Hovedinnhold

Kan Sylvi Listhaug redde velferdsstaten?

Må få flyktninger i arbeid

Kanskje er det Sylvi Listhaug som best kan få flyktninger inn i det norske samfunnet. Hvis hun vil, kan hun samle Norge bak en massiv innsats.

Å bruke mye penger på å hjelpe flyktninger inn i arbeidslivet, er hverken naivt eller snillistisk. Det er tvert om helt nødvendig. Men det vil koste, mye, og over lang tid. Norske skattebetalere må ta regningen for at nykommerne skal få utdanning, norsk-opplæring og andre kurs og tiltak.

Sylvi Listhaug blir oppfattet som streng overfor flyktninger og asylsøkere. Hun har et ry som går langt utover Frps rekker. Ingen vil mistenke henne for å ta på nykommere med silkehansker, eller for å være mer generøs enn hun trenger å være. Nettopp derfor kan hun, med tyngde, sette i gang det største integreringsprosjektet i norsk historie.

<p>Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug og professor Grete Brochmann under fremleggelsen av utredningen om de langsiktige konsekvensene av høy innvandring. Brochmann har ledet utvalget.</p>

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug og professor Grete Brochmann under fremleggelsen av utredningen om de langsiktige konsekvensene av høy innvandring. Brochmann har ledet utvalget.

Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Ap og LO

Mekanismen er den samme som med Ap og fagbevegelsen. Ap har stor troverdighet i fagbevegelsen, og kan derfor få gjennom nødvendige, men upopulære tiltak og reformer i arbeidslivet. Som det inntektspolitiske samarbeidet gjennom den økonomiske krisen på 1990-tallet, da arbeidsfolk godtok lave lønnstillegg mot at arbeidsplassene deres ble tryggere. Eller i nyere tid; pensjonsreformen. I begge tilfellene visste LO at den Ap-ledede regjeringen ikke var ute etter å lure dem, men tvert om gjorde det som var nødvendig for å sikre vanlige folks økonomi inn i fremtiden.

Satsing på å få nykommere inn i arbeidslivet, handler også om å sikre fremtiden for vanlige folk. Om å redde velferdssamfunnet, rett og slett. Denne uken kom utredningen om de langsiktige konsekvensene av høy innvandring. Utvalget bak rapporten, ledet av professor Grete Brochmann, dokumenterer alvoret i den situasjonen vi står oppe i:

Hele vår velferdsmodell hviler på at vi har mange i arbeid. Blant innvandrere er andelen som jobber lavere enn blant andre nordmenn. Og innvandrerne jobber ofte færre timer, de har en løsere tilknytning til arbeidslivet, og de mottar i større grad offentlige ytelser. Mange av nykommerne mangler kvalifikasjonene som trengs for å kunne jobbe i Norge. Særlig gjelder det dem som kommer fra Afrika og Asia – og ganske særlig kvinner.

Bosetting vs sysselsetting

Det er vanskeligere å innlemme nykommere med lave kvalifikasjoner i samfunnet når økonomien blir dårligere. Interessekonfliktene blir tydeligere. Dersom flere av de få jobbene som finnes for ufaglærte og ukvalifiserte, styres i retning av nyankomne flyktninger, kan det skyve andre sårbare grupper ut. Som den store andelen unge gutter, særlig med innvandrerbakgrunn, som faller ut av videregående skole. Eller andre som sliter med å finne sin plass i arbeidsmarkedet. Her ligger det store dilemmaer. Enkelt er det ikke.

Les VGs leder: Flyktninger og velferdsstaten

Grete Brochmann ledet det første utvalget om innvandring og den norske velferdsmodellen i 2011. Det er ille å se hvor dårlig politikerne har fulgt opp denne utredningen - både den rødgrønne regjeringen og dagens regjering. Kursing og kvalifisering av nykommerne har ikke vært høyt nok prioritert. Debatten har handlet mer om bosetting enn om sysselsetting. Og når den har handlet om sysselsetting, har det ofte dreid seg om arbeidsplasser i kommunene som mottar flyktninger. Jobber for de som allerede bor der, ikke for flyktningene som kommer dit.

Det haster

Brochmann-utvalget er nøkternt og saklig i sin beskrivelse av utfordringene det norske samfunnet står midt oppe i. Vi treffes av tre bølger på en gang. I tillegg til en stor innvandrerbefolkning med lav yrkesdeltagelse, blir hele befolkningen eldre, samtidig som oljeinntektene går ned. Aldring og oljepris kan vi ikke gjøre noe med. Derfor er det helt avgjørende at vi lykkes i å få nykommerne inn i arbeidslivet. Hvis ikke, kan resultatet etter hvert bli skatteøkninger, kutt i velferdsytelser, større ulikhet – og økt sosial uro og flere konflikter i samfunnet.

Hør Skartveits podcats med utvalgsmedlem Sylo Taraku her:

Det haster. Utredningen fra Brochmann i spissen gir politikerne et solid grunnlag for å handle nå. Det er her Sylvi Listhaug har en mulighet til å skrive seg inn i historien som den som satte i gang det store integreringsløftet. Som kvinnen som fikk samlet Norge bak en storstilt satsning på å få nykommerne inn i arbeid – hun som gjorde det som var nødvendig for å sikre den norske modellen.

Hun har troverdighet blant dem som er skeptiske til innvandring. Tilhengerne hennes vil føle seg trygge på at hun gjør jobben for deres skyld – at hun satser på nykommerne fordi hun ønsker å bevare det norske velferdssamfunnet. Mens Listhaug-kritikerne, på sin side, allerede ønsker å bruke mye ressurser på å få integrert nykommerne.

Håpet

Motsatt av hva vi kan få inntrykk av i den politiske debatten, er det bred enighet om hovedtrekkene i innvandringspolitikken. Dagens politikk er streng. Det kan ikke komme flere nykommere hit enn samfunnet vårt kan ta opp i seg.

Få flere kommentarer fra VG på Facebook: VG Meninger

Nå handler det ikke om hvor mange som skal komme til Norge, men om hvordan det skal gå med dem som allerede er her. Hvordan de kan ta del i arbeidsliv og samfunnsliv, og blir gode og produktive borgere.

Det ligger håp i utvalgets omtale av neste generasjon. De foretar en betydelig klassereise sammenlignet med sine foreldre, de tar utdanning og får gode jobber. De unge er også mer åpne i verdispørsmål som homofili og likestilling – de er nærmere de rådende holdningene i det norske samfunnet enn det foreldregenerasjonen er. Det er godt nytt.

Det hviler et tungt ansvar på Sylvi Listhaug. Hun sitter med nøkkelen til en mest mulig vellykket integrering. Hvis hun vil.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger