Hovedinnhold

Rolness' sutring

<p>OVERRASKET: – Den som ikke kan leve med uenighet, vil få vanskeligheter med å trives i et liberalt demokrati. Kjetil Rolness' hissige og til dels perfide angrep på meg kom derfor som en overraskelse, skriver Thomas Hylland Eriksen. </p>

OVERRASKET: – Den som ikke kan leve med uenighet, vil få vanskeligheter med å trives i et liberalt demokrati. Kjetil Rolness' hissige og til dels perfide angrep på meg kom derfor som en overraskelse, skriver Thomas Hylland Eriksen. 

Tegning: ROAR HAGEN
Tenk om Kjetil Rolness hadde brukt noe av sin tid på å arbeide med løsninger, i stedet for å sutre.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

THOMAS HYLLAND ERIKSEN, sosialantropolog

Det er ingen nyhet at Kjetil Rolness er negativt innstilt til innvandring, og at han har et særlig spisst horn i siden til muslimsk innvandring har mange norske avislesere trolig fått med seg. Det er heller ingen som nekter ham å fremme sine noe ensidige og selektive perspektiver, og han har tilgang til en mengde kanaler for å presentere sin sak.

<p>Thomas Hylland Eriksen. </p>

Thomas Hylland Eriksen. 

Foto: Stian Lysberg Solum, VG

Derfor kom hans hissige og til dels perfide angrep på meg i VG i går som en overraskelse. For hva galt har jeg gjort, annet enn å bruke ytringsfriheten til å utvikle andre perspektiver på migrasjon, humanistiske verdier og flerkulturalitet enn dem han foretrekker?

Der Rolness ser ut til å ønske å holde fremmede folk på avstand, er jeg overbevist om at noe av det viktigste vi kan gjøre i vår tid er å bli kjent med fremmede folk, slik at vi slutter å være fremmede for hverandre.

Det foreligger altså en uenighet, og den som ikke kan leve med uenighet, vil få vanskeligheter med å trives i et liberalt demokrati.

Rolness' artikkel tar utgangspunkt i et ferskt intervju i Morgenbladet, men den består hovedsakelig i en anmeldelse av et intervju fra samme avis i 2004. Han er forarget over at intervjueren i 2017 ikke konfronterer meg med sitater fra det tretten år gamle oppslaget. Det kunne han saktens ha gjort, men intervjuet handlet hovedsakelig om globale akselererte endringer, som jeg har forsket på de siste fem årene.

Rolness later til å tro at jeg har hatt enorm innflytelse på den norske tenkemåten og handlemåten overfor minoriteter. Det må skyldes en misforståelse. Jeg tilstår at jeg har skrevet en del bøker og artikler, og jeg kan ikke nekte folk å lese dem eller sette dem på pensumlister. Men jeg har aldri blitt invitert til å sitte i et offentlig utvalg, eller holde foredrag om flerkulturalitet i noen av de større partiene. Det er mange samfunnsvitere som har hatt flere fingre på rattet enn jeg på dette feltet.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Med utgangspunkt i sin i og for seg rørende overbevisning om at min innflytelse har vært betydelig, insinuerer Rolness at mine kosmopolitiske verdier har bidratt til fremveksten av høyrepopulisme og etnonasjonalisme. Jeg burde med andre ord ha unnlatt å bruke ytringsfriheten, ettersom det var en reell risiko for at noen var uenig i det jeg skrev. Selvsensur kalles dette i andre sammenhenger.

Det er særlig ett sitat fra 2004 Rolness har samlet på, nemlig der jeg anslår at 1,5 millioner innvandrere (og etterkommere) i Norge i 2050 kan være et rimelig antall. Tallet er mindre radikalt enn Rolness tror, og var den gangen i tråd med Statistisk Sentralbyrås fremskrivninger. Han har også samlet på noen andre sitater, særlig om arbeidsliv og økonomi, og der mener han at jeg tok feil. Ja, det er riktig at enkelte minoritetsgrupper deltar mindre enn gjennomsnittet i arbeidslivet, mens andre deltar mer. Og jeg har ingen problemer med å innrømme at min krystallkule til tider er en smule grumsete, i likhet – formodentlig – med andres. Det er jo ingen automatikk i samfunnsutviklingen. Å skape et samfunn der «alle skal med» er hardt arbeid, spesielt når befolkningssammensetningen er flytende og mangfoldig. Dette arbeidet utføres på mange nivåer, fra nasjonal politikk til frivillighetssektoren. Når det ikke lykkes, er det nødvendig å lete etter andre løsninger. Og bevares, det er mye som går skeis. Så her er det bare å fortsette å brette opp ermene.

Tenk om Rolness hadde brukt noe av sin tid på å arbeide med løsninger i stedet for å sutre! Med hans driv og energi ville innsatsen uten tvil blitt lagt merke til, og han kunne faktisk ha bidratt til å gjøre livet bedre for de som ikke er like privilegerte som Rolness og undertegnede, som for øvrig bor i samme nabolag på Oslo Vest. Men på dette punktet blir vi minnet om at Rolness, selv om han for mange år siden tok en magistergrad i sosiologi, knapt noen gang har jobbet som sosiolog. For slik vi kjenner norsk sosiologi, er den ikke bare bekymret, men også konstruktiv og løsningsorientert.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger