Hovedinnhold

Kommentar: Svekket Støre

Jonas Gahr Støre kom svekket ut av høringen i Stortinget i dag.

Høringen fikk belyst at Støres forklaring knyttet til sin egen habilitet har endret seg flere ganger siden saken sprakk i mediene.

Det ble en svett seanse for Støre, da leder for kontroll- og konstitusjonskomiteen, Anders Anundsen (FrP), tok for seg Støres forklaringer om habilitet.
Anundsen ville vite hvorfor Støre i Dagsnytt Atten 20. mars, ikke sa at han han hadde vurdert habiliteten sin til Tschudi i forbindelse med tildelingen til Senter for nordområdelogistikk. I redegjørelsen til Stortinget, skriver nemlig Støre at han hadde vurdert habiliteten sin i forhold til Tschudi.

Det klarte ikke Støre å forklare, men forsikret om at han snakket sant overfor Stortinget.

Støre la seg ikke flatere enn personligheten hans tillater, og det er ikke mye. Han innrømmet at en habilitetsvurdering før tildelingen ble gjort kunne ha fjernet tvil rundt forbindelsen til Tschudi, men han står likevel fast på at han ikke gjorde noen feil.

Slik går høringen inn i rekken av tidligere opptredener vi har sett fra Støre når han blir presset.

Jonas Gahr Støre er en mester i å iscenesette seg selv.
Jeg kan bare komme på to menn som offentlig har latt seg avbilde i kong Olavs ikoniske positur på trikken under bensinkrisen: Hans sønn - kong Harald- og Jonas Gahr Støre. Støre lot seg avbilde i forbindelse med et portrettintervju, der Støres skientusiasme var en viktig del av intervjuet.

I dag iscenesatte han et forsøk på å renvaske av seg selv i forbindelse med Tschudi-saken og får en egen eksklusiv høring om saken i Stortinget . Arbeiderpartiet krevde å få denne ene saken skilt fra de øvrige sakene om tildelingsrot, i håp om å gjenopprette tilliten til Støre så raskt som mulig.

Farlige forbindelser

Det er kanskje en svakere forbindelse mellom skipsreder Felix Tschudi og Jonas Gahr Støre, enn det var mellom Reform-leder Gjermund Skaar og Audun Lysbakken. Men det er ikke alltid slik at det er de nærmeste forbindelsene som er de farligste når demokratiet utfordres. De løse forbindelsene, nettverkene, kan flytte vel så mye makt. Tschudi-saken viser hvordan.

Både Tschudi og Støres engasjement for nordområdene har vart i 20 år. De har jevnlig møttes faglig og privat og nordområdene har vært tema for samtalene deres. Slik oppstår det over tid en felles forståelse for hva som må til for å utvikle området.

Det kan være bra for Norge, men når den ene parten er utenriksminister og den andre parten tjener penger på denne forbindelsen, blir det problematisk. Det er mulig at det var riktig at Tschudis stiftelse mottok pengene, men Støre burde sørget for at det skjedde på en mer tillitvekkende måte.

At en effekt av stiftelsen er at Tschudi og andre skal tjene penger, la ikke Støre skjul på. To ganger sa han at han håpte både Tschudi og andre tjener penger på den kunnskapen som Senter for nordområdelogistikk bringer frem.

Nettverksmakt

Støre er en mester i å utøve makt i nettverkene sine. Det fikk tidligere likestillingsdirektør Ingunn Yssen merke i 2001. Da ble Støre utnevnt til stabssjef på Statsministerens kontor.

Staben ble bemannet - bokstavelig talt. En av de få kvinnene som ble hentet inn, var tidligere statsråd Grete Berget. Hun skulle bli pressetalskvinne. I siste liten ble hun vraket med beskjed om at denne jobben var for krevende for en kvinne med små barn. Saken lekket ut i mediene på en måte Støre likte dårlig. Da ringte Støre til Yssen og ba henne som et slags likestillingens sannhetsvitne gå ut til forsvar for Stoltenberg.

Yssen, som riktignok hadde bakgrunn i Ap, skulle sette uavhengigheten sin som likestillingsdirektør på spill for å redde Statsministerens kontor. Hun nektet.

Skjebnen har nå ført Yssen til jobben som rådgiver for Aps fraksjon i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Hennes jobb i dag var å bidra til å redde Støre ut av problemene han er oppe i. Yssen satt bak ryggen til Støres redningsman i komiteen, Martin Kolberg (Ap) under hele høringen.

Selvrettferdig

Det er et mønster i de problemsakene Støre støter på: Hans selvrettferdighet. Dersom den utfordres, trer regissøren i ham straks inn.

I januar 2008 inviterte Støre norske journalister til Kabul på en reise med «sivil profil». Utenriksministeren ville trolig avbildes i fredelige omgivelser uten for stort sikkerhetsombud. Det var viktig å vise at Norge ikke var i krig, men drev en humanitær operasjon. Så ble hotellet angrepet av terrorister.

En journalist mistet livet. Mediene avdekket at Forsvaret hadde hatt innvendinger mot den sivile profilen på reisen. Støre så hvor lekkasjene til pressen bar, og tok raskt regien. Han bestemte at Utenriksdepartementet skulle granske ham. Med andre ord: Han gransket seg selv. Konklusjonen ble som bestilt: Støre og UD ble frikjent.

Enken etter den drepte journalisten Carsten Thomassen mente rapporten viste at samboeren hennes ble evakuert for sent, men Støre nektet å komme med noen beklagelser overfor henne i forbindelse med høringen i Stortinget.

Senere samme år havnet Støre igjen i trøbbel. Brennpunkt i NRK avslørte at Støre var engasjert i arbeidet med å få OL til Tromsø. Dette ble sett på som politisk press fra Idrettsforbundets side. Støre skulle blant annet ha sendt en oppmuntrende SMS til en sentral aktør i Tromsø 2018, dokumenterte Brennpunkt.

Støre nektet for alt, på en måte som gjorde det umulig å ta ham i direkte løgn: «Det er min holdning at jeg ikke kan erindre å ha sendt en slik sms», var det eneste Støre ville si. Det ble antydet at noen hadde misbrukt Støres telefonnummer. Da jeg skrev i denne avisen at Støre hadde for vane å sende smser til folk, blant annet til meg, som en del av sin nettverking, skiftet han nummer.

Regissere pressen

Selv ikke Jonas Gahr Støre klarer å kontrollere alt. I Tschudi-saken opplevde han at Dagbladet ikke refererte svarene hans i sin helhet. Det fikk han til å skrive et innlegg i avisen: «I møte med Dagbladets påstander varslet jeg Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité allerede 19. mars om at jeg vil skrive til dem og gi en full gjennomgang av saken. Jeg ser nå at det kun er her jeg kan få gitt min fulle fremstilling uten selektiv presentasjon av fakta og kilder.».

Det kan se ut som om Støre har gitt opp troen på det frie ordskiftet og i stedet oppsøker arenaer der han er den som selekterer fakta og kilder. Det er viktig for en politikere å definere folks virkelighetsoppfatning, men i Støres tilfelle mener flere at hans retthaverske stil, fort kan bli hans bane.

Som Per Kristian Foss Lakonisk kommenterte i dag:
- Har du noen gang hatt vesentlig tvil omkring dine egne vurderinger?

Støres urokkelige tro på at han ikke tar feil, selv når han tar feil, er grunnen til at tidligere støttespillere nå tror at filmen om Støre som statsminister snart kan gjøre klar rulleteksten.

The End. Fin. Slutt.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger