Hovedinnhold

Jødehets gjennomsyrer samfunnet vårt

<p>JØDEHETS: - Jeg har ikke tålmodigheten til å forklare helt enkle ting om jøder til et voksent menneske som har lagt bak seg minst ti år i norsk skole, og gjerne en tur til Auschwitz, skriver Stian Lothe.</p>

JØDEHETS: - Jeg har ikke tålmodigheten til å forklare helt enkle ting om jøder til et voksent menneske som har lagt bak seg minst ti år i norsk skole, og gjerne en tur til Auschwitz, skriver Stian Lothe.

TEGNING: ROAR HAGEN
Regjeringen kan lage handlingsplaner i øst og vest, men ved mindre vi konfronterer oss selv og snakker om jødehetsen i Norge, tviler jeg på at situasjonen vil kunne bedre seg.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

STIAN LOTHE, russisk- og statsvitenskapstudent ved Middlebury College i Vermont, USA.

Jeg var på på en fotballturnering for å se på min yngre bror spille da jeg overhørte en samtale mellom to spillere på åtte til ni år. Han ene prøvde å få den andres oppmerksomhet flere ganger uten hell, helt til han utbrøt:

«Svar da, din jævla jøde!». Han fikk plutselig oppmerksomheten han søkte. Jeg gikk bort og spurte ham hvorfor han valgte å kalle den andre spilleren en jøde (familien hans hverken praktiserer jødedommen eller har jødisk opphav).

<p>Stian Lothe er også kjent som sønnen til Lothepus.</p>

Stian Lothe er også kjent som sønnen til Lothepus.

Foto: PRIVAT

«Vet ikke, vi leker andre verdenskrig på skolen og dreper nazistene».

Da jeg fortalte at det var nazistene som henrettet jøder under andre verdenskrig, så han litt tomt ut i luften et par sekunder før han fortsatte med sitt.

Skjellsord brukes av de voksne

Man kan selvsagt ikke forvente at et barn på ni år skal kjenne detaljene rundt andre verdenskrig. Det som fikk meg til å gruble mest var likevel ordvalget. Selv om gutten ikke nødvendigvis visste hva en jøde var, var han fullt klar over at ordet kunne brukes som et skjellsord. Dette er ikke kunnskap som en ni år gammel gutt skaper i et vakuum.

«Jøde» er et ord som dessverre blir brukt som et skjellsord av alt for mange voksne rundt middagsbord i de tusen hjem.

Fikk du med deg?: Israel - jødenes siste fristed

Og det ender ikke med foreldregenerasjonen. Svenske Felix Kjellberg (27), bedre kjent som «PewDiePie» og eier av verdens mest populære YouTube-kanal, lastet tidligere i år opp en video av to personer som ler og vifter med en plakat med «Death to all Jews», skrevet med blokkbokstaver.

Kjellberg hadde betalt personene til å gjøre dette, og har senere forklart at dette var et stunt han gjorde for å se hvor langt mennesker er villige til å gå. Jeg tror på ingen måte at Kjellberg er en antisemitt, men vi kan jo tenke oss til hvilken enorm påvirkningskraft en slik video har på holdningsdannelsen til alle barna i Norge som ser opp til ham.

VG mener: Jødene må beskyttes bedre

Jødehets på quiz

Men min historie er ikke ferdig. Tidligere i år var jeg på en feiring med en gjeng venner og bekjente. En av aktivitetene for kvelden var quiz og deltagerne måtte velge navn på lagene sine. Quizen var digital og lagnavnene ble først skrevet ned på smarttelefoner før de dukket opp på en storskjerm foran oss.

Lagnavnene var anonyme og i teorien kunne vi ikke vite hvem som var del av hvilket lag. To av lagene som dukket opp på skjermen sto oppført som «Vidkun QuiZling» og «Judenschwein». Jeg husker jeg snudde meg til en annen deltager og spurte om det kun var jeg som synes dette var drøyt.

Deltageren svarte:

«Er det noen i dette rommet som er jødiske eller blir støtt av at én person kaller seg for «jødesvin» på en quiz?».

Jeg husker ikke hva jeg svarte. Helt sikkert en klisjé i duren av Øverlands kjente strofer.

Men senere tenkte jeg om igjen på teorien quizdeltageren hadde lagt frem. Dersom en driver jødehets i et rom uten en representant fra det jødiske samfunnet, har en da egentlig drevet jødehets? Falt egentlig treet i skogen dersom ingen hørte fallet? Er det overhodet mulig at jøder ble gasset i konsentrasjonsleirer dersom du, kjære nordmann, selv ikke var tilstede?

Karpe Diem: – Har fått drapstrusler etter bruken av «jøde» i sangtekst

Økt antisemittisme

Jødehets er samtidig ikke noe som plutselig har oppstått i Norge. Jeg har bare ikke vært like oppmerksom på det tidligere. De siste fire årene har jeg bodd og studert i USA. På campus er raserelasjoner et hett tema og man blir fort oppmerksom på hvilke maktforhold hudfarge og religion medfører.

I tillegg har jeg blitt god venn med flere jødiske studenter ved universitetet mitt. Jeg skal ikke vie tid til å fortelle om hvordan disse jødene er vanlige mennesker som alle andre, men det irriterer meg at jeg føler meg nødt til å gjøre det i Norge.

For det er nemlig slik at i likhet med USA, står Norge igjen overfor en fase med økt antisemittisme. I en undersøkelse utført for Utdanningsetaten i Oslo kommer det frem at en tredjedel av jødiske elever opplever negative hendelser to til tre ganger i måneden, eller oftere, på grunn av sin jødiske bakgrunn.

Videre kommer det frem at hele 60 prosent av skoler spurt, opplever at elevene kaller hverandre for «jøder». Som følge av dette har regjeringen laget en handlingsplan for å bekjempe antisemittisme frem mot 2020.

Se også: Lærdom fra Krystallnatten

Jødehets gjennomsyrer samfunnet vårt

Det jødiske samfunnet i Norge er lite, og mange vil kanskje avfeie overnevnte kommentarer som uskyldig erting, siden de som oftest blir utvekslet mellom barn som selv ikke er jødiske. Selvsagt tror jeg ikke at barns kommentarer er underbygget på fiendtlige holdninger mot jøder.

Tvert imot tror jeg at folk flest ikke har bestemte forestillinger om jøder. Likevel er slike kommentarer dehumaniserende og kan best kalles trygg norsk hverdagsrasisme.

Jeg har tålmodighet til å forklare et ni år gammelt barn på en enkel måte at en jøde er en person som praktiserer en religion som har tekster som er mer eller mindre bibelen, uten Jesus.

Men jeg kjenner at jeg har ikke den samme tålmodigheten til å forklare dette til et voksent menneske som har lagt bak seg minst ti år i norsk skole, og gjerne en tur til Auschwitz. Men vi kan jo spørre oss, hvordan kan vi forvente at et besøk til konsentrasjonsleirene skal bedre barns holdninger, når jødehets allerede gjennomsyrer samfunnet vårt?

Regjeringen kan lage handlingsplaner i øst og vest, men ved mindre vi konfronterer oss selv og snakker om jødehetsen i Norge, tviler jeg på at situasjonen vil kunne bedre seg.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger