Hovedinnhold

Journalistikk på tilbud

Tegning: Roar Hagen
Du kan være helt sikker på at dette er en aviskommentar og ikke en reklame for mobilabonnement. I hvert fall inntil videre.

For all del; denne kommentaren har sine svakheter og mangler. Den kan være forutsigbar, elendig skrevet, dårlig begrunnet, inneholde direkte feil og tvilsomme påstander. I tillegg er det jo en rekke potensielle skjulte bindinger som ikke leseren nødvendigvis er obs på. Hva er journalistens politiske referanser? Har han personlige eller økonomiske koblinger til temaet han skriver om?

Den største prinsipielle likheten mellom denne tekst og tegning på den ene siden og en reklame for et mobilabonnement i samme avis, er imidlertid at det er helt klart hvem som er avsendere i begge tilfeller. Mobilselskapet ønsker å reklamere for/informere om sine produkter og tjenester, og den enkleste måten å gjøre det på er å kjøpe seg annonseplass i et stort medium, som for eksempel Verdens Gang.

Verdens Gang har fortsatt redaksjonelt ansvar for at annonsen de publiserer ikke bryter med norsk lov, men budskapet og avsenderen er annonsøren. Det er hans eller hennes påstand at abonnementet er billigere enn andre abonnementer og det er han eller henne som må svare når dekningsgraden viser seg å være dårligere enn konkurrentens.

Det som står på redaksjonell plass er derimot underlagt redaktøransvaret som til syvende og sist forvaltes av Torry Pedersen her i huset. Han redigerer innholdet innenfor de rammene som er gitt av VGs formålsparagraf, den norske redaktørplakaten, presseforbundets Vær Varsom-plakaten og VGs egne etiske regelverk.

Mobiloperatøren kan betale så mye de orker og gidder for annonsene i VG, det påvirker ikke og skal ikke påvirke journalistikken og det redaksjonelle innholdet. Å krysse slike grenser er en journalistisk dødssynd.

Denne lille innføringen i mediekunnskap på 1. videregående-nivå føles dessverre nødvendig fordi det som var så opplagt at man ikke engang tenkte over det i pressen inntil for få år siden, er nå blitt en truende realitet som mange av oss i dette yrket nå frykter skal gjøre ubotelig skade på faget.

Og det skjer ikke av griskhet eller ondskap, men av nød og desperasjon. For journalistikken er i krise. Etter en helt eventyrlig gullalder for medier fra begynnelsen av 1970-tallet og frem til begynnelsen av 2000-tallet, hvor de fleste piler pekte oppover, hvor det stadig kom høyere opplagstall, flere lesere og flere mediekanaler, er hele mediebildet i ferd med å falle ut av rammen sin og ned på gulvet.

Vi kan diskutere, analysere og krangle om ansvar og årsaker, men situasjonen i dag er omtrent den samme som om oljebransjen ville ha opplevd om de fant ut en måte å levere bensin til forbrukerne gratis hjemme i garasjen. Etter noen år ville nok bensinstasjonene også oppdage at det var dårlig butikk å selge bensinen for 15 kroner literen til de som gad å møte opp.

Så alle smarte og ikke fullt så smarte hoder i bransjen prøver å finne en måte å tjene penger på, som kompenserer for bortfallet av abonnementsinntekter, løssalgsinntekter og – etter hvert som opplag og seertall faller – annonseinntekter.

Og en av dem er altså «Content Marketing». En redaksjonell gjøkunge som er ikledd et fjollete navn fra den anglofiserte språket i PR- og konsulentbransjen, og som på norsk like godt kunne ha fått navnet reklamejournalistikk.

For det er det det er, reklame maskert som journalistikk. Den kan komme i flere former. For eksempel som annonser som ser ut som reportasjer. Eller ved at annonsører kjøper rettighetene til en artikkel de er fornøyd med, en god bokanmeldelse eller en hyggelig feriereportasje, kanskje siler bort det som måtte være av malurt i begeret, og bruker det i sin markedsføring.

De som forsvarer reklamejournalistikken vil si at dette er uproblematisk, så lenge det er tydelig merket hva som er hva.

Men selvfølgelig vil det påvirke journalistikken om journalistene begynner å lage reklame på siden. Om redaktørene gjør seg avhengig av å kunne selge filmanmeldelsene til byråene etter at de har vært brukt. At kritisk forbrukerjournalistikk skal formuleres og presenteres av de samme personene som også formulerer og presenterer ukritisk markedsføring.

At det vil føre til nye, store inntekter for mediebransjen økonomisk er tvilsomt og spekulativt. Det eneste som er sikkert er at det vil bli den sikre død for journalistikken slik vi kjenner den.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger