Hovedinnhold

Kommentar: Innerst i helvete

Tor Østbø ga i går uttrykk for den allmenne rettsoppfatning: - Jeg skulle ønske han kunne brenne innerst i svarte helvete.

Med det trykket en avmålt Harstaddialekt gir etter mer enn 40 år i hovedstaden formulerte Tor Østbø det rettferdige raseriet som har forsvunnet bak rosetog og regnbuesanger de siste elleve månedene. Han satte øynene rett i Breivik mens han sa det, men han hørtes verken truende, hevngjerrig eller fortvilet ut. Bare ærlig.

- Det er ikke sånn man skal si, men jeg skammer meg ikke over å si det. Av og til har jeg blitt sint over den kollektive sorgen i Norge er så korrekt. Det er fint at vi har roser i hånd, men vi må tørre å si at det er ting vi... vi blir forbanna og vi blir sinte. Vi skal sykdomsbortforklare ting og alt skal passe inn i den norske harmonimodellen.

Østbø hadde fortalt så vakkert om kona si Tove som var en av de 77 som mistet livet på den meningsløse måten 22. juli i fjor. Om hvordan de hadde delt en flaske vin kvelden før fordi været var så fint og fordi det var slik Tove var: Hun kunne fange øyeblikket og gjøre noe hyggelig ut av det.

Nå når rettssaken nærmer seg slutten, etter uker med seminar om høyreekstremisme og rettspsykiatri, var det riktig og viktig at retten hørte på Østbø. Og på Kirsten Vesterhus som fortalte hvordan familien hadde taklet tiden etter at sønnen Håvard ble skutt og drept ved Pumpehuset i de siste minuttene av massakren på Utøya, etter gjentatte forsikringer om at politiet var på vei.

Verken Østbø eller Vesterhus la skjul på at de mente Breivik var klar over hva han har gjort, at han planla det og gjennomførte det med forsett. Men i dag kan statsadvokatene komme til å forklare hvorfor de likevel mener at Breivik må finnes strafferettslig utilregnelig. Det er en uvanlig og litt ukomfortabel situasjon at aktoratet er den som kan komme til å argumentere med at gjerningsmannen ikke skal finnes skyldig etter et massedrap av et slikt omfang.

Men det er ikke «den allmenne rettsoppfatning» som avgjør straffesaker i Norge. Og det er bra. For den allmenne rettsoppfatning skifter med stemning og tidsånd, mens lovene forandres etter langsomme, demokratiske prosesser.

Det kan føre til avgjørelser som ikke alltid er i pakt med det flertallet mener er riktig. Men det er den beste garantien for, og vern om det demokratiske rettssamfunnet som ble angrepet 22. juli i fjor.

Les også:  Prosedyren først ferdig i natt

Kommentar:  En tilregnelig gal mann

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer