Hovedinnhold

Gangsterisme og islamisme

<p>EKSTREM IDEOLOGI: – Firebarnsfaren og IS-sympatisøren Rakhmat Akilov (39) var en kjenning av politiet. – Hatet og spredningen av det ekstreme tankegodset bør tas mye mer på alvor, skriver Sylo Taraku. </p>

EKSTREM IDEOLOGI: – Firebarnsfaren og IS-sympatisøren Rakhmat Akilov (39) var en kjenning av politiet. – Hatet og spredningen av det ekstreme tankegodset bør tas mye mer på alvor, skriver Sylo Taraku. 

Foto: Lars Allard, Aftonbladet
Europa opplever nå en terrorbølge fra militante islamister, men vi står ikke maktesløse. Det er mulig å redusere terrorfaren.

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

SYLO TARAKU, rådgiver i Tankesmien Agenda

Terroristen som spredte død og lidelse i Stockholm, usbekeren Rakhmat Akilov (39), var en kjenning av politiet. Han var utvist og skulle sendes ut av landet. Likevel kunne han uhindret planlegge og utføre terrorhandlinger. Den terrorsiktede 17-åringen som ble tatt med hjemmelaget bombe i Oslo skal ha vært under PSTs oppsikt, men det var Oslo-borgeren Fuat Bas som fattet mistanke og tipset politiet. Hans årvåkenhet kan ha reddet menneskeliv.

<p>Sylo Taraku.</p>

Sylo Taraku.

Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

Godt etterretningsarbeid og publikums årvåkenhet gjør at de fleste terrorplaner aldri blir satt ut i livet, men en vil aldri klare å hindre alle angrep.

Det er svært ressurskrevende for politiet å drive overvåkning, og antallet radikaliserte og potensielt farlige personer i våre samfunn har økt. Men terrorbekjempelse er ikke utelukkende politiets ansvar: Utlendingspolitikk, integreringspolitikk og ideologisk kamp mot militant islamisme er viktige virkemidler i kampen mot terror.

Tradisjonelt har ekstremistgrupper forsøkt å unngå å bli oppdaget av politiet. Dagens militante islamister har derimot så lite respekt for myndigheter at en god del ikke anstrenger seg særlig for å skjule sin ekstremisme. De poserer med IS-flagg på Facebook, og deler IS-videoer med groteske voldsscener. Den pågrepne 17-åringen trykket «liker» på bilder av bøddelen «Jihadi John». Den nå terrordømte Ubaydullah Hussain drev mer eller mindre åpenlys propagandavirksomhet og aktiv rekruttering av fremmedkrigere til Syria i miljøer i Norge. I flere år fungerte han nærmest som IS sin offisielle talsperson i Norge.

VG MENER: Terroristene skal ikke få bestemme!

Norsk antiterrorlovgivning har blitt innskjerpet og straffeforfølgelse av ekstremister har bidratt til å svekke ekstremistmiljøet. I motsetning til i Sverige der medlemskap i en terrororganisasjon som IS ikke er forbudt, er det i Norge i dag straffbart å delta i en terrororganisasjon. Svenske myndigheter har varslet at de vil se nærmere på norsk lovgivning. Andre europeiske land har et enda strengere lovverk. Under «The Terrorism Act» fra 2006 har Storbritannia kriminalisert «oppfordring til terrorisme», inkludert ytringer som forherliger terrorhandlinger. Med tanke på den radikaliserende effekten spredning av IS-videoer på nettet og voldsretorikken fra islamistiske lederskikkelser kan ha, er dette tiltak som kan ha effekt. Samtidig må slike inngripende innskjerpetiltak vurderes nøye. En kritikk mot det britiske lovverket er at definisjonen av terrorisme er så vid at det kan ramme kritiske ytringer mot undertrykkende regimer hvor som helst i verden.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Vi skal vokte oss vel for å innføre lover som kan innebære en alvorlig begrensning av ytringsfriheten. Likevel, med stadig hyppigere terrorangrep i Europa risikerer vi en utvikling mot mer autoritære løsninger i fremtiden. Vi trenger en bred erkjennelse av at vårt åpne samfunn må beskyttes. Vi må være i forkant og benytte handlingsrommet innenfor det liberale demokratiet for å begrense terroristenes handlingsrom.

Noen av de islamistiske terrorister har kommet seg inn i Europa via menneskesmuglere eller hatt ulovlig opphold. Tunisieren Anis Amri (24), som sto bak angrepet på julemarkedet i Berlin, var både registrert i myndighetenes terrorliste og på listen over avviste asylsøkere som skulle sendes ut av landet. Likevel klarte han å utføre et terrorangrep.

Les også: Nazneen Khan-Østrem - Islamistens uforståelige hat

Den svenske regjeringen har etter Stockholm-terroren fått kritikk for en ineffektiv returpolitikk, men det store antallet asylsøkere Sverige har tatt imot går naturlig nok ut over returkapasiteten. Etter migrasjonskrisen i 2015 må Tyskland håndtere flere hundre tusen avviste asylsøkere. I Sverige vil det være snakk om titalls tusen. En effektiv returpolitikk vil innebære mange returer daglig. Det har ikke politiet kapasitet til. Ekstra utfordrende er det at mange asylsøkere har kommet uten id-papirer og at vi ofte mangler returavtaler med opprinnelsesland.

Lukkede mottak slik enkelte tar til orde for er ikke en god løsning. Det beste for alle parter er en raskest mulig retur av de som får avslag. Norge bør i større grad bidra i kampen mot menneskesmugling og irregulær migrasjon. Her hjemme bør vi sette inn økte ressurser i arbeidet for å avklare identitet raskere. Vi må også jobbe for å få til ansvarlige returavtaler med flere opprinnelsesland.

En undersøkelse bestilt av PST beskriver ekstrem islamisme i Norge som et «multietnisk fenomen». Unge menn med lav utdannelse, kriminelt rulleblad og løs tilknytning til arbeidslivet er overrepresentert. Hele 68 prosent av mennene som frekventerer ekstreme islamistiske miljøer har vært mistenkt, siktet, eller dømt for kriminalitet før radikaliseringstidspunktet. Kombinasjonen gangsterisme og islamisme er livsfarlig. De radikaliserte med kriminell bakgrunn har lavere terskel for bruk av vold.

Les også: Hans-Wilhelm Steinfeld - Terrorens bakteppe

Tidlig innsats mot frafall fra skolen og vanlig kriminalitetsforebygging er viktig for å hindre radikalisering, men økt segregering og ghetto-dannelser vanskeliggjør slike tiltak. Disse områdene kan fort bli preget av utenforskap, høy kriminalitet og sterk mistro mot storsamfunnet. Det er en perfekt arena for de som rekrutterer frustrert og sårbar ungdom til ekstreme miljøer. Politiet har vanligvis mindre tilgang til slike «enklaver» og det er en høy terskel for å melde fra om mistenkelige forhold.

God integrering har med andre ord betydning også for nasjonal sikkerhet. Vi skal samtidig være oss bevisst at utenforskap og sosioøkonomiske forhold ikke er nok til å forklare radikaliseringen av muslimer i Vesten. Radikaliseringen her hjemme må også sees i lys av den globale islamistiske vekkelsen vi opplever i dag. En vekkelse som også muslimer i verdens beste samfunn som Norge og Sverige blir eksponert for. De ekstreme religiøse tolkningene er en ting, langt alvorligere er fortellingen om at Vesten og muslimer er i krig mot hverandre. Denne fortellingen må aktivt motarbeides i samarbeid med moderate muslimer.

Hatet og spredningen av det ekstreme tankegodset bør tas mye mer på alvor. Vold er endestasjonen for ekstreme holdninger.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger