Hovedinnhold

Er multikulturalismen død?

<p>FLERKULTUR: – Torbjørn Røe Isaksen har rett i at multikulturalisme som politisk ideologi ikke har vært førende i norsk integreringspolitikk. Men hva er alternativet til multikulturalisme, spør kronikkforfatterne. </p>

FLERKULTUR: – Torbjørn Røe Isaksen har rett i at multikulturalisme som politisk ideologi ikke har vært førende i norsk integreringspolitikk. Men hva er alternativet til multikulturalisme, spør kronikkforfatterne. 

Foto: Klaudia Lech, VG
Å hevde at multikulturalisme er død faller på sin egen urimelighet.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

LENA LYBÆK, førsteamanuensis, Høgskolen i Sørøst-Norge
TONY BURNER, førsteamanuensis, Høgskolen i Sørøst-Norge

VGs Hans Petter Sjøli antyder at multikulturalisme er et samfunn der «ulike kulturer skal leve sammen side om side med hverandre så å si uten fellesverdier» og repeterer Bård Vegar Solhjell slik han er sitert i Dagsavisen. I Morgenbladet argumenterer Torbjørn Røe Isaksen for at kultur må spille en rolle i integrerings-/innvandringsdebatten.

<p>Lena Lybæk.</p>

Lena Lybæk.

De føyer seg for så vidt inn i koret fra europeiske politikere som erklærer «multikulturalismens falitt». Merkel uttalte dette i 2010, Cameron i 2011. Politikerne og VGs debattansvarlig synes å representere et misvisende syn på multikulturalisme, der multilturalisme anses som bakgrunnen for forskjeller, økende motsetninger og splittelser mellom grupper i samfunnet. Man tyr til begreper som «norskhet» og nasjonale/norske/felles verdier som medisin og som motsetning til multikulturalismen.

<p>Tony Burner.</p>

Tony Burner.

Sjøli, Solhjell og Røe Isaksen har rett i at multikulturalisme som politisk ideologi ikke har vært førende i norsk integreringspolitikk. Av Banting og Kymlickas «multicultural policy index» framstår Norge som svært restriktiv, ved at Norge aldri har bekreftet multikulturalisme som førende i utvikling av politiske virkemidler, ikke har vedtatt lover som ivaretar minoriteters representasjon i offentlige medier, ikke tillater dobbelt statsborgerskap, ikke har (affirmative action) i lovgivning for minoriteter som er marginalisert (disadvantaged) i samfunnet, og har veldig begrenset mulighet for unntak fra uniformsregulativ (for eksempel mulighet for å bære hijab i polititjeneste).

Fokus i norsk integreringspolitikk har nettopp vært på å innlemme minoriteter inn i det norske samfunnet heller enn å ivareta og fremme kulturelt mangfold. På den annen side har norske regjeringer og storting vedtatt lovgivning som bekrefter prinsipper multi­kulturalismen bygger på: antirasisme, inkludering, toleranse. Disse verdiene framheves som sentrale i det norske samfunn. Deltakelse, gjensidighet og tillit som «felles verdier» og «det norske» er naturlig nok ikke faste størrelser, men utvikles i dialog og omgang med hverandre. Det handler derfor ikke om å leve «side om side», men med hverandre og å forme et samfunn sammen.

Mangfold i befolkningen er ofte framhevet som en fordel (jf. kongens tale). Videre er lovgivning som ivaretar den samiske urbefolkingen og nasjonale minoriteter eksempler på multikulturalisme i praksis. Det samme er økonomisk støtte til religiøse minoriteter, kulturelle aktiviteter og andre tiltak som støtter minoriteters deltakelse og rettigheter i samfunnet. I skole og utdanningspolitikken har fokus på mangfold vært framtredende, gjennom rett til morsmålsundervisning (som vel å merke nå er svakere enn for 15 år siden), større synliggjøring av minoriteters perspektiver, og bekreftelse av minoritetsidentiteter, og nasjonale satsninger som f.eks. Kompetanse for mangfold.

Få flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook! 

I motsetning til den populære forståelse av multikulturalisme som «verdirelativisme» har multikulturalisme som formål å ivareta minoriteters rettigheter og deltakelse i samfunnet, det vil si lovgivning og retningslinjer som for eksempel har til hensikt å rette opp urett som tidligere er begått fra statlig hold, lovgivning som sikrer minoriteters stemme i politiske beslutninger, og generelt tiltak som sikrer minoriteters likeverdige deltakelse i samfunnet.

Å hevde at multikulturalisme er død faller derfor på sin egen urimelighet. Ikke bare det, men når multikulturalisme i praksis ivaretar minoriteters rettigheter og deltakelse i samfunnet, kan slik retorikk gjøre at minoriteter føler seg mindre velkommen og i verste fall bidra til det motsatte av det Sjøli, Solhjell og Røe Isaksen ønsker, nemlig god integrering.

Man kan derfor spørre seg: hva er alternativet til multikulturalisme?

Vi er enige med Røe Isaksen når han i Morgenbladet anmoder til en ærlig men klok debatt. Til daglig utdanner vi studenter på vår unike masterutdanning Human Rights and Multiculturalism ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Vi holder løpende seminarer på høyskolen vedrørende disse temaer, med forskere og praktikere fra hele verden. Sjøli, Solhjell og Røe Isaksen er hjertelig velkomne til å delta.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger