Hovedinnhold

Viktig dom mot Hussain

Ubaydullah Hussain i fengslingsmøte. Her med sin forsvarer John Christian Elden. Foto: JAN PETTER LYNAU, VG
Ubaydullah Hussain i fengslingsmøte. Her med sin forsvarer John Christian Elden. Foto: JAN PETTER LYNAU, VG Foto: Jan Petter Lynau, VG
Med Ubaydullah Hussain bak lås og slå kan det radikale islamistmiljøet stagnere ytterligere, eller bli helt pulverisert.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

LARS AKERHAUG, forfatter av boken «Norsk jihad»

Oslo tingrett dømte Arslan Maroof Hussain, bedre kjent under kallenavnet «Ubaydullah» til ni års fengsel. Bakgrunnen er at tingretten har funnet ham skyldig i rekruttering til terrororganisasjonen Islamsk Stat.

Mange vil i dag glede seg over dommen fra Oslo tingrett, som, hvis den blir stående, betyr at en av de viktigste rekrutteringspersonene til det radikale islamistmiljøet vil være satt ut av spill i lang tid.

<p>Lars Akerhaug.</p>

Lars Akerhaug.

Foto: Nils Bjåland, VG

Gjennom rettssaken mot Hussain har det kommet frem hvordan PST mener han kynisk har rekruttert unge og lettpåvirkelige mennesker for å slutte seg til verdens verste terrororganisasjon, den såkalte Islamsk Stat (IS). Mange av de ble brukt som kanonføde i krigen i Syria og Irak.

«Alle muslimer bør leve under islamsk logivning», sa Ubaydullah Hussain i et intervju med VG i 2014.

Han og andre norske IS-sympatisører har også spredd et budskap om at det er en muslimsk forpliktelse, «fard ayn» å reise til Syria og Irak for å slutte seg til IS.

Selv har han hele tiden oppholdt seg i trygge Norge, der han i perioder også har levd på midler fra NAV.

Dette har gjort ham upopulær, ikke bare i befolkningen, men også i muslimske miljøer. Foran TV-skjermene har han skreket seg hes, men i de fleste muslimers øyne fremstår han som en dobbeltmoralsk hykler.

Men norsk-pakistaneren har ikke bare vært en bråkmaker. Islamisten fra Oslo øst har spilt en helt sentral rolle i å bygge opp det som først ble kjent som «det radikale islamistmiljøet» og senere under navnet «Profetens Ummah». Flere av de som var sentrale i en tidlig fase har i dag reist ut av Norge og mange har falt på slagmarken i Syria og Irak eller sitter i fengsel. Andre, som Mohyeldeen Mohammad og Arfan Bhatti, har valgt å trekke seg mer tilbake og oppsøker ikke lenger TV-kameraene. Ikke Hussain. Inntil helt nylig har han skapt oppmerksomhet rundt seg selv og miljøet av IS-sympatisører i Norge. Som jeg skrev i min bok «Norsk jihad» (2013) har han også vært klar over at slike utspill i mediene, som både provoserer og skaper bråk, også fører til at unge mennesker på let etter en identitet trekkes som fluepapir til hans eget miljø.

Dette har selvsagt ikke spilt noen rolle for domstolens vurdering av skyldspørsmålet i saken, men er uansett en positiv bieffekt av dommen. Hvis dommen blir stående, vil Hussain ikke lenger ha samme mulighet til å tiltrekke seg medieoppmerksomhet eller å følge opp personer som er interessert i hans radikale islamistiske budskap.

Helt siden Islamsk Stat havnet på terrorlistene, har Politiets Sikkerhetstjeneste prioritert straffeforfølgelse av personer fra islamistmiljøet. Det har ikke skjedd uten motstand og blant annet har den mye brukte ekspertkommentatoren Lars Gule vært ute og advart om at straffeforfølgelse vil styrke, snarere enn svekke det radikale islamistmiljøet. Han har fryktet at de ville få en «martyrrolle».

Men i dag har vi en fasit. Miljøet har ikke vært så svakt som nå siden 2011.

Like viktig som politiets straffeforfølgelse har det vært at det norske storsamfunnet tydelig har markert avstand fra Ubaydullah Hussian og hans radikale budskap.

I Sverige gikk nylig SÄPO, det svenske PST, ut og sa at antallet som sympatiserer med radikale islamister er økende. Også i Sverige straffeforfølges radikale islamister, men etablerte politiske miljøer har ikke på samme måte advart tydelig mot den faren radikal islam representerer. Mediene har også i stor grad valgt å fortie problemet. Her finnes det selvsagt unntak, som blant annet den iherdige gravejournalisten Magnus Sandelin som i en rekke reportasjer har avslørt at det er nære forbindelser mellom flere muslimske trossamfunn og det svenske ekstremistmiljøet. Han har til og med kunnet dokumentere hvordan flere av disse har fått økonomisk bidrag fra den svenske stat. I Sverige har han vært en ensom røst, selv om svenske medier nå ser ut til å være i ferd med å våkne.

Det er nærliggende å tro at koblingene mellom de mest ytterliggående islamistene og bredere muslimske miljøer i Sverige har latt seg opprettholde fordi det har vært mindre oppmerksomhet fra storsamfunnet om hva slags trussel de radikale islamistene representerer.

I dag eksisterer nemlig dette ytterliggående miljøet helt på siden av det offisielle moské-Norge. Men det er bare fem år siden Ubaydullah Hussain selv stod på talerstolen i en av Oslos største moskeer, World Islamic Mission. Både jeg og andre journalister har siden også påpekt uheldige koblinger mellom ulike moské-miljøer og det radikale islamistmiljøet.

I dag er det sjelden vi får servert slike overskrifter i norske aviser. Det skal ikke minst norske muslimer selv ha sin del av æren for, som de seneste rene har vendt ryggen til Hussain og hans budskap.

Samtidig er det viktig at dommen mot Hussain ikke blir en hvilepute, hverken for Politiets Sikkerhetstjeneste, myndighetene eller aktører i de muslimske miljøene. Det er nok av dem som mener at lovens lange arm skal bruke mindre tid på islamister og i større grad vende oppmerksomheten mot andre miljøer, men det er heller ikke uten grunn at PST det siste tiåret gang på gang har advart tydelig om at den viktigste trusselen mot rikets sikkerhet kommer fra muslimske ekstremistmiljøer.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Det viser også dommen mot Ubaydullah Hussain med all mulig tydelighet. Fordi selv om det også finnes andre voldsforherligende miljøer utmerker IS seg med at de aktivt rekrutterer unge mennesker fra Vesten. Ingen annen terrororganisasjon har i moderne tid lykkes like godt med dette. Samtidig er IS til tross for at gruppen nå taper kampen om byer og områder i Syria og Irak fortsatt en dødelig trussel med forgreninger over store deler av verden. Dette samspillet mellom en sterk terrorgruppe og sympatisører i Vesten gjør gruppen livsfarlig.

Når Ubaydullah Hussain nå er i fengsel og andre har trukket seg vekk fra miljøet er det et håp om at det voldelige ekstremistmiljøet kan bli helt pulverisert. Men om vi ser på meningsmålinger og undersøkelser, blant annet en serie opinionsundersøkelser fra nettstedet Filter publisert denne vinteren, ser vi at det er fortsatt er en minoritet i det muslimske miljøet som sympatiserer med radikalt, islamistisk tankegods. 

Historisk har vi sett både i Norge og internasjonalt at radikale islamistmiljøer har ligget lavt i perioder, for så å dukke opp igjen. På generelt grunnlag er det slik at ekstreme miljøer i større grad enn vanlige politiske grupper er helt avhengige av karismatiske og sterke ledere. Om en slik frontfigur skulle dukke opp igjen eller om noen av de som i dag har valgt å ligge lavt igjen skulle oppsøke rampelyset vil ventelig også rekrutteringen til miljøet øke.  

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger