Hovedinnhold

Kommentar: Innvandringens takk og pris

Frp liker ikke innvandring, men noen innvandrere er likere enn andre.

Ved et bord utenfor Pizzeria Siciliana i Verdal sitter Ibrahim Balci i duskregnet og røyker. 48-åringen er innvandrer og Ap-medlem. Robert Eriksson (Frp) kaller ham like fullt «et forbilde». Selv om han er en av dem som saboterer premissene for Fremskrittspartiets kritiske rapport «Bærekraftig innvandring».

Balcis bærekraft alene subsidierer opptil flere pensjonister i Robert Erikssons hjemkommune. Som restauratør lønner han 15 ansatte og betaler arbeidsgiveravgift, moms og skatt. Sponsor av stedlig fotball og raus med rabattene til lokale lag og foreninger. Ifølge ligningstallene er kurderen, som kom til Norge i 1988, millionær.

Dersom Frp hadde sittet med makten for 25 år siden ville ikke Ibrahim Balci sluppet inn i landet.

Hotline

For 25 år siden var Robert Eriksson nykonfirmant. I dag nevnes

lederen for Stortingets arbeids- og sosialkomité som en mulig statsråd dersom hans parti får arbeids- og inkluderingssektoren.

Om det skulle bli full pott og regjeringsdeltakelse for 39-åringen fra Lotto-bygda i Nord-Trøndelag, vil pizzabakeren fra Tyrkia ha hotline inn til ministeren. Både som gjest på Balcis spisested i Verdal og etter hvert som en fastere samtalepartner og venn, har Robert Eriksson fått mange innspill fra den frittalende restauratøren.

DIALOG: Kurdiske Ibrahim Balci (til venstre) er Ap-medlem, men enig med Robert Eriksson (Frp) i arbeids- og innvandringspolitikken. Foto: YNGVE KVISTAD
DIALOG: Kurdiske Ibrahim Balci (til venstre) er Ap-medlem, men enig med Robert Eriksson (Frp) i arbeids- og innvandringspolitikken. Foto: YNGVE KVISTAD

Ikke minst i arbeids- og integreringspolitikken. Begge ønsker å liberalisere det ene og stramme inn det andre. Ibrahim Balci kan snakke seg varm om innvandrere som ikke vil jobbe og asylsøkere under falskt flagg. Han kjenner til flere grelle eksempler, og mener norske myndigheter burde slutte å fø på arbeidssky elementer, enten de kommer fra Somalia eller Steinkjer. Balci er ikke den eneste Ap-mann som mener dette.

Stolt

Selv er kurderen en self-made forretningsmann som har kommet dit han nå er utelukkende takket være egen innsats. Han er stolt, med rette, av å ha bygd opp restaurantdriften gradvis.

Fra han solgte bakt potet til nattmatsultne studenter i Trondheim fra en hjemmesnekret tralle til dagens millionomsetning, har det hele tiden handlet om en ting: vilje til hardt arbeid.

Like stolt er 48-åringen av aldri å ha mottatt fem øre fra staten. I det øyeblikk han satte foten på norsk jord lovte han seg selv å stå på egne ben også i fortsettelsen. Det er en innstilling han savner hos mange innvandrere. Den som krever noe fra storsamfunnet må også yte. Det er en kontrakt som lett misforstås, fordi Norge er et rikt land med rause stønadsordninger. Ordninger som er alt for lett å misbruke, mener Ibrahim Balci.

Ryddejobb

Eriksson lover å rydde opp. Helt klart! Det skal bli bedre kontroll, kjappere saksbehandling og et mer rettferdig system. Etter valget.

Hvem som skal ta ryddejobben er mindre klart. Frp skal også kutte i byråkratiet og si opp offentlig ansatte. Saksbehandling på anbud? Outsource rettferdighet? Hvem skal kontrollere kontrollørene? NAV kan bli en vekstnæring fremover. På begge sider av skranken

Arbeidsinnvandring

Enn så lenge er vi dønn

avhengige av en arbeidsinnvandring i et omfang som gir gode Frp-ere dårlig nattesøvn. Ifølge NHOs Jostein Hansen ville ikke reiselivsnæringen gått rundt uten arbeidsinnvandrere. Tidligere styreleder i Statoil, Inge Johansen, skrev i en kronikk her i VG at aktivitetsnivået i petroleumsindustrien forutsetter «en betydelig arbeidsinnvandring».

Frp-nestleder Per Sandberg sier imidlertid til Dagbladet at totaltallet for innvandring fra land utenom Europa skal ned til 14.600 i året. Arbeidstillatelser maks 5000, utdanningsopphold det samme. Det ser med andre ord stygt ut for spesialkompetansen fra India og asiatiske land som både IT-sektoren og delvis oljebransjen trenger.

Samtidig er det på det rene at 150.000 nye arbeidsinnvandrere, på kortere eller lengre kontrakter, og uansett om de velger å søke permanent opphold i landet, på sikt utløser krav om pensjoner og sosiale ytelser.

Utfordringer

EØS-avtalens forpliktelser innebærer også at mange utenlandske arbeidstagere vil kunne søke om ulike stønader til familiemedlemmer. Dette er utfordringer som flere enn Frp og Senterungdommen må snakke høyt om, og fortrinnsvis ha andre forslag til løsninger enn å avvikle EØS og Schengen. Ordet er bærekraft, enten vi liker det eller ikke.

Behovet for arbeidsinnvandring vil uansett stå seg. Lenge. Selv om det økende antallet seniorer med plenty arbeidslyst og ditto restarbeidsevne (for et ord!) antas å kunne møte en større andel av sysselsettingsbehovet. Ifølge

en utredning fra Ny Analyse på oppdrag fra Senter for seniorpolitikk har Norge en voksende reserve av arbeidskraft i seniorer over 60 år.

For å opprettholde offentlig sektor og veksten i privat sektor skal fortsette som nå, vil det være behov for 520.000 nye årsverk i Norge frem mot 2030. Tilbudet av ny arbeidskraft, arbeidsinnvandring inkludert, vil vokse med cirka 350.000 årsverk i denne perioden.

Av de resterende 170.000 årsverk som Norge vil mangle de kommende 17 år, vil seniorene kunne dekke halvparten. Hvis de blir spurt. De tusener arbeidsledige innvandrere som allerede er her, og som søker på jobber de ikke engang blir innkalt på intervju til, er en like uutnyttet ressurs. Erikssons mantra er at alle som vil jobbe, skal få jobb.

Jobb nummer én blir å instruere arbeidsgivere som ikke vil ha 60-åringer eller folk med eksotiske navn om det samme.

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger