Hovedinnhold

Økonomisk løft for alle forfattere

<p>FORSKJELL PÅ FOLK: – Det at forlagene åpner pungen med en gang en kjendisforfatter som Jens Stoltenberg med advokat stikker nesa inn døra, i stedet for å spre pengene jevnere utover forfatterstanden, bør bekymre, skriver kronikkforfatteren. </p>

FORSKJELL PÅ FOLK: – Det at forlagene åpner pungen med en gang en kjendisforfatter som Jens Stoltenberg med advokat stikker nesa inn døra, i stedet for å spre pengene jevnere utover forfatterstanden, bør bekymre, skriver kronikkforfatteren. 

Foto: Frode Hansen, VG
Vi er mange som ikke kjenner oss igjen i Jon Rognliens VG-kronikk i Stoltenberg-saken.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

SIGMUND LØVÅSEN, leder i Den norske Forfatterforening (DnF)

Litteraturkritikeren Jon Rognlien går i VG ut mot Tom Egeland og andre forfattere som har reagert på Jens Stoltenbergs mye omtalte spesialavtale med Gyldendal. Han hevder blant annet at de ulike forfattergruppene jobber for sine på bekostning av andre. 

<p>Sigmund Løvåsen.</p>

Sigmund Løvåsen.

Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Vi er mange som ikke kjenner oss igjen. Svært mange skjønnlitterære forfattere har de siste dagene uttalt seg for høyere royalty til sakprosaforfattere, istedenfor å snakke sin egen sak. Da innkjøpsordningen for sakprosa ble kjempet gjennom sto de skjønnlitterære forfatterne side om side med sakprosaforfatterne. 

Da DnF i fjor lobbet i Stortinget for økte vederlag til forfatterne fra innkjøpsordningene, gjaldt det også for sakprosa. Og Forfatterforeningen har alltid støttet NFF i at fagbøker bør ha lengre fastprisperiode, selv om de skjønnlitterære ikke får gjennomslag for det samme.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg med på VG Meninger på Facebook!

Kjendiser med advokat

Det viktige med Stoltenberg-saken er etter mitt syn følgende: Forlagene viser gjennom slik praksis at de har rom for å betale forfattergruppa langt mer enn de gjør i dag ut fra normalkontraktene. At de ekstra millionene som nå går til et knippe forfattere med spesialavtaler kunne gått til å løfte royaltysatsene for alle sakprosaforfattere. Overskuddet hos et av de ledende sakprosaforlagene, Kagge, viser det samme: det fins rom for økte forfatterinntekter. Jeg er altså helt enig med Rognlien i at Stoltenbergs ekstra penger ikke skulle gått til Gyldendals aksjonærer. 

Men, at gyldendølene åpner pungen med en gang en kjendisforfatter med advokat stikker nesa inn døra, i stedet for å spre pengene jevnere utover forfatterstanden, dét bør bekymre Rognlien. Gjør forlagene dette ofte, betyr det at det blir en veldig mye tyngre jobb å skulle forhandle opp satsene som de aller fleste forfattere blir tilbudt.

En normalkontrakt kan fint åpne for at de som selger mye kan få litt mer av kaka enn de som selger lite. I den nye lydbokavtalen DnF fremforhandla i fjor, får forfatter 22, 25 eller 26 prosent royalty, alt etter hvor mange lydfiler som selges. Denne avtalen benyttes nå også av sakprosaforfattere.

Les også: Tom Egeland: Gyldendal, Jens og spillereglene 

Står samlet

Det er vanskelig å se hva som er Rognliens strategi for bedre vilkår. Ut fra kronikken tyder det på at det er å gi mye til dem som selger mest, i håp om at det en eller annen gang skal føre til at alle får litt mer. 

DnF skal ikke legge seg opp i sakprosaforfatternes forhandlinger. Jeg kan bare si noe om hvorfor vi er opptatt av, og har tro på, et bindende normalkontraktsystem. Gjennom å stå samlet om én avtale, slik de fleste gjør (både medlemmer av DnF og mange som ikke er medlemmer), kan vi i forhandlinger oppnå bedre resultater for hele forfattergruppa enn om et A-lag av bestselgere skulle kjøre sitt eget løp parallelt. 

Når forfatterforeningens avtaler er relativt gode, er det ofte fordi de bestselgende forfatterne også står bak dem, og har latt seg bruke som forhandlingskort.

Følg VG Meninger på Instagram ved å klikke her eller legge til @vgmeninger

Et eksempel: Svært mange etablerte og godtselgende forfattere, medlemmer og ikkemedlemmer av Forfatterforeningen, har de siste ukene engasjert seg mot Lydbokforlagets tilbud om avtale for lydbøker i abonnementstjenester. Nok en gang med Tom Egeland i front, kanskje den forfatteren i Norge som de siste åra har gjort mest for å bedre vilkårene også for lyrikere og forfattere av såkalt smale bøker. Resultatet er at Lydbokforlaget tirsdag gav etter og økte royaltyen med tre prosentpoeng. Ikke bare for gruppa som hadde aksjonert, men for hele forfattergruppa. Trolig blir avtalen også retningsgivende for avtalen sakprosaforfatterne får tilbudt.

DnF mener på ingen måte at skjønnlitterære forfattere i dag mottar tilstrekkelig vederlag fra forlagene, kampen om bokkrona fortsetter. Samtidig vil Den norske Forfatterforening gi sin fulle støtte til Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening i deres kamp for høyere royalty til sakprosaforfattere.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger