Hovedinnhold

Tjønn inntar offerrollen

<p><b>SLÅR TILBAKE: –</b> Islam er en dynamisk religion, noe som gjør det vanskelig å forholde seg til platte utsagn fra Halvor Tjønn om at jeg ikke tar oppgjør med sharia – som om sharia er en definert størrelse eller bok, skriver Mohammad Usman Rana. </p>

SLÅR TILBAKE: – Islam er en dynamisk religion, noe som gjør det vanskelig å forholde seg til platte utsagn fra Halvor Tjønn om at jeg ikke tar oppgjør med sharia – som om sharia er en definert størrelse eller bok, skriver Mohammad Usman Rana. 

Foto: Heiko Junge, NTB scanpix
Jeg har aldri forsøkt å frata Halvor Tjønn noen rett til å uttale seg i islam-debatten. Men det er vanskelig å forholde seg til hans platte utsagn, skriver Mohammad Usman Rana.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

MOHAMMAD USMAN RANA, forfatter og samfunnsdebattant

11.april svarer historiker og Russland-ekspert Halvor Tjønn på min VG-kronikk «Å fornorske islam». I min kronikk formidlet jeg et budskap om å sette islam i en norsk sammenheng, og kritiserte Tjønns bok om profeten Muhammad for å være bygget på til dels upålitelige kilder. Tjønn svarer ved å påstå at jeg befinner meg utenfor «både norsk og vestlig tenkemåte» og «står med begge bena plantet i Midtøstens dogmatiske tradisjon».

Til slutt lager Tjønn seg stråmannen om at jeg vil «frata kritikere selve retten til å uttale seg» og inntar dermed offerrollen.

Møttes til debatt

Er det slik Tjønn responderer på kritikk om de metodene han anvender i boken sin? Hvor ble det av Tjønns «vestlige tenkemåte» og opplysningstidens idealer i møte med metodisk kritikk? For jeg har aldri forsøkt å frata Tjønn noen rett til noe som helst i debatten, isteden møtt ham flere ganger til debatt og kun poengtert at han fremviser grunnleggende mangel på kunnskaper om historisk og kontekstuell kildekritikk av tidlig islamsk historie.

Tjønn gir i tilsvaret en historieleksjon om reformasjonen og opplysningstiden, for å vise at jeg står utenfor denne europeiske tradisjonen og tenkemåten. Mangt kan sies om retorikkens nivå når budskapet reduseres til «min sivilisasjon er bedre enn din», men det bør kanskje forventes av en historiker å vite at sivilisasjoner lærer av hverandre.

Blant fremstående historikere er det jo et spørsmål om det ville blitt noen opplysningstid i Europa om ikke muslimenes svært opplyste middelalder hadde påvirket europeerne. I islamsk historie begrenset ikke religionen kunnskapen, vitenskapen var ikke religionens domene - som i Vest-Europa fantes det ikke et presteskap som ønsket monopol på kunnskap. Tjønn kan gjerne lese bøkene til historieprofessor Charles Burnett ved University of London, og se at Europas vei ut av den mørke middelalderen var brolagt med den islamske sivilisasjons verk innen vitenskap og filosofi som europeerne kappet om å oversette til latin.

Dogmatisk tradisjon?

Europas store filosof Aristoteles var til og med et fjernt minne for europeerne, og europeerne ble for alvor kjent med ham igjen grunnet navn som Ibn Rushd og Al-Kindi – eller «Midtøstens dogmatiske tradisjon» for å bruke Tjønns begrep. Og det var kanskje «Midtøstens dogmatiske tradisjon» som gjorde at forfulgte europeiske jøder ble ønsket velkommen i det osmanske riket, nesten sammenfallende med reformasjonen i Europa som Tjønn trekker frem? Det var kanskje ikke reformatoren Martin Luther som foreslo å brenne synagoger og å utdrive jødene?

En annen bok Tjønn bør bestille for å bli mer opplyst om det uvurderlige islamske bidraget til dagens vesteuropeiske identitet er God´s Crucible. Islam and the Making of Europe, av den Pulitzer-prisvinnende forfatteren David Levering Lewis.

Poenget mitt med å nevne islams rolle i Europas vei ut av mørket, er ikke å rakke ned på den vestlige sivilisasjonen som jeg stolt er en del av, men å illustrere at ulike kulturer har gjensidig påvirkning på hverandre. I dag har utvilsomt den muslimske verden mye lærdom å trekke fra vesteuropeiske land som står frem som bastioner for menneskerettigheter, vitenskap og rettferdighet.

I lys av tid og sted

I forsvaret for sin egen bok skriver Tjønn at dersom hans egne upålitelige kilder om profeten Muhammads liv ikke brukes, «vet vi praktisk talt intet om Muhammads liv». Men det kan vel ikke være akademisk og historisk redelig å rettferdiggjøre å karakterisere profeten Muhammad basert på tvilsomme kilder fordi det ikke finnes noen bedre kilder. Det er riktig at sira-litteraturen (biografier av profeten Muhammad) ikke må unntas når profetens liv skal studeres, men den har bare relevans dersom den underlegges kildekritikk – og det er etablert i islamsk teologi at flere beretninger i den er fabrikkert, deriblant om massakrer og drap.

Den historiske verifiseringen handler om tilstedeværelse av forteller-kjeder (isnad) og kvaliteten på dem. Dette var grunnlaget for kritikken biografiene møtte fra tidlige islamske teologer som Imam Malik, og ikke et ønske om å sette profeten i et politisk korrekt lys. At Ibn Tayyimah støttet denne kritikken understreker dette poenget. Dessuten gir Tjønn inntrykk av vestlige historikere er enig i bruken av sira-litteraturen for å forstå profeten Muhammad. Imidlertid anbefales gjennomgangen av den formidable uenigheten mellom vestlige akademikere om denne litteraturen, ført i pennen av den vestlige historikeren Gregor Schoeler.

Budskapet mitt er at profeten Muhammads liv og Koranen må kontekstualiseres og forstås i lys av tid og sted.

Derfor blir religionen islam dynamisk, noe som gjør det vanskelig å forholde seg til platte utsagn fra Tjønn om at jeg ikke tar oppgjør med sharia – som om sharia er en definert størrelse eller bok.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger