen, VG

Som det fremkommer i styresaken fra desember baserer våre byggeplaner seg på en såkalt klyngemodell som fikk bred støtte i høringsrunden vi gjennomførte. Modellen innebærer at man bygger mindre sykehusenheter rundt felles operasjonsstuer, intensivenheter, CT/MR og annen kostbar infrastruktur.

Som professor Jon Magnussen skrev i Dagens Medisin 17. oktober 2014 kan modellen gi en løsning hvor man har enheter som hver for seg oppfyller litteraturens anbefalinger om optimal størrelse både for antall senger og for felles bruk av sentral infrastruktur.

Kvistad skriver videre at våre planer vil innebære at Radiumhospitalets vil forsvinne og at 40 års kreftkompetanse vil forvitre. I Oslo univesitetssykehus behandler vi kreft ved Aker, Ullevål, Rikshospitalet og Radiumhospitalet. 4 av 10 kreftpasienter behandles ved Radiumhospitalet, 6 av 10 ved de tre andre sykehusene. Mesteparten av den tunge kreftkirurgien skjer ved henholdsvis Rikshospitalet og Ullevål. Utviklingen innen kreftområdet og muligheten som medsinen og teknologien i dag gir oss, betyr at vi må tenke nytt og mer helhetlig når vi planlegger fremtidens kreftomsorg. Dette handler ikke som Kvistad skriver om å bygge ned dagens fagmiljøer, men å samordne og styrke de unike kreftmiljøene sykehuset samlet sett har.

Oppdrag fra helseministeren

Kvistad påpeker at mens jeg viser til det enorme oppgraderingsbehovet OUS har og appellerer til beslutningstagernes fremsynthet, så rister Stortinget kollektivt på hodet.

I 2008 gav helseministeren Helse Sør-Øst et oppdrag om å slå sammen Oslo-sykehusene for å gi «bedre samordning av fag- og forskningsmiljøer, bedre utnyttelse og koordinering av personell, sykehusarealer, kostbart medisinsk utstyr, IKT, støttefunksjoner, framtidige investeringer mv.»

Dette oppdraget var forankret i flere fremlagte saker som den gang fikk bred støtte i Stortinget. Verken helseministrene fra Arbeiderpartiet i den rød-grønne regjeringen eller nåværende helseminister fra Høyre har i ettertid ønsket å utsette eller stoppe samordnings- og utviklingsarbeidet som Oslo universitetssykehus nå gjør.

Store deler av kjernevirksomheten ved Aker, Radiumhospitalet og Ullevål foregår i bygningsmasse som er gammel, uhensiktsmessig og i dårlig teknisk forfatning. Manglende vedlikehold over mange år har ført til at sykehuset har pådratt seg et stort antall myndighetspålegg knyttet til sikkerheten for pasienter og ansatte.

Siden bygging av et nytt Oslo universitetsykehus vil ta tid, har vi derfor lagt kortsiktige planer om oppføring av modulbygg på Ullevål og utarbeidet forslag til en søknad om lån til omfattende oppgradering av eksisterende bygningsmasse på Ullevål, Radiumhospitalet og Aker.

Det er imidlertid investeringer i permanente nybygg som skal til for å komme ut av den dårligste delen av bygningsmassen og sikre en mer fremtidsrettet sykehusdrift. Derfor haster det å komme i gang med realisering av ny og helhetlig plan for Oslo-sykehusene. Vi har sett flere eksempler på at dagens bygg og spredte lokalisering gir negative konsekvenser for våre pasienter, samt urasjonell drift med dublering av vaktlag og kostbart medisinsk teknisk utstyr. I tillegg er det en betydelig befolkningsøkning i Oslo-området som krever økt kapasitet og dermed forsterker behovet for nye bygg.

Rivende utvikling

En etappevis utbygging av det nye sykehuset muliggjør også at vi kan ta høyde for den medisinske og teknologiske utviklingen og gjøre bygningsmessige tilpasninger for dette. Det samme gjelder justeringer i arealbehov underveis dersom dagens anslag for befolkningsutviklingen i hovedstadsområdet blir et annet en forventet.

Enten vi ender opp med full samlokalisering i tilknytning til dagens Rikshospital på Gaustad, delt løsning mellom Gaustad og Ullevål eller andre løsninger, vil det videre arbeid inkludere utredning av et lokalsykehus lokalisert på et annet sted enn «hovedsykehuset».

Denne tilnærmingen ivaretar høringsinstanser som peker på ønske om å begrense utbyggingsbehovet på Gaustad ved en full samling av hele Oslo universitetssykehus på dette området. Dette innebærer også bedret mulighet for å ivareta hensyn til naboskap både når det gjelder trafikk og utvikling og bevaring av grøntområder.

Lite fremtidsrettet

Kvistad skriver til slutt i sin kommentar at løsningen for Oslo universitetssykehus er å modernisere dagens fire sykehus for å bevare deres institusjonelle egenarter.

Dette er lite fremtidsrettet både for pasienter, fag og forskning og sette samordningsprosessen Oslo universitetssykehus minst 10 år tilbake i tid.

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger