Hovedinnhold

Flyktninger og velferdsstaten

<p>Årets viktigste utredning: Professor Grete Brochmann overleverte utredningen "Integrasjon og tillit" til integreringsminister Sylvi Listhaug. Nå er det viktig at politikerne følger opp i praksis.</p>

Årets viktigste utredning: Professor Grete Brochmann overleverte utredningen "Integrasjon og tillit" til integreringsminister Sylvi Listhaug. Nå er det viktig at politikerne følger opp i praksis.

Foto: NTB/Scanpix
Innvandring setter velferdssamfunnet vårt på prøve. Brochmann-utvalget gir gode svar – så langt det er mulig.
Meninger

Gjennom utredningen «Integrasjon og tillit. Langsiktige konsekvenser av høy innvandring», gir Grete Brochmann og utvalget hun har ledet, en grundig gjennomgang av utfordringene vi som samfunn står overfor i folkevandringenes tid.

Mens det første Brochmann-utvalget, som kom i 2011, først og fremst handlet om arbeidsinnvandring gjennom EØS-avtalen, er det denne gangen flyktninger som er hovedtema. Spørsmålet er hvordan vi best kan integrere nykommerne og hjelpe dem til å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapet, både økonomisk og på andre måter. Det må vi, dersom vi skal klare å bevare et bærekraftig velferdssamfunn med et velregulert arbeidsliv, en stor grad av økonomisk likhet, og solide støtteordninger for dem som faller utenfor.

Les også: Ekspertutvalg: Slik kan velferdsstaten håndtere høy innvandring

Dette er særlig utfordrende i et samfunn som det norske, nettopp fordi vi har så generøse velferdsordninger, som omfatter alle. Som i Brochmann1, er det også denne gangen arbeid som er nøkkelen til en vellykket integrering. Vi vet at mange av dem som får opphold i Norge, mangler de nødvendige kvalifikasjonene til å gå rett inn i arbeidslivet. Derfor er opplæring og ulike kvalifiseringsprogrammer helt avgjørende for at de skal kunne lykkes. Dette er en viktig og riktig investering – og helt nødvendig.

I fjor kom det svært få asylsøkere til Norge. Men det er ingen grunn til å tro at dette vil vare. Ankomsttallene til Europa er dramatiske, også i år. EU klarer fortsatt ikke å kontrollere Schengens yttergrense. En viktig årsak til at det kommer så få til Norge, er de midlertidige grensekontrollene mellom oss og de landene som mottar flest asylsøkere; Italia og Hellas.

Les kronikken: Langsom integrering

Norge må ta sin del av ansvaret for flyktningene som har kommet til Europa. Samtidig er det avgjørende viktig at andre europeiske land lykkes i å returnere dem som ikke har rett til opphold. Dagens situasjon er ikke bærekraftig – tvert om truer den det europeiske samholdet i EU.

Brochmann-utvalgets innstilling er en av de aller viktigste utredningene våre politikere får i år. Det er helt avgjørende at de følger den opp i praksis. Samtidig må vi huske at integrering går begge veier; det krever mye både av de som kommer, og av dem som er her allerede. Dette kan ikke understrekes ofte nok.

Få flere kommentarer fra VGs kommentaravdeling på Facebook: VG Meninger

Hør Hanne Skartveits podcast med Grete Brochmann her

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger