Hovedinnhold

IS-kalifatets siste dager

Kalifatet er i ferd med å bli en parentes i historien. Bare tre år etter at den såkalte islamske statens verdensomspennende rike ble proklamert kan det hele gå under i ild og røyk.

Denne saken handler om:

Spådommene ved dette årsskiftet er at Mosul, IS´ siste bastion i Irak, snart faller. Deretter står den syriske ekstremisthovedstaden Raqqa for tur. Da vil IS stå uten byer og territorium. Men selv om alt dette skulle skje i løpet av året, forsvinner hverken IS eller terrortrusselen.

Ved bredden

Sist helg nådde irakiske elitestyrker frem til bredden av Tigris, elven som deler millionbyen Mosul i to. Offensiven mot byen startet i oktober med en samlet styrke på 100 000 mann, hovedsakelig bestående av irakiske militære, kurdiske styrker og sjiamilits i tillegg til amerikansk luftstøtte.

Mot denne overmakten står noen tusen IS-krigere. De yter hard motstand. Deres leder, Abu Bakr al-Baghdadi, proklamerte kalifatet nettopp i Mosul og i november beordret han sine styrker i byen til å kjempe inntil døden.

Regjeringsstyrkenes fremrykking har vært tidkrevende. En intens bykrig krever store ofre. IS legger feller, bruker selvmordsbombere og går iblant til motangrep. Styrkene lider store tap og bare de siste ukene er flere hundre sivile blitt drept. I begynnelsen av januar flyktet 1000 sivile hver dag fra Mosul. Siden offensiven startet er over 125 000 blitt flyktninger.

Før het det i Bagdad at Mosul ville være befridd innen nyttår, nå snakker man om mars. IS holder fortsatt stand i enkelte deler av Øst-Mosul, alle broene over Tigris er ødelagt og hele den vestlige bydelen er under terrorbevegelsens kontroll.

Les også: VG i Irak: På innsiden av IS-tunnelene

Ekstremt voldelig

Det siste kapitel om kalifatet kan bli ekstremt voldelig, selv etter IS´ dystre standard. Hvis ikke de siste IS-krigerne velger å flykte, må irakisk styrker kjempe gate for gate. De sivile som er igjen blir gisler i en nådeløs bykrig. Etterpå blir Mosul en spøkelsesby, lik andre byer IS har forlatt. De etterlater seg bare død og ødeleggelse.

Mosul var en etnisk og religiøst sammensatt by, med et sunnimuslimsk flertall blant 1,8 millioner innbyggere. IS har målrettet forsøkt å ødelegge kulturarven og «rense» byen for minoriteter. I det siste har det vært harde kamper i ruinene av oldtidsbyen Ninive.

Mot slutten av 2015 kontrollerte IS store landområder i Syria og mer enn en tredjedel av Irak. De kom til Bagdads porter og truet Iraks eksistens. Siden er ekstremistene med svarte faner blitt presset på defensiven. De er drevet ut av irakiske byer i sunni-dominerte regioner. Nå gjenstår bare det siste slaget om Mosul.

I retrett kan de gjøre stor skade og påføre enorme lidelser. Med sabotasje og angrep på livsviktig infrastruktur kan IS fortsatt ramme Irak. I det østlige Syria kontrollerer fortsatt IS store ørkenområder, med Raqqa som siste skanse. Her vil det neste store slaget stå.

Like farlig

Det er av største betydning å frata IS kontroll over landområder. Det vil hindre internasjonal rekruttering, indoktrinering og planlegging av global terror. Å påføre IS nederlag er viktig for å fjerne myten om uovervinnelighet som ble skapt da færre enn tusen av deres krigere skremte over 30 000 irakiske regjeringssoldater på flukt fra Mosul i juni 2014.

Dette er nå historie, slik kalifatet snart kan gå over i historien. Faren er at IS kan tape krigen, men bestå som en dødelig trussel, både i regionen og i vestlige land. Slike bevegelser lar seg ikke knuse med militære midler alene.

I stedet for å måtte forsvare landområder kan de utløse nye terrorbølger i regionen. Siden nyttår har IS påtatt seg ansvaret for en serie terrorbomber i Bagdad. Og hvis kalifatet kollapser er det grunn til å forvente at flere tusen fremmedkrigere vil forsøke å vende tilbake til Europa og Nord-Afrika.

Forutsetningene for at IS og lignende grupper kan vokse seg sterke er ikke fjernet. Krigen i Syria og Irak har fyrt opp under sekterisk hat og ekstremisme. Tidligere var disse landene autoritære og stabile. I dag er stabilitet et fremmedord. Det pågår et blodig og kaotisk spill, uten regler.

Et eksempel: Irak bruker sjiamuslimske militsstyrker for å befri sunnimuslimske områder fra IS. Noen er paramilitære grupper som Amnesty International og andre anklager for krigsforbrytelser og hevnangrep, uten at de noen gang stilles til ansvar.

Langt vanskeligere er å vinne militære slag er det for den irakiske regjeringen å vinne tillit hos landets sunnimuslimske minoritet. Krigen forsterker motsetningene. Det gir grupper som IS grobunn og handlingsrom.

LES OGSÅ: Tror IS-lederen er isolert

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger