Hovedinnhold

Autoritære styresett er kanskje den største utfordringen menneskeheten står overfor i vår tid

<p>DIKTATURER: - Autoritære regimer innebærer enorme samfunnsøkonomiske kostnader. Diktaturstyrte land har høyere forekomst av psykiske lidelser, innbyggerne har dårligere helse og forventet levealder er i gjennomsnitt lavere enn i demokratiske land, skriver kronikkforfatterne.</p>

DIKTATURER: - Autoritære regimer innebærer enorme samfunnsøkonomiske kostnader. Diktaturstyrte land har høyere forekomst av psykiske lidelser, innbyggerne har dårligere helse og forventet levealder er i gjennomsnitt lavere enn i demokratiske land, skriver kronikkforfatterne.

Foto: Danish Siddiqui, REUTERS
Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av verdens problemer. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni.

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

GARRY KASPAROV, styreleder i Human Rights Foundation

THOR HALVORSSEN, menneskerettighetsaktivist og leder av Oslo Freedom Forum

Da Kinas president Xi Jinping holdt innlegg under World Economic Forum i Davos i år, lyttet verdenseliten høflig.

Xi begynte med å spørre «Hva har gått galt med verden?». Svaret er at han selv er en del av problemet.

Xi er leder for et undertrykkende regime som står bak forsvinninger og fengsling av opposisjonelle og menneskerettighetsaktivister. Kommunistdiktaturet i Kina forfølger etniske minoriteter og religiøse grupper, og befolkningen er underlagt et omfattende sensur- og overvåkningssystem.

Les også: Den store styrkeprøven mellom Trump og Kina

Støtter undertrykkende regimer

Ifølge Human Rights Foundations (HRF) tall lever i dag 3,97 milliarder mennesker i 94 land styrt av tyranner, eneveldige monarker, militære juntaer og autoritære regimer. Det utgjør 53 prosent av verdens befolkning. I omfang er autoritære styresett er en av de største – om ikke den største – utfordringene menneskeheten står overfor i vår tid.

Til sammenligning lever 836 millioner mennesker i ekstrem fattigdom, 783 millioner mangler rent drikkevann, mens krig og konflikt har drevet 65 millioner på flukt. I perioden mellom 1994 og 2013 ble i gjennomsnitt 218 millioner hvert år rammet av naturkatastrofer. Bak tallene finnes det endeløse personlige tragedier. De representerer store samfunnsproblemer og enorme økonomiske utfordringer. Samtidig finnes det et stort antall FN-organer, bistandsorganisasjoner, ikke-statlige og statlige organisasjoner som bruker store ressurser på hvert enkelt av dem.

Korrupsjon, dårlig styresett og autoritære regimer forsterker og er direkte årsak til mange av problemene. Likevel finnes det ingen arbeidsgrupper i FN for å bekjempe tyranner, eller tusenårsmål mot tyranni. Verdensbanken støtter tvert imot jevnlig undertrykkende regimer med kapital og rådgivning.

Frithjof Jacobsen: Frykt og kaos i Vesten

Ofre for autoritære regimer

Vi som skriver dette har begge personlig opplevd hvordan det er å bli utsatt for autoritære regimers overgrep. En av oss har blitt slått, svartelistet og tvunget i eksil.

Russlands president Vladimir Putin har nådeløst økt presset mot ytringsfriheten i hele sin tid ved makten, han har annektert en annen stats territorium på Krim, og økt Kremls globale militære aktiviteter på en måte vi ikke har sett siden den kalde krigen.

Den andre av oss så sin mor bli skutt av venezuelanske sikkerhetsstyrker. Hans fetter, opposisjonspolitikeren Leopoldo López, har vansmektet i nesten tre år i isolasjon i et militærfengsel. Dømt til 13 års fengsel for sine politiske meninger. López har i dag status som Amnestys samvittighetsfange.

Venezuelas president Nicolás Maduro er leder for et regime som regelmessig forfølger dissidenter, mishandler demonstranter, og er engasjert i en omfattende smørings- og korrupsjonsvirksomhet som har ledet landet inn mot en katastrofal økonomisk kollaps.

Venezuela: Latin-Amerikas yngste diktatur

Putin og Maduro er ikke alene. Diktatorer og autoritære krefter er på fremmarsj over hele verden. Ytringsfriheten og den frie pressen er under et voldsomt press, frie valg blir manipulert og antall rapporterte menneskerettighetsbrudd øker.

Tyrkia som for ikke lenge siden fremsto som et lovende demokrati, gisper etter luft. President Recep Tayyip Erdogan har siden kuppforsøket i sommer forbudt 149 medier, stengt mer enn 2000 skoler og universiteter, sparket mer enn 120.000 statsansatte, og fengslet mer enn 45.000 mistenkte opposisjonelle.

I Nord-Korea hersker Kim Jong-un over den mest totalitære staten på jorden. 25 millioner mennesker blir daglig hjernevasket og terrorisert.

Kim-klanens terror: Gift, bomber og kidnappinger

Offentlige henrettelser, hungersnød og et stort nettverk av konsentrasjonsleirene, som ifølge FN-observatører bare kan sammenlignes med Pol Pots dødsmarker i Kambodsja og Nazi-Tyskland, er hverdagen under det brutale regimet. Presteregimet i Iran henretter opposisjonelle og homofile ved hengning fra heisekraner.

I mindre kjente diktaturstater som Bahrain, Kasakhstan og Ekvatorial-Guinea, stjeler tyranner naturressurser og putter fortjenesten i private kontoer i utlandet. For å dekke over sine forbrytelser leier de inn lobbyister, PR-firmaer og til og med politiske grupper i den frie verden til å hvitvaske dem.

Handelsavtaler og sikkerhetspolitikk

Det er riktig at vestlige regjeringer protesterer mot brudd på menneskerettighetene i land som Russland, Iran og Nord-Korea. Samtidig ignorerer de nærmest rutinemessig når der skjer i land som Kina og Saudi-Arabia, av hensyn til handelsavtaler eller sikkerhetspolitikk. FN, som ble etablert for å bringe fred og rettferdighet til verden, har opprettet et menneskerettsråd som inkluderer land som Cuba, Egypt og Rwanda. I perioden mellom juni 2006 og august 2015 ble det ikke utstedt en eneste resolusjon som fordømte brudd på menneskerettighetene i de undertrykkende regimene i Kina, Cuba, Egypt, Russland, Saudi-Arabia eller Tyrkia.

Autoritære regimer innebærer enorme samfunnsøkonomiske kostnader. Diktaturstyrte land har høyere forekomst av psykiske lidelser, innbyggerne har dårligere helse og forventet levealder er i gjennomsnitt lavere enn i demokratiske land. Den indiske økonomen og vinner av Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel sitt arbeid, Amartya Kumar Sen, har påvist at befolkninger som lever under diktatur har større risiko for å bli utsatt for hungersnød enn befolkninger i demokratiske land.

Se også: Tre dager som kvinne i Saudi-Arabia

Tyranniet må bekjempes

Borgere i diktaturstater er dårligere utdannet, og mindre sannsynlige til å søke om patent for nye oppfinnelser. I 2016 ble det søkt om flere patenter i Frankrike alene, enn i hele den arabiske verden til sammen. Det betyr ikke at det er mindre entreprenørskap blant arabere enn blant franskmenn, men nesten alle lever under kvelende autoritære regimer. Undertrykkelse av ytringsfrihet og kreativitet har klare skadelige effekter på innovasjon og økonomisk vekst. Borgere i frie og åpne samfunn som Norge, Tyskland, Sør-Korea og Chile opplever fremskritt innenfor næringsliv, vitenskap og teknologi som hviterussere, burmesere og cubanerne bare kan drømme om.

Historien har også vist at frie nasjoner ikke går til krig mot hverandre. Diktatorer er derimot alltid i krig, ofte med en fremmed makt, og alltid med sitt eget folk.

Det beste tiltaket for økonomisk vekst, bedre folkehelse, mot fattigdom, for fred og mot krig, er å bekjempe tyranniet.

–––

Dette er en forkortet og redigert versjon av en kronikk som også er publisert i Washington Post

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger