Hovedinnhold

Oss - og de andre

Innvandring det underliggende temaet i 2016

ILLUSTRASJON: ROAR HAGEN, VG
Innvandring og uro over om nykommerne deler våre verdier ligger under mange av de politiske konfliktene vi ser rundt oss. I 2016 har dette blitt ekstra tydelig.

USAs påtroppende president, Donald Trump, kom ikke ut av ingenting. Som de høyreekstreme i Europa heller ikke vokser uten grunn. De setter ord på mange menneskers uro. Men de har dårlige svar. Deres fremgang kommer som reaksjoner på at etablerte politiske partier og institusjoner ikke har klart å beskytte sine samfunn mot de uheldige sidene av globalisering, innvandring og teknologisk utvikling.

Innvandring var et underliggende tema, både da Donald Trump ble valgt til ny president i USA, og da Storbritannia stemte for å forlate EU. Temaet ligger under svært mye av dagens uklare politiske bilde, enten vi snakker om terror, om arbeidsledighet og økonomisk ulikhet, eller om religion. Når det som mange ser som elite og makthavere prøver å overbevise folk flest om at mangfold bare er bra, så kan det virke mot sin hensikt. Mennesker som i utgangspunktet er skeptiske til økt innvandring, kan lett oppleve slike forsøk som nedlatende, som at deres egne meninger eller erfaringer blir underkjent av noen som tror de vet best.

Les Hans Petter Sjøli: Troen på det liberale demokratiet

Dermed kan den polariserte debatten vi ser, også i Norge, skape større avstand, og mer motstand mot asylsøkere og andre nykommere. Dette understreker behovet for en samlende fortelling om det nye Norge, der vi snakker åpent og ærlig både om det som er bra, og om det som er vanskelig.

Trump og muslimer

Mange frykter terror. Men terror er ikke nytt i Europa. Tenk tilbake på den venstreradikale tyske terrorbanden Baader Meinhof, eller på italienske Røde Brigader. Forskjellen på da og nå, er at fienden den gangen var av oss. De venstreekstreme terroristene var ofte borgerskapets barn, de hadde vokst opp i samme kultur og hadde samme referanser som flertallet i befolkningen.

Som Anders Behring Breivik. Mannen som drepte 77 mennesker 22. juli 2011, var en av oss. Vi ser ham som et enkeltmenneske som utførte en umenneskelig handling. Vi snakket mye om bakgrunnen hans, om motivene hans og meningene hans. Han ble ikke en representant for «de andre». Det var aldri en diskusjon om hvorvidt han hadde rett til å befinne seg i Norge, om han var nordmann eller ikke.

Mye av den terroren vi ser i Europa i dag, utføres av mennesker med forfedre langt herfra, men som nå er en del av våre samfunn. Nykommere – eller ofte barn eller barnebarn av innvandrere. De er «de andre» og samtidig «oss». Dette er en enda farligere form for terror. Nettet av islamistiske terrorister nører opp under motsetninger og fordommer som allerede ligger der. Vi så det i USA, der Donald Trump i sin presidentvalgkamp lovet å stenge alle muslimer ute fra USA. Mange av amerikanerne likte det de hørte. Mens vanlige muslimer, gode amerikanske borgere, ble redde og fryktet for fremtiden.

Hvem er du – først og fremst?

Terroristene ser muligheten til å øke spenningene i samfunn under press. Identitet blir brått viktigere. Hvem du er, hvilken gruppe du tilhører. Og hvilken gruppe du putter andre inn i. Vi har alle mange ulike identiteter. Det avgjørende er hvilken identitet du setter først – på deg selv, og på andre.

Les kommentaren: - Men hvor er du fra - egentlig?

Er du muslim først, deretter nordmann? Eller kristen først, deretter nordmann? Og naboen din, eller han som kjører bussen, er han muslim først, deretter nordmann? I sine egne øyne – og i dine? Jo sterkere vi alle vektlegger identiteter som skiller oss, jo lettere blir spillerommet for dem som ønsker å dyrke konfliktene i vårt samfunn.

Norge ligger blant de høyeste i Europa når det gjelder innvandring i forhold til det totale innbyggertallet. Debatten om tempo og størrelse på innvandringen er både legitim og nødvendig. Tidligere statsminister, Høyres Kåre Willoch, sa det godt her i VG nylig:

- Jeg våger å mene at man må kunne ønske å begrense folkevandringen uten å være inhuman. Jeg er enig med dem som sier at hjelpen kan ha større nytte i nærområdene.

Les intervjuet med Kåre Willoch (VG+)

Willoch har rett. Vi kan hjelpe flere dersom vi bruker mer ressurser i nærområdene. Flere barn kan få skolegang, og flere voksne kan få hjelp til å starte på nytt. Det er ikke enten – eller. Norge må ta i mot sin del av krigsflyktningene for å avhjelpe situasjonen. Men vi kan ikke ta i mot alle som ønsker å komme hit.

Se hverandre

Når vi ser uroen i andre deler av Europa, forstår vi også at nykommerne må komme hit i et tempo som gjør at vi kan ta i mot dem, slik at de får en mulighet til å bidra, og bli en del av vårt samfunn. Også av hensyn til dem som allerede har kommet hit. Ingen er tjent med at det kommer så mange nye hit, i så høyt tempo, at både nykommerne og menneskene som bor her fra før, opplever seg som fremmede i forhold til hverandre.

Vi går inn i et år med en ny president i USA, som kan legge store skygger over verdens viktigste og sterkeste demokrati. Vi går inn i et år med valg i Europa som kan avgjøre både Tysklands og Frankrikes vei videre.

Det er ikke stort vi kan gjøre for å påvirke noe av dette. Men vi kan gjøre det vi kan for å bygge ned konfliktnivået i vårt eget samfunn. Akseptere uenighet og høre på hverandre uten å stemple hverandre eller mistenkeliggjøre hverandres motiver. Se hverandre som enkeltmennesker.

Det er mitt håp for 2017. Klarer vi det, kan vi gå litt lettere inn i det nye året.

Hør Trygve Slagsvold Vedum om populisme, nasjonalisme og Donald Trump:

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger