Hovedinnhold

Oppskriften på delt helsevesen

Kreftpasienter får ikke godkjente medisiner

<p>BYRÅKRATENE BESTEMMER: Ingen fagfolk med spisskompetanse på kreft sitter i et forum som tar den endelige avgjørelsen på om en kreftpasient skal få ny medisin eller ikke. Kreftmedisiner som allerede har vært i bruk på norske sykehus, noen i årevis, er stoppet rett før nyttår.</p><p><br/></p>

BYRÅKRATENE BESTEMMER: Ingen fagfolk med spisskompetanse på kreft sitter i et forum som tar den endelige avgjørelsen på om en kreftpasient skal få ny medisin eller ikke. Kreftmedisiner som allerede har vært i bruk på norske sykehus, noen i årevis, er stoppet rett før nyttår.


Foto: Roar Hagen, VG
Fire helsebyråkrater bestemmer hvilke nye, godkjente kreftmedisiner som skal tas i bruk på sykehusene i Norge. Det gjør de bak lukkede dører og uten ankemuligheter. Slik åpnes døren til delt helsevesen.

Denne saken handler om:

 

Byråkratene bruker lang tid. Nettopp tid er en luksus kreftpasienter sjelden kan unne seg. Mange vil dø i kø, mens det såkalte Beslutningsforumet, bestående av fire administrerende direktører fra helseforetakene, gjør seg opp en mening om kreftpasienter skal få ny medisin eller ikke.

For det er først og fremst kreftmedisiner som havner på Beslutningsforumets bord.

Tanken med standardisering av nye metoder i spesialhelsetjenesten er god; Et nasjonalt system for å sikre at alle pasienter får lik behandling, uansett hvor i landet de bor. Beslutningsforumets mandat er å ta hensyn til effekt, sikkerhet og kostnader.

De har avvist flere medisiner enn de har godkjent. Begrunnelsen er ofte «for høy makspris og for lav kostnadseffekt».

Lukket og endelig

Hvilke hensyn som har veid tyngst vet vi ingenting om. Beslutningsprosessen er lukket. Og den er endelig.

Det kan en godt skjønne. De skal redde liv, men må samtidig tenke på kostnadene. De har desperate pasienter, ivrige kreftleger og legemiddelindustrien på den ene siden og statlige midler på den andre siden.

Nye kreftmedisiner er ofte svindyre. Det er lett å stemple industrien som kyniske profittriddere. Men det er viktig å huske at kreftforskning er kostbar. Det kan koste et par milliarder å utvikle en ny kreftmedisin. Resultatet er at noen av de nyeste, mest avanserte kreftmedisinene kan koste flere hundretusen per pasient per år.

Derfor setter Beslutningsforumet i gang en papirmølle, som tar mellom seks måneder og ett år i snitt. Alle medisinene som vurderes av de fire direktørene er godkjent av Statens legemiddelverk. Det betyr at de allerede er i bruk på norske sykehus.

Sjokket var derfor stort hos kreftleger da forumet rett før nyttår bestemte at ingen nye pasienter skulle få medisiner som lå på deres bord til metodevurdering. Noen av disse medisinene har vært i bruk i Norge i årevis. Dette er stikk i strid med det som ble formidlet av Helsedirektoratet tidligere.

Fortvilelse

Her er dilemmaet: Hva sier man til to par foreldre av barn med leukemi, hvorav det ene barnet får prøve den nyeste medisinen og den andre ikke? Helseminister Bent Høie beroliger med at pasienter som allerede får behandlingen ikke må avbryte den. Kreftleger og Onkologisk forening blir ikke beroliget, de fortviler. De mener politikken er «imot en hver faglig fornuft» og strider mot kravet om forløpstider for kreft, altså hvor fort korrekt behandling skal settes i gang.

Det er god grunn til fortvilelsen, for norske kreftpasienter har ofte allerede ventet på en ny kreftmedisin i årevis før den er blitt godkjent av EU og dermed Legemiddelverket. Bak disse godkjenningene ligger svært strenge krav til effekt og sikkerhet. Det er det som gjør at det tar årevis å få medisiner godkjent.

Beslutningsforum ber altså Legemiddelverket og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten om å gjøre det samme arbeidet som allerede er gjort ved godkjenning av kreftmedisinen i utgangspunktet. Forskjellen er fokus på kostnadseffektivitet.

Satt på spissen, om staten skal betale for at en kreftpasient skal få muligheten til å leve lenger enn han hadde gjort med tradisjonell behandling.

Dette er oppskriften på et delt helsevesen.

Dilemmaene vil bestå

For dilemmaene forsvinner ikke, de blir om mulig enda mer uhåndterbare i tiden som kommer. Kreftforskningen har nemlig gjennomgått et paradigmeskift de siste årene. Immunoterapi, hvor kroppens eget immunforsvar brukes til å angripe kreften, er ikke lenger science fiction.

Norge ligger helt i verdensteten i dette arbeidet. Lungekreft, som tidligere var mer eller mindre umulig å behandle, kan nå angripes med immunoterapi. Stadig nye, bedre medisiner kommer på markedet. Vitenskapen gir kreftpasientene håp.

Hvis noen tror at det før bråstoppen i desember i fjor var fritt frem for velmenende leger å gi pasienter moderne kreftmedisiner til mangfoldige millioner - må de tro om igjen.

Nye, dyre medisiner gis bare etter at pasientens legeteam har prøvd ut alt annet, og en solid medisinskfaglig vurdering tilsier at den nye medisinen er pasientens eneste sjanse.

Så når Beslutningsforum fratar leger muligheten til å behandle døende kreftpasienter med godkjente medisiner, er veien kort til at de som har råd, eller som selger seg fra gård og grunn, går til private helseforetak og forsøker å redde sitt liv.

Dette har Norge råd til

Dette handler om prioriteringer og etikk. Det er vanskelige beslutninger som må tas. De må derfor tas i åpenhet, slik Prioriteringsutvalget har slått fast. Men som Bent Høie ikke følger opp. Kostnadseffektivitet er viktig.

Prisen på nye kreftmedisiner må presses ned, vi kan ikke si ja til alt, men hvor grensen skal gå bør ikke være en beslutning som tas bak lukkede dører av byråkrater alene. Landets fremste kreftforskere, fagfolk, må inn i Beslutningsforum. Og de må få medbestemmelsesrett.

Kreftmedisiner står for 0,6 prosent av de totale sykehusbudsjettene. En kan telle kroner og ører, men når alt kommer til alt er det pasienten og kvaliteten på behandlingen som bør stå i sentrum. Det har Norge råd til. Vi må ikke spare oss til delt helsevesen.

@ShaziaSarwar

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger