Hovedinnhold

Farvel til det moderne mennesket

KAMPEN KIRKE, OSLO (VG) Jon Bing hadde blikket mot stjernene og solid bakkekontakt, ble det sagt i en av minnetalene. Det var et menneske skapt for vår tid som ble bisatt i går.

Denne saken handler om:

På vei inn i en smekkfull Kampen Kirke, kneisende over gammel trehusbebyggelse og blytung Oschlo-historie, fikk alle utdelt et program for bisettelsen. På forsiden smilte Jon Bing mot oss, med elefanter på slipset, eksentrisk hengebart og professorsveis. Akkurat slik vi husker han. Et lunt roteloft med gnister i tankebanene. Ustriglet og fri. Professor i rettsinformatikk, en gren av jussen han hadde funnet opp selv. En av de som ikke bodde i kjøleskapet, men i krydderhyllen. Jeg tenkte alltid på Jon Bing slik. Som en fritenker i fri flukt. En av de som av og til landet på jorden og rapporterte fra tankens ytre rom. Aldri kjedelig, men var det egentlig nyttig?

Minneordene om Bing justerte bildet. Joda, han var fantasisfull fyr, som diktet eviglange fantasihistorier for søsteren sin da de var barn og delte rom. Og det var rørende å høre forfatterkollega og skrivepartner Tor Åge Bringsværd fortelle om de faste kaffemøtene over kjøkkenbordet. Der han og Jon Bing sluttet å eksistere, og ble til forfatteren "Bing og Bringsværd". En forfatter som skrev og tenkte helt annerledes enn det begge to gjorde på egenhånd.

Men minneordene i kirken minnet oss på at Jon Bing ikke bare var en tenker, men en gjører. Han løste mange konkrete juridiske problemer med opphavsrett i den moderne digitale verden. Han ledet Norges Kulturråd i mange år. Han fikk ting gjort, lukket dører og prosesser, kvittert ut vedtak og løsninger. Samtidig var han åpen og søkende, ikke insisterende, hele tiden nysgjerrig.

I den stappfulle kirken, mens de fine minneordene fylte rommet, slo det meg at Jon Bing egentlig var et av Norges mest moderne mennesker. En som var perfekt tilpasset den komplekse tiden vi lever i.

Fordi Jon Bing var dypt og inderlig interessert i den ekstreme teknologiske utvikliningen vi er midt inne i. Som år for år endrer måten vi deler og inntar informasjon på. Verden er i ferd med å bli veldig liten og informasjonstilgangen så stor, at det nærmer seg grensen for det vi klarer å gripe. Vi lever i kaos. Uoversiktlig og overveldende. De som påstår at de kan skape orden i kaoset er enten ridd av overmot, eller svekket i sanseapparatet.

Jon Bing, slik han ble tegnet i Kampen Kirke, skjønte kaos. Han stupte inn i verdens utømmelige skattkammer lenge før alle vi andre fikk tilgang. Han skjønte at menneskets nysgjerrighet var grenseløs. Og at den var nyttig. Bing var søkende og non-lineær. Men han fikk ting gjort.

Mange med makt og innflytelse i dag er besatt av orden. De hevder at de har skjønt hva som skjer, og at de har løsningene. De lukker hodet i handlekraftens navn. Eller de forvitrer i avmakten, klarer aldri å få gjort noe, fordi verden er så komplisert at det enkleste er bare å la den løpe fra oss.

Men ved Jon Bings lilla båre, bør vi minnes en som helt uanstrengt erkjenner at vi lever i et herlig kaos, et kaos som er skapt av oss selv. En som uredd går inn i det og ikke leter etter den store løsningen som får alt til å falle på plass, men de små løsningene som løser de små konkrete tingene.

Jon Bing viste oss hvordan vi kan kan møte nye tider uten bitterhet og skepsis, men med det beste fra fortiden i bunn. Hvordan juridiske prinsipper, med røtter tilbake til Romerriket, kan gis ny mening og funksjon i en global digital verden, der informasjon flyter fritt over grensene.

Et moderne menneske, kanskje et av de mest moderne vi har hatt. Vi har alle mye å lære av Jon Bing

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger