Hovedinnhold

Hva er islamisme?

<p><b>ISLAMISMENE:</b> – Det finnes et skille mellom voldelige og ikke-voldelige islamistiske retninger. Noen grupper og aktører har væpnet kamp som sin foretrukne strategi. Denne voldelige formen for islamisme kalles gjerne jihadisme, skriver kronikkforfatterne. Bildet skal vise lederen av den såkalte islamske staten, Abu Bakr al-Baghdadi. </p>

ISLAMISMENE: – Det finnes et skille mellom voldelige og ikke-voldelige islamistiske retninger. Noen grupper og aktører har væpnet kamp som sin foretrukne strategi. Denne voldelige formen for islamisme kalles gjerne jihadisme, skriver kronikkforfatterne. Bildet skal vise lederen av den såkalte islamske staten, Abu Bakr al-Baghdadi. 

Afp
Hva er islamisme? Hva er forholdet mellom ideologien islamisme og religionen islam? Hvordan skal de vestlige demokratiene forholde seg til islamisme?

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

BERNT HAGTVET, ØYSTEIN SØRENSEN, NIK. BRANDAL, aktuelle med boken Islamisme: Ideologi og trussel

Dette er spørsmål som ikke har blitt mindre aktuelle 15 år etter angrepet på New York og Washington 9/11/2001, flere år med borgerkrig i Syria, fremveksten av IS og stadige islamistiske terrorangrep i Vesten. Det er også spørsmål som er av avgjørende betydning når Europa skal motta og integrere hundretusener av flyktninger og migranter fra den muslimske verden i årene framover.

<p>Bernt Hagtvet.</p>

Bernt Hagtvet.

Geir Otto Johansen, NTB scanpix

Debatten til nå har vært preget av en skyttergravskrig mellom ytterliggående fløyer til høyre og venstre, som interessant nok har endt opp med å omfavne ulike deler av islamistenes selvforståelse: På høyresiden er man enig i at det ikke er noe skille mellom islam og islamisme, mens venstresiden er enig i islamistenes påstand om at de fører en rettferdig frigjøringskamp.

I boken Islamisme: Ideologi og trussel, som vi har redigert, nærmer ulike bidragsyterne seg disse spørsmålene fra ulike vinkler og ulike forståelser. Formålet er ikke å komme frem til en felles forståelse, men å rydde grunnen for en mer kunnskapsbasert debatt om disse helt avgjørende spørsmålene.

Les også: Hanne Skartveit - dødbringende ideologier

Islam og islamisme

I kortversjon er islam en religion med et gudsbegrep, hellige skrifter, teologisk funderte trosforestillinger og ritualer, mens islamismen er en politisk ideologi som tilbyr et knippe mer eller mindre systematiske forestillinger om hvordan samfunnet i vid forstand bør styres og organiseres.

<p>Øystein Sørensen.</p>

Øystein Sørensen.

Magnar Kirknes, VG

Problemet oppstår fordi islamismen legitimerer seg med islam, og oppfatter seg selv som islam. Dette betyr at islamske hellige skrifter og tradisjoner også åpner for den islamistiske tolkningen. Det er heller ikke vanntette skott mellom islamistiske og ikke-islamistiske tolkninger av islam. 

I noen tilfeller er det snakk om glidende overganger. Enkelte tolkninger kan disponere for eller lett utvikle seg i retning av islamistiske posisjoner, andre vil i utgangspunktet være mer avvisende til islamistiske kjerneverdier.

Islamisme som politisk ideologi

Det finnes ingen definisjon av islamisme som alle er enige om, men for enkelhets skyld kan vi sortere ut en vid og en snever forståelse.

<p/> <p>Nik. Brandal.</p>

Nik. Brandal.

Privat

Den vide forståelsen ser på islamisme synonymt med en hver politisering av islam, inkludert forsøk på å harmonisere islam med pluralistiske, sekulære demokratier. Islamisme i snever forstand er en politisk ideologi basert på en intolerant, puritansk og altomfattende tolkning av islam. Den er anti-demokratisk, anti-pluralistisk, anti-sekulær, anti-vestlig og anti-«vantro» (i alle dens forestillinger om hvem og hva som er vantro).

Det finnes også et skille mellom voldelige og ikke-voldelige retninger. Noen grupper og aktører har væpnet kamp som sin foretrukne strategi. Denne voldelige formen for islamisme kalles gjerne jihadisme, og det er rimeligvis den som jevnlig får størst oppmerksomhet i vestlig offentlighet.

Men det finnes også store grupper som deler alle disse grunnleggende verdier med jihadister, men som foretrekker en ikke-voldelig og mer langsiktig strategi for å nå målet. En slik strategi kan innebære alt fra misjonsvirksomhet, deltagelse i politiske institusjoner man ønsker å endre og avskaffe, midlertidige allianser med ikke-islamistiske grupper og partier, oppbygging av sosiale institusjoner og serviceordninger for å skaffe seg masseoppslutning, til utdannelse og indoktrinering av barn og unge i ulike typer pedagogisk-religiøse institusjoner.

All islamismes mål er imidlertid et rent/fullkomment islamsk samfunn, styrt etter guddommelige og altomfattende sharialover, som også er bindende for politiske institusjoner, og ikke bare for personlig moral

Islamismen som totalitær ideologi

Islamismen i den snevre betydningen har alle elementene i en totalitær ideologi: drømmen om et rent, fullkomment samfunn, forestillingen om at man forfekter én stor og altomfattende sannhet og at alt og alle som er uenige må nedkjempes, anti-pluralisme, ønsket om å kontrollere alle fasetter av menneskeliv og samfunn inkludert menneskesinnet, og ideen om at bruk av vold er et hensiktsmessighetsspørsmål og at målet er så stort og opphøyet at alle virkemidler er akseptable.

Islamismen er produkt av det moderne samfunnet samtidig som den også er anti-moderne, og den er både revolusjonær og tilbakeskuende. Den tar i bruk moderne teknologi, særlig våpen og kommunikasjon, og den legger stor vekt på moderne massemobilisering. Islamistiske organisasjoner oppfatter seg som en elite som skal lede an i den revolusjonære kampen. Inspirert av andre totalitære bevegelser som fascisme og kommunisme (om enn på ulike måter), bruker også Islamismen historien på en selektiv og høyideologisert måte.

På den annen side er islamismen en anti-moderne ideologi. Skal man plassere den på en vestlig høyre-venstre-skala, så er den en del av det ekstreme høyre – den tar avstand fra alle sentrale ideer og verdier i det tankegodset man forbinder med opplysningsideene: individuelle rettigheter som ytringsfrihet og religionsfrihet, like rettigheter for alle mennesker, rettssikkerhet, frihet til kritikk og fornuftsbasert kritikk av tradisjonelle institusjoner, maktfordeling, folkesuverenitet, politisk demokrati, pluralisme, toleranse.

Isteden forfekter den ideer som tradisjonell autoritetstro, strenge hierarkier, religiøst tyranni og forbud mot kritikk av religiøse dogmer, grov diskriminering av kvinner. Igjen, bare for å nevne noe. Men ettersom islamismen er sterkt anti-vestlig og ofte fremstiller seg med anti-kolonialistisk og anti-imperialistisk retorikk, så er det påfallende mange venstreorienterte mennesker i Vesten som er sympatisk innstilt til islamistiske organisasjoner og oppfatter dem som frigjøringsbevegelser.

Behovet for en kunnskapsbasert debatt

For islamister eksisterer det ikke noe skille mellom islam og islamisme. Religionen er politikk, politikken er religion, og islamistene vil gjennomgående hevde at deres tolkning er den eneste gyldige. Dette er en forståelse av forholdet mellom islam og islamisme som islamistene deler med mange av sine skarpeste kritikere, særlig på ytre høyre.

For å forstå islamismen og vurdere hvilken fare den representerer, trenger vi imidlertid en mer kunnskapsbasert debatt. 

Dette vil også være helt avgjørende dersom de demokratiske statene skal greie å meisle ut en sammenhengende strategi for å møte og nedkjempe islamismen og samtidig klare å bevarer de grunnleggende verdiene om demokrati, rettstat og menneskeverd som islamistene retter sine angrep mot. 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger