Hovedinnhold

Langsom integrering

<p>INTEGRERING: – Langsom integrering gjør at folk mister motivasjon og kompetanse. Vi trenger at det bygges opp et fleksibelt system der alle flyktninger som sannsynligvis får oppholdstillatelse får viktig tilpasset informasjon om det norske samfunnet på et tidlig stadium i asylsøkerprosessen, skriver kronikkforfatteren.</p>

INTEGRERING: – Langsom integrering gjør at folk mister motivasjon og kompetanse. Vi trenger at det bygges opp et fleksibelt system der alle flyktninger som sannsynligvis får oppholdstillatelse får viktig tilpasset informasjon om det norske samfunnet på et tidlig stadium i asylsøkerprosessen, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Helge Mikalsen, VG
Idealet er rask integrering, men i Norge går det uhyre langsomt.

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

ANDERS STENERSEN, flyktningrådgiver i Caritas Norge

På et asylmottak utenfor Oslo sitter Jamal klar for individuell veiledning med Caritas angående sine arbeids- og utdanningsmuligheter. Han har akkurat fått oppholdstillatelse, og er spent på hva fremtiden kan bringe i Norge. Jamal forteller på arabisk at han ble tilbudt doktorgrad på et universitet i Syria, men han måtte flykte fra bomber og stridsvogner. Han har gode resultater fra en mastergrad i genetikk og ønsker å fortsette på sin akademiske karriere.

Jamal har gjort litt research; han vil ta doktorgraden på NTNU i Trondheim. Vi forteller Jamal at han bør kontakte tolk og oversette utdanningsdokumentene sine fra arabisk, for så å søke NOKUT om godkjenning av utdannelsen – dette kan ta litt tid, sier vi forsiktig. Han sperrer øynene opp: «Har jeg sittet her og kjedet meg i elleve måneder uten at noen har fortalt meg dette!?».

Det viser seg at det er mye grunnleggende informasjon Jamal ikke har fått mens han har bodd på asylmottaket. Det er første gang han hører om godkjenning av utdannelse, og han har heller ikke fått informasjon om introduksjonsprogrammet eller krav til norsk og engelskkunnskaper i det norske utdanningssystemet. Hvordan skal denne høyst kompetente fyren klare å komme seg raskt ut i arbeid eller utdanning?

Listhaug kommenterer: Innvandringstrykket mot Norge er ikke bærekraftig

Caritas Norge startet våren 2016 et prosjekt som handler om å gi arbeids- og karriereveiledning til flyktninger i asylmottak, for å forberede dem på et liv som student eller arbeidstaker i kommunen hvor de blir bosatt. I samarbeid med over 50 frivillige har Caritas holdt kurs på 28 mottak og har vært i kontakt med over 4000 kunnskapstørste flyktninger.

Visste du?: Mahamuds advokat tror ikke på «Lex Amelie»

Vi er glade for at vi får mulighet til å bidra med viktig informasjonsarbeid til nyankomne flyktninger, men vi er bekymret over hvor lite informasjon mange av dem får på asylmottakene utenom møtene med oss.

Det råder bred enighet blant byråkrater og politikere om at nøkkelen til god integrering er hurtig integrering. Direktøren i NAV, Sigrun Vågeng, har uttalt: «I NAV mener vi at den beste form for integrering er å få folk i jobb. Og da har vi en fiende, og det er tiden». Sylvi Listhaug har gjentatte ganger understreket at asylsøkere må raskt ut i arbeid når de har fått opphold. «Det handler om å starte tidligere med integreringen», sa Listhaug da hun la frem integreringsmeldingen for åtte måneder siden.

Fikk du med deg?: Listhaug foreslår nye innstramninger på familiegjenforening

Asylmottakene har en viktig rolle som dørstokk til det norske samfunnet. Dersom asylsøkerne mottar nødvendig informasjon der, står de bedre rustet til å komme seg tidlig ut i arbeidslivet eller utdanningssystemet. På tross av et rundskriv fra UDI med gode intensjoner, erfarer Caritas at de fleste ikke har fått nødvendig informasjon om sin fremtid i Norge. Noen asylmottak driver rett og slett ikke med det.

Caritas foreslår at myndighetene får opp farten, for å lykkes med integrering av nyankomne flyktninger. Generell informasjon om utdanning og karriere bør komme tidligere i asylprosessen, slik at folk som Jamal får sjansen til å få oversikt over sine muligheter.

For å lykkes med dette, kan samarbeidet med frivillige organisasjoner om informasjonsarbeid styrkes. Primæroppgaven til asylmottakene er innkvartering – det har vist seg at det kan være fornuftig å skille oppdragene.

Les også: Flyktninger i Europa inne i en iskald vinter

Dersom organisasjoner som ikke står på lønningslistene til asylmottaket drifter informasjonsarbeidet, vil man kunne tilby et kursopplegg som er mindre sårbart når mottak legges ned eller opprettes avhengig av flyktningstrømmen.

Et gjennomført kursopplegg driftet av spisskompetente organisasjonsansatte i samarbeid med frivillige, kan respondere på raske endringer i antallet asylsøkere som kommer til Norge, uavhengig av bemanningssituasjonen i asylmottakene. Dessuten kan frivillighet virke integrerende i seg selv.

Langsom integrering gjør at folk mister motivasjon og kompetanse. Vi trenger at det bygges opp et fleksibelt system der alle flyktninger som sannsynligvis får oppholdstillatelse får viktig tilpasset informasjon om det norske samfunnet på et tidlig stadium i asylsøkerprosessen. Myndighetene gjør mye bra for integreringen, men vit at det ikke går så fort ennå.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger