Hovedinnhold

Hvem er islamistene?

<p><b>ISLAMISME:</b> – I Vesten ser islamistene ut til å være særlig dominerende innenfor deler av de muslimske institusjonene – moskeer, skoler, foreninger, blant imamer osv – som brukes til å presse, true og radikalisere vanlige muslimer. Bildet fra en moské i nord-London i 2015.</p>

ISLAMISME: – I Vesten ser islamistene ut til å være særlig dominerende innenfor deler av de muslimske institusjonene – moskeer, skoler, foreninger, blant imamer osv – som brukes til å presse, true og radikalisere vanlige muslimer. Bildet fra en moské i nord-London i 2015.

Foto: Stefan Wermuth, Reuters
Debatten om islam og terror har ført til noe merkverdig. Den ekstreme høyresiden og den kulturalistiske venstresiden er trolig ok enige om en ting: Å unngå ordet «islamisme».

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

FREDERIK STJERNFELT, professor, Institutt for kommunikation, Aalborg Universitet København

De islamistiske terrorangrepene i Belgia, Irak og Pakistan de siste ukene reiser igjen spørsmålet om hvilke krefter det er de vestlige samfunnene står overfor. Til nå har debatten vært dominert av en høyre- og venstrefløy som har hatt alle svarene på forhånd.

<p>Frederik Stjernfelt.</p>

Frederik Stjernfelt.

Foto: Susanne Mertz

Debatten om islam og terror har ført til noe merkverdig. Den ekstreme høyresiden og den kulturalistiske venstresiden er utrolig nok enige om en ting: Å unngå ordet «islamisme». Høyresiden mener at problemet er islam i seg selv, og da trenger man ikke ytterligere nyanser. På venstresiden mener man omvendt at problemet skyldes noen få ekstremister som ikke har noe som helst med islam å gjøre. Og følgelig interesserer man seg ikke for ulike strømninger innen islam.

Skal man forstå potensialet og farene som ligger i islamismen er det viktig at vi kommer oss bort fra høyre- og venstrefløyenes hjemmesnekrede fordommer og drømmebilder om islam.

I stedet må vi ta utgangspunkt i det som foreligger av forskning, noe skuffende få kommentatorer til nå har gjort seg besvær med.

Hva er islamisme?

Islamismen utgjør en spesiell retning innenfor moderne islam. Den er ikke bare fundamentalistisk, men inspirert av et utvalg av særlig voldelige hendelser i den muslimske historien, den foreskriver en totalitær stat der sharia ikke er en morallære men et statlig lovsystem som skal implementeres av domstoler, jurister og moralpoliti og jihad ikke hører hjemme i krig erklært og ført av stater, men er en individuell plikt til voldelig handling for den enkelte muslim.

Det er viktig å slå fast at islamistene kommer i forskjellige varianter. Noen ønsker politisk islam innført ved demokrati, andre ønsker den innført ved statskupp, atter andre ved krig og terrorisme.

De islamistiske miljøene utgjør imidlertid det som den tyske kansleren Helmut Schmidt i sin tid kalte «sympathisantensumpf» – sympatisørsumpen, et bakland hvor terroristene kan søke støtte, gå i dekning og rekruttere. Derfor er det viktig å få en idé om størrelsesordenen og karakteren av de islamistiske miljøene.

Les også: Bernt Hagtvet mfl – Hva er islamisme? 

Hva mener vestlige muslimer?

Den britiske undersøkelsen Living Apart Together fra 2007 fant blant annet at 28 prosent heller ville ha sharia enn britisk lov, at 31 prosent mente at apostasi (frafall fra islam) er kriminelt og skal straffes med døden; at 61 prosent mente homoseksualitet skulle være ulovlig; 39 prosent at sharia-lovgivningen ikke skal fortolkes og tilpasses vestlige verdier, og at sju prosent beundrer al-Qaeda.

Den danske undersøkelsen «Muslimer i Danmark» uført av Capacent/DR i 2009 fant at 56 prosent mente at det burde være forbudt å kritisere religion, 81 prosent at det burde vært forbudt å publisere Muhammed-tegningene, 21 prosent at Danmark selv har fortjent det hvis landet blir utsatt for terror, 54 prosent at homoseksualitet var «Helt uacceptabelt/ overvejende uacceptabelt», 66 prosent at ytringsfriheten burde innskrenkes i visse tilfelle, og sju prosent at terror var et akseptabelt middel for å protestere.

Ruud Koopmans gjennomførte i 2013 en undersøkelse om fundamentalisme i seks land: Tyskland, Nederland, Belgia, Frankrike, Østerrike og Sverige. Fundamentalisme ble definert ut fra tre kriterier: at religionens læresetninger har evig gyldighet, at det bare er tillatt med en fortolkning av religionen, og at de religiøse lovene har prioritet over sekulær lovgivning. Blant kristne var 21 prosent enige i at læresetningene har evig gyldighet, 17 prosent at det bare finnes en fortolkning av Bibelen, og 13 prosent at religiøse regler er viktigere enn grunnloven. Bare fire prosent var enige i alle de tre påstandene, og dermed definerte som kristne fundamentalister. De tilsvarende tallene blant muslimer var at nesten 60 prosent var enige i at de islamske læresetningene var evige gyldighet, 75 prosent at det bare finnes en fortolkning av Koranen, og 65 prosent at religiøse regler er viktigere enn grunnloven. 44 prosent var enige i alle tre påstandene. Selv om tallene varierte fra land til land og mellom muslimer fra ulike opphavsland, viste undersøkelsen at et betydelig mindretall blant de europeiske muslimene er fundamentalister.

I en undersøkelse gjort blant danske muslimer av Wilke og Jyllands-Posten i 2015 mente 53,9 prosent at utgangspunktet for lovgivning skulle være grunnloven, 11,3 prosent Koranen og 26,5 prosent en blanding av de to, mens 87,2 prosent at det var forenelig med islam å stemme ved valg (7,4 prosent mente at det ikke er forenelig). Når det gjelder bruk av vold viste undersøkelsen at litt over to prosent helt eller delvis sympatiserte med al-Qaeda, tilsvarende tall for den Islamske Staten var over tre prosent. 6,6 prosent mente at Charlie Hebdo-tegnerne fortjente å dø, mens 2,9 prosent mente at Danmark fortjente å bli utsatt for terrorangrep.

Den gode nyheten i disse undersøkelsene er at det er et mindretall av europeiske muslimer som har synspunkter som kan karakteriseres som fundamentalistiske eller islamistiske. Den dårlige nyheten er at dette mindretallet er temmelig stort.

Ingen enkel løsning

Det er viktig å forstå at islamismen er en politisk ideologi med bestemte og tydelige mål som retter seg mot demokrati og det moderne samfunnet. I Vesten ser islamistene ut til å være særlig dominerende innenfor deler av de muslimske institusjonene – moskeer, skoler, foreninger, blant imamer osv – som brukes til å presse, true og radikalisere vanlige muslimer.

At islamister stadig vekk – med argumenter, trusler eller terror - går til angrep på ytringsfrihet og religionskritikk, er imidlertid ikke det samme som at de er «krenket». Tvert imot er det et taktisk trekk fra islamistene for å tekkes «de anstendige» i Vesten som foretrekker å se på muslimer som stakkarslige barn eller imperialismens ofre, som trenger deres omsorg og beskyttelse.

Det finnes ingen enkel løsning som kan fjerne eller dempe islamismen. De vestlige landene må, dersom de skal bevare demokratiet, moderniteten og friheten, innstille seg på en langsiktig, tålmodig, men fast strategi som ennå ikke har blitt utmeislet. En forutsetning for en slik politikk må være at man begynner å se virkeligheten i øynene og prøve å forstå hvem motstanderen er, hvilke ulike utgaver som finnes, hvor mange og hvor sterke de er, hvilke mål de har, hvilke midler de er villige til å benytte, og hvilken støtte de har, også utenfor egne rekker.

Det som garantert ikke nytter er å lukke øynene for islamismens aggressive vesen og politiske program, samme hvor mye man ønsker å forestille seg at islam i seg selv er enten ren ondskap eller fredens religion.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger