Hovedinnhold

På tide å roe seg

Den som sier fra om noe galt, skal slippe å bli hengt ut etterpå. Kritikken mot kvinnen som hadde et forhold til Roger Ingebrigtsen er usmakelig.
Frithjof Jacobsen kommenterer

Reaksjonene på Roger Ingebrigtsens avgang har vært ganske merkelige. Det er laget teorier om at et gammelt forhold er trukket frem i slutten av en nominasjonsprosess, kun for å ramme Ingebrigtsen.

Disse teoriene forutsetter at den nå 25 år gamle kvinnen, med kaldt overlegg utleverer sin seksuelle historie til hele Norge, for å ramme en politisk motstander.

Jeg vet ikke om alle de sure folkene i Ap skjønner hvor sykt det er. Å anklage en ung kvinne, som ble forført av en tjue år eldre partifelle mens hun gikk på videregående. Å fremstille henne som den store skurken.

Hun som nå får navnet sitt smurt ut over Facebook. I tråder der rikssynsere ironisk kaller henne for «forulempet» i anførselstegn. Hun som får oppgitte sportsankere, eks-redaktører og andre eldre menn til å lure på om-det-fortsatt-er-lov-å-leve-litt-i-detta-landet? Hun som nå må finne seg i å bli mistenkeliggjort av partifeller for å ha ofret en kjær partimann for sin egen karriere. Det blir stadig mer kvalmende?

Det kan være mange grunner til at unge kvinner ikke forteller om sitt eget sexliv. Kanskje de skammer seg. Eller de er redde for konsekvensene. Noen orker ikke å bære ansvaret for at han på den andre siden faller fra sin høye posisjon. Noen er nok også redde. Det krever mot å si fra.

Den som feller en moralsk dom over måten hun sa fra på i denne saken, bør være ganske sikre på at de vet hva som har skjedd.
At en slik historie først kommer opp i en nominasjonsprosess er egentlig ikke så merkelig. Å ønske seg en nominasjon, en sikker førsteplass på listen, slik Ingebrigtsen gjorde, handler jo om tillit og personlige egenskaper. På et tidspunkt ble det kanskje belastende for Ingebrigtsens tidligere tenårings-partner å høre all rosen han fikk. Hun visste jo om en annen side. Og så rant det kanskje over til slutt. Hvem vet?

Politisk redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten skrev på lørdag formiddag: «Man trenger ikke være spesielt konspiratorisk for å se at her foregår det et usedvanlig skittent spill.»

Hvem er skitten her? Er det 25-åringen som sa fra? Er det Tonje Brenna, som gikk videre med saken? Er det skittent når unge kvinner sier fra om sånt? De bør kanskje holde seg til bestemte perioder i den politiske kalenderen?

Ville det beste vært at Ingebrigtsen skulle ha blitt innstilt på første plass for Tromsø Ap, mens det satt folk i rommet som visste om det han hadde gjort?

Folk bør roe seg litt nå. Det er ikke bra at tenåringer havner i sengen med 20 år eldre partifeller. Det skal ikke skje, og det er de voksnes ansvar. Det er bra at de unge kvinnene tør å si fra, for det gjør at den neste voksne som blir fristet, kanskje tenker seg bedre om. Ingen som sier fra om noe slikt fortjener å bli hengt ut. Det er den uthengingen som er det «usedvanlig skitne politiske spillet» i denne saken.