Hovedinnhold

Kommentar: Politisk havari i Hellas og Italia

Foto: Illustrasjon: Roar Hagen
Foto: Illustrasjon: Roar Hagen
TAORMINA, Sicilia (VG) Grekerne oppfant demokratiet og romerne det politiske system. I dag er Hellas og Italia satt under administrasjon.
Yngve Kvistad kommenterer

Begge land har fått såkalte teknokrater som statsministre. Begge er fagøkonomer. Begge kommer fra EU. Begge er utpekt. Ingen av dem er demokratisk valgt. Ingen av dem er politikere. Ingen har stemt på dem.

Mario Monti er tidligere EU-kommissær med ansvar for konkurransespørsmål. Han leder nå en lite konkurranseutsatt italiensk regjering bestående av akademikere, bankfolk og en admiral.

Lucas Papademos er tidligere sentralbanksjef i Hellas og visepresident i Den europeiske sentralbanken. Hans regjering er skrudd sammen av erkerivaler fra det sosialdemokratiske partiet PASOK, det lyseblå Nytt Demokrati, samt nasjonalistpartiet LAOS.

Hva vil det så si at teknokratene har overtatt bobestyrelsen av Hellas og Italia?

Markedet

For begge land handler det først og fremst om å gjenopprette markedets tro på at respektive regjeringer vil være i stand til å gjennomføre økonomiske snuoperasjoner, reformer, innsparinger og budsjettkutt. Derfor er normalt demokrati midlertidig suspendert og makten overført til teknokrater. Foreløpig har resultatet latt vente på seg.

Det uberegnelige og ansiktsløse markedet er i beste fall avventende, noe enkelte mener er overraskende. Det er det ikke.

Ekspertvelde

Begrepet teknokrati lyder som et styresett bestående av rådgivende ingeniører, men ordet - som selvfølgelig er gresk - er sammensatt av tekhne (ferdighet) og kratos (makt), og betyr ekspertstyre.

Altså at landet, dets regjering, departementer og allehånde underbruk administreres av personer med eksplisitt fagkompetanse: Forsvarsministeren er offiser, helseministeren er overlege, utenriksministeren er professor i internasjonal politikk m.v..

En styreform som i seg selv ikke er i konflikt med det vi legger i definisjonen av et demokrati. Men så er da heller ikke teknokratiet, eller avarter av det, så uvanlig som mange kanskje tror.

Amerikanske presidenter har gjerne rekruttert teknokrater til sine regjeringer, med Kennedy-administrasjonen som en all time high. Noen vil til og med huske at JFK nominerte Ford-president Robert McNamara som forsvarsminister, og hva det fikk å si for Vietnamkrigen at en industriherre med samlebåndserfaring fikk ansvaret for teppebombing.

Teknokrati på norsk

Teknokratiet er heller ikke så effektivt eller ufeilbarlig som det kan høres. Norske regjeringer har jevnlige innslag av statsråder med profesjonspapirene i orden, enkelte har ikke en gang rukket å melde seg inn i Partiet før Telefonen kommer. Det er ikke alltid det går like bra. Oftest er den beste teknokratiske løsningen å gi politiske posisjoner til fagpolitikere.

Teknokratiet i Norge er velutviklet, og - en del myter til tross - ganske effektivt. Vi kaller det bare noe annet. Norske teknokrater jobber i direktoratene og våre verk. (Kystverket etc.) De utfører ikke selvstendige politiske handlinger, men iverksetter og håndhever lover, bestemmelser og forordninger som kommer fra våre folkevalgte.

Innenfor betente områder som asylsaker og sykehusdrift, er det nemnder og foretak som setter de politiske vedtakene ut i live. Dermed slipper politikerne å bli skitne på hendene, men de kan heller ikke gripe direkte og populistisk inn i enkeltsaker.

Poltisk falitt

Det kan de, og det gjør de, i mange andre land. Som i Italia, for eksempel, hvor det grelleste eksemplet er daværende statsminister Berlusconis inngripen for å få satt fri fra varetekt en mindreårig marokkansk jente som han angivelig skulle ha kjøpt seksuelle tjenester fra.

Det som er spesielt med utnevnelsen av Mario Monti og Lucas Papademos, er begges historiske EU-tilknytning, og det utilslørte press fra nettopp EU og - jeg hadde nær sagt - giverlandene Tyskland og Frankrike om en slik løsning. En løsning som EU-kommisjonen og Det internasjonale pengefondet åpent applauderer.

Monti og Papademos nyter stor faglig respekt, og ære være dem for det. Men med mindre man har verv i Nei til EU er det liten grunn til å hilse noen av dem velkommen.

Deres nye posisjoner skyldes politikkens sammenbrudd, og det er en dobbel fallitterklæring at nettopp disse to blir innsatt for å rydde opp etter folkevalgte regjeringer.

Signalet er at politikere er maktesløse overfor internasjonale byråkrater og teknokrater, derfor må det oppnevnes folk som har reell makt.

For kritikere av EUs demokratiske underskudd og eurosonen som håpløst prosjekt, er dette en retorisk gavepakke.

Ikke bare bærer EU eget rep til eget skafott, renneløkka er ferdig knyttet og antakelig standardisert i Brussel.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer