Hovedinnhold

Hele folket i arbeid

<p>Velferdsstat og innvandring: Professor Grete Brochmann ledet utvalget om de langsiktige konsekvensene for velferdssamfunnet av høy innvandring. Nå har det kommet enda en rapport som omhandler denne tematikken.</p>

Velferdsstat og innvandring: Professor Grete Brochmann ledet utvalget om de langsiktige konsekvensene for velferdssamfunnet av høy innvandring. Nå har det kommet enda en rapport som omhandler denne tematikken.

Foto: Mattis Sandblad, VG
Integrering er en tosidig affære. Det krever noe av dem som kommer, og av de som er her allerede.
Meninger

En ny rapport fra seniorforsker Knut Røed ved Frischsenteret og hans kollegaer Bernt Bratsberg og Oddbjørn Raaum viser at jo lenger nykommere bor i Norge, jo større blir avstanden mellom deres yrkesdeltagelse og yrkesdeltagelsen til andre nordmenn. De første årene går det fremover. Men så snur det. Etter fem-ti år er færre i arbeid, og flere går på ulike trygdeytelser.

Les artikkelen: Integreringen går feil vei

Dette er svært dårlig nytt. Skal vi bevare den norske velferdsstaten, er vi helt avhengige av at alle som kan jobbe, er i arbeid. Det er nettopp den høye sysselsettingen som bærer vårt velferdssamfunn - et av de beste og mest velfungerende i verden. Den grunnleggende samfunnskontrakten går ut på at innbyggerne skal yte etter evne, og motta etter behov. De skal gjøre sin plikt, ikke bare kreve sin rett.

<p>BAK RAPPORTEN: Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret.</p>

BAK RAPPORTEN: Knut Røed, seniorforsker ved Frischsenteret.

Nylig kom det såkalte Brochmann-utvalget, som utredet de langsiktige konsekvensene av høy innvandring. Dette utvalget tegner et dystert bilde av situasjonen. Konklusjonen er klar: Dersom vi ikke lykkes med å få nykommerne i arbeid, står hele vår velferdsmodell i fare.

Les kommentaren: Kan Sylvi Listhaug redde velferdsstaten?

Ser vi rapporten fra Knut Røed og hans kollegaer i sammenheng med Brochmann-utvalget, blir det åpenbart at våre politikere fra alle partier må gå enda dypere inn i disse problemstillingene. Debatten om velferdssamfunnets fremtid må være kunnskapsbasert og fordomsfri. Den må bygge på fakta. Der vi vet for lite, må vi med åpent sinn hente inn ny kunnskap.

Vi vet allerede at nykommere som tar utdanning i Norge, deltar mer i arbeidslivet enn de som har utdanning fra hjemlandet - eller som mangler utdanning. Språkopplæring er viktig. Inkludering i arbeidsmarkedet og boligmarkedet er avgjørende for at nykommerne skal lykkes.

Det må lønne seg å jobbe. Derfor må vi også gå inn i de vanskelige dilemmaene. Kan vi for eksempel opprettholde våre velferdsytelser på samme nivå som i dag, dersom det viser seg at forholdstallet mellom de som er i jobb og de som lever på offentlige ytelser, ikke vil være bærekraftig over tid? Må vi skjerpe kravene til opptjening i folketrygden, slik at nykommere må bo lenger i landet før de får rettigheter til ulike ytelser?

Skal vi lykkes med et Norge i endring, må vi sørge for at alle de som kan, deltar med sitt. Det skylder vi både de som kommer hit, og de som er her allerede.

Hør podcasten "Skartveit" med Grete Brochmann her

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger