Hovedinnhold

Stemmer for skadebegrensning

<p>STEMMER: Tilhengere av president Hassan Rouhani holder plakater av presidenten under et valgkamparrangement onsdag denne uken. </p>

STEMMER: Tilhengere av president Hassan Rouhani holder plakater av presidenten under et valgkamparrangement onsdag denne uken. 

Foto: Vahid Salemi, AP
Iranere strømmer til for å stemme i et ufritt valg. For mange handler det om skadebegrensning.

Denne saken handler om:

AXEL STØREN WEDÉN, debattjournalist i VG. 

I dag velges Irans president for de neste fire årene. Tidligere målinger viser at den sittende presidenten Hassan Rouhani leder med liten margin over hovedutfordreren Ebrahim Raisi. Det kan bli så jevnt at det blir gjenvalg om én uke.

Irans retning de neste årene skal stakes ut. De viktigste sakene er fremtiden til atomavtalen fra 2015, tilnærmingen til Vesten, økonomien og den høye arbeidsledigheten. 

<p>AXEL STØREN WEDÉN er debattjournalist i VG.</p>

AXEL STØREN WEDÉN er debattjournalist i VG.

Foto: Frode Hansen, VG

Reformvennlige og mer moderate Hassan Rouhani fikk i stand atomavtalen i 2015, forbedret relasjonene med Vesten, men hevingen av visse sanksjoner har ikke ført til en så sterk økonomisk vekst som håpet. 

Ebrahim Raisi er en konservativ kandidat med tette bånd til landets åndelige leder, ayatollah Ali Khamenei. Han har brukt folks misnøye med treg økonomisk vekst og arbeidsledighet til å oppnå stor støtte.

Se også: Dømte tusenvis av opposisjonelle til døden – nå kan han bli president i Iran

Høy valgdeltakelse

Mens overskriftene taler om «skjebnevalg», har ikke iranere mulighet til å stemme frem hvilken som helst kandidat. Presidentvalg i Iran er på ingen måte frie.

Troskap mot de grunnleggende prinsippene i den islamske republikken og dens religion, er en forutsetning for å stille som kandidat. Landets åndelige og øverste leder, ayatollah Khamenei, og Vokterrådet, avgjør i siste instans hvilke kandidater som kan stille til valg. 

Røyker, drikker og fester: «Et stille ungdomsopprør i Iran» 

I det store og det hele, kan interne forhold som politisk dissens og menneskerettigheter i liten grad bli påvirket av en president.

Det ville vært logisk å tenke at dette fører til at få bruker stemmeretten sin. Men tvert imot. 

I 2009 valgte rekordhøye 85 prosent av stemmeberettigede å gå til urnene. Da Rouhani ble valgt i 2013, var antallet på litt over 72 prosent. Det er ikke mange prosentpoengene mindre enn en gjennomsnittlig valgdeltakelse i Norge, og langt mer enn i USA.

«The lesser of two evils»

Flere peker på at mange iranere bruker stemmeretten nettopp fordi tiltroen til systemet er så lav. Selv har jeg blitt overrasket over engasjementet rundt presidentvalget etter flere samtaler den siste uken med iranske bekjente som jeg traff da jeg besøkte landet forrige måned.

Fellesnevneren er at de alle er unge, liberale, bryr seg svært lite om religion, snakker godt engelsk og sterkt misliker prestestyret. Likevel har de den siste uken promotert Hassan Rouhani på Instagram, ved å farge profilene sine i lilla (presidentens farge) og å legge ut støttebilder av seg selv og vennene sine med Rouhani-effekter.

– Jeg tror grunnen til at 75 prosent stemmer på Rouhani, er for å si nei til Raisi. Rouhani er «the lesser of two evils», forteller en kvinne i 20-årene fra Esfahan. 

Verdifull lekse

Se også: «Autoritære styresett er den største utfordringen i vår tid»

Mange regimekritiske og reformvennlige iranere har også fått kjenne konsekvensene av å ikke gå til urnene. Historien har vist at ved lav valgdeltakelse, så har reaksjonære krefter benyttet anledningen. I 2005 boikottet flere valget i skuffelse over manglende fremskritt. Radikale Mahmoud Ahmadinejad ble valgt. Korrupsjonen økte, økonomien stagnerte og forholdet til omverdenen nådde et nytt bunnpunkt.

I 2009 gikk rekordhøye 85 prosent til urnene for å kaste den upopulære presidenten. Men ved valgfusk ble Ahmadinejad gjenvalgt og landet ble kastet ut i den største politiske krisen siden sjaens fall i 1979. 

Foreløpig tyder det på at mange har stemt på valgdagen. En mann i 20-årene, som jobber som engelsk- og russisk-oversetter i Esfahan, sier det slik til meg:

– Helst ville jeg ikke stemt på Rouhani. Jeg har mange problemer med det politiske systemet. Men det er ikke så mange andre valg enn å stemme for å gjøre skaden minst mulig. 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger