Hovedinnhold

«Etniske nordmenn» – gir det mening?

<p>ETNISK: Medlem av Brochmann II-utvalget Asle Toje mener en fortsatt innvandring på dagens nivå vil føre til at «etniske nordmenn vil komme i mindretall i fremtiden». – Det hadde vært fint om han kunne utdype hva han legger i det som har kommet til å bli det sentrale i begrepet «etniske nordmenn», skriver kronikkforfatteren. </p>

ETNISK: Medlem av Brochmann II-utvalget Asle Toje mener en fortsatt innvandring på dagens nivå vil føre til at «etniske nordmenn vil komme i mindretall i fremtiden». – Det hadde vært fint om han kunne utdype hva han legger i det som har kommet til å bli det sentrale i begrepet «etniske nordmenn», skriver kronikkforfatteren. 

Foto: Heiko Junge, NTB scanpix
Begrepet «etnisitet» er upresist, men samtidig et ord mange har et forhold til. Men i det øyeblikket man antyder at en persons etnisitet i seg selv representerer problemer, skylder man i det minste å forklare hva man fyller begrepet med.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

HANS-PETTER HALVORSEN, samfunnsdebattant

1. februar kom Brochmann II-utvalget med sin rapport om hvordan innvandringen påvirker det norske velferdssystemet. Da kom det også frem at ett av medlemmene, forskningsdirektør Asle Toje ved Nobel-instituttet, er sterkt uenig med sitt eget utvalg på flere punkter, og at han dessuten mener en fortsatt innvandring på dagens nivå vil føre til at «etniske nordmenn vil komme i mindretall i fremtiden».

<p>Hans-Petter Halvorsen. </p>

Hans-Petter Halvorsen. 

Siden har det kokt i sosiale medier. Og da gikk det som det så ofte gjør. Saken endte forrige tirsdag i NRKs Dagsnytt 18, men uten Toje til stede. Hva som var årsaken til at han «ikke ønsket å stille» er usikkert (hans boikott av NRK har han etter det jeg kan huske opphevet), men det hadde definitivt vært en fordel om han hadde dukket opp. For så kunne vi kanskje fått oppklart hva han legger i det som har kommet til å bli det sentrale i hele denne debatten, nemlig hans bruk av begrepet «etniske nordmenn».

Les også: Sylo Taraku – Solidaritet og patriotisme forutsetter ikke etnisk likhet

Upresist, men praktisk

Christian Tybring-Gjedde fra Frp var en slags stand-in for Toje, og mente at det åpenbart er mye som gjør nordmenn til nordmenn, men at «etnisk norsk» ikke er særlig godt for å beskrive hva dette typisk norske er. Dagsavisens Hege Ulstein hevdet på sin side at uttrykket ikke bør brukes i det hele tatt fordi det bringer konnotasjoner til rase, hudfarge og andre biologiske trekk. Dette kan jeg ikke forstå at er et problem i seg selv. Det kan jo f.eks. være praktisk å kunne fortelle noen at «Vi har en norsk verdensmester i boksing som er etnisk indianer og født i Colombia». Om ikke annet skaper det visuelle bilder i hodet på mottager. Men å forsøke å beskrive noen eller noe ved bruke betegnelsen «etnisk ikke-norsk» bærer ikke i seg særlig mye forklaringskraft; langt mindre gir det mening å bruke det for å beskrive et problem.

«Etnisitet» er i seg selv et noe ullent begrep, og både folk, ordbøker og leksika fyller det med ulike ting. Det mest presise man kan si om «etniske nordmenn», enten det er hhv genetikk og biologi eller kultur og tradisjoner som søkes adressert, er at det er mildt sagt upresist. For rent biologisk finnes det ikke noe slikt som «etniske nordmenn». De trekk som åpenbart blir forsøkt visualisert gjennom å bruke begrepet er ikke spesielle for nordmenn, men gjelder for «etniske kaukasiere» – den hvite rase – og i denne gruppen finner man selvsagt også svensker, dansker, islendere, tyskere og europeere generelt, men også eksempelvis persere. Hvilket også skulle bekrefte det jeg tidligere har skrevet, at det ikke er mer rasistisk å tegne en «etnisk iransk» mann som ape enn det er å tegne en «etnisk norsk» kvinne som gris.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Ikke spesielt norske verdier

Det samme kan sies når det gjelder kultur og tradisjoner. Dersom man med «etnisk norsk» mener å beskrive (noen av) de trekk ved vår kultur som de aller fleste av oss setter slik pris på, og som Tybring-Gjedde ramset opp fra sin huskeliste i Dagsnytt 18, altså umistelige verdier som demokrati, stemmerett for alle, ytringsfrihet, pluralisme, menneskerettigheter, rettsstat, likestilling osv, så kan man bare slå fast at heller ikke disse verdiene er spesielle for Norge og nordmenn. Å påstå noe slikt er omtrent like drøyt som å hevde at de er spesielt «kristne», en påstand ganske mange også ynder å slå om seg med, som regel helt uten motstand. Disse kvalitetene ved det norske samfunnet er derimot avfødt en vestlig sekulær tradisjon, med røtter tilbake i Opplysningstiden og ikke minst sterkt forankret i den franske revolusjon og den amerikanske grunnloven, symbolisert ved de tre fargene i det norske flagget, direkte adoptert fra det franske – rødt, hvitt og blått. (Da det franske flagget Trikoloren først ble lansert i 1796 skulle det symbolisere frihet, likhet, brorskap, demokrati, sekularisme og modernisering – etterhvert ble dette oppsummert i det berømte «Liberté, Egalité, Fraternité» – frihet, likhet, brorskap.)

Uansett, jeg mener det i og for seg er i orden å bruke begrepet «etniske nordmenn», hva enten man mener «etnisitet» korresponderer med hudfarge/rase/genetikk/biologi, kultur, tradisjoner, landområde, nasjon, verdensdel, annet geografisk område eller hva det nå måtte være.

Men så er det da heller ikke dette som er det problematiske med Tojes uttalelse. Og det er dette de mange som okker seg over kritikken av hans uttalelse har misforstått. Det egentlig problematiske er at han uten å selv definere hva han legger i begrepet, og uten å ville stille i debatt for å forklare det, uttrykker en generell bekymring for det som ikke er «etnisk norsk». Og i det øyeblikk man hevder at «ikke-norsk» etnisitet på en eller annen måte er knyttet til problemer, og det er jo nettopp det Toje gjør med sin bekymrede dissens, da er det selvfølgelig heller ikke lenger uvesentlig hva man fyller begrepet «etnisitet» med.

Sett at han fyller det med noe biologisk og genetisk, f.eks. hudfarge, slik veldig mange jo faktisk gjør. Da sier det seg selv at det ikke lenger er uproblematisk å ytre en bekymring for at «etniske nordmenn vil komme i mindretall i fremtiden».

«Er jeg en trussel?»

Så hva er det eksakt Toje er bekymret for? Det viktige må da være hva folk står for; hvilke verdier de har; om de støtter den norske samfunnsmodellen, med demokrati, likestilling, menneskerettigheter, ytringsfrihet, rettsstat osv, ikke hvor de har sin opprinnelse, i en nær eller fjern fortid. Journalist og programleder i Dagsnytt 18, Fredrik Solvang, brukte seg selv og sin koreanske opprinnelse som et svært beskrivende eksempel, og spurte retorisk: «Er jeg en trussel?»

Hvilket nettopp understreker det jeg selv synes er det prinsipielt problematiske ved Tojes kritikk. Solvang er altså ifølge sin egen oppfatning av begrepet etnisk sett asiat. Dette stemmer også med Store Norske Leksikon der det heter at [det kan dreie seg om mennesker som] «betrakter seg som en gruppe i forholdet til andre, og som blir identifisert som en egen folkegruppe av andre». Som eksempler på etniske grupper oppgir SNL «mange kastegrupper i India, svarte og hvite i USA og svarte, 'fargede' og hvite i Sør-Afrika». 

Hvis vi ser Tojes uttalelse i lys av denne definisjonen vil det måtte følge at journalisten på en eller annen måte er en trussel som omfattes av Tojes bekymring for at «etniske nordmenn vil bli en minoritet i fremtiden». På hvilken måte? Eller har Toje en annen definisjon av «etnisk» som gjør Solvang til «etnisk norsk»?

Lite meningsfullt

Dette viser hvor lite meningsfullt det er å gjøre som Asle Toje, å bruke etnisitet som markør for hva som eventuelt måtte være av problemer knyttet til innvandring. Her har vi altså å gjøre med en svært dyktig journalist, et glimrende eksempel på en person som daglig vet å verdsette tradisjonelle vestlige verdier og som gjør bruk av sin ytringsfrihet i det å fylle sin rolle som kritisk journalist og debattleder i nyhetsbildet. Hva har det da av betydning om han er «etnisk koreaner», «et grensetilfelle» (som en annen hevdet) eller fullt ut «etnisk norsk»? 

Ingen verdens ting.

La det være klart, jeg tror ikke at Asle Toje anser mennesker med en annen hudfarge for å være en trussel mot det norske samfunnet. Problemet er imidlertid at det langt på vei følger av hans uttalelse, og at man må investere en god dose velvilje for ikke å tolke den slik. Et par av mine venner på Facebook skrev at de antar Tojes betraktning ikke er knyttet til redsel for at mennesker med «blondt hår og blå øyne» skal komme i mindretall. Så muligens er hans bekymring at stor innvandring fra ikke-vestlige land skal bringe med seg og/eller skape parallellsamfunn med sosial kontroll og kvinneundertrykking, homofobi, fundamentalistisk religion osv. Men da burde han kanskje sagt at det er det han mener? Hvorfor skal det være nødvendig å «anta» hva en så oppegående samfunnsdebattant egentlig mener med en så vidt direkte uttalelse innenfor et så alvorlig tema?

Les også: Hva er egentlig norskhet? 

De nevnte bekymringene er alt sammen noe de fleste bør dele – negative trekk som er tilstede i en god del muslimske miljøer, men ikke bare der. Det er nok å se hen til det kristenfundamentalistiske miljøet som til helgen drar i gang og entrer talerstolene under det årvisse Oslo Symposium. Her stiller mirakelpredikanter, folk som tjener millioner på å selge frelse til og for naive sjeler og fanatiske kristensionister på løpende bånd. Skuffende nok i en sær miks med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og en rekke andre norske toppolitikere, som alle bidrar til å gi legitimitet til et av de mest bakstreverske, irrasjonelle, fordømmende og ideologisk dogmatiske miljøene landet har å by på. Laget toppes i år av den tidligere republikanske presidentkandidaten Mike Huckabee, en kristen evangeliker som er sterk motstander av abort, også etter incest og voldtekt, og som i desember 2015 ble sterkt kritisert for å ha deltatt på et arrangement hos en pastor som går inn for at homofile skal henrettes for sin legning.

Rent avslutningsvis kunne man jo fristes til å spørre litt retorisk, hvem som trolig står tryggest plassert i våre verdifulle vestlige demokratiske tradisjoner. En oppegående, intelligent og rasjonelt tenkende NRK-journalist med koreansk bakgrunn, eller den etter hvert beryktede lederen for Visjon Norge og fremtredende deltager på Oslo Symposium, den «etnisk norske» Jan Hanvold? Jeg er ganske sikker på at Asle Toje og jeg er enige om det svaret. Det miljøet som står sentralt i Oslo Symposium skulle være et eksplisitt eksempel på at «etnisk norsk» ikke er en garanti for noe som helst.

Toje har forøvrig ved flere anledninger selv deltatt som foredragsholder på Oslo Symposium. Han var satt opp som deltager også i år, men har åpenbart trukket seg.

Det fortjener han kred for.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger