Hovedinnhold

Stolte av vårt kjernevåpenprosjekt

ILPIs kjernevåpenprosjekt, som VG har satt søkelys på, var del av en omfattende norsk utenrikspolitisk satsing på kjernefysisk nedrustning. Det «humanitære initiativet» har ført til en historisk mobilisering for en atomvåpenfri verden. ILPI er stolte av å ha tatt del i dette arbeidet.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

GRO NYSTUEN, seniorpartner, ILPI
CAMILLA WASZINK, programdirektør, nedrustning, ILPI

Den 24. januar 1961 brakk et amerikansk B-52 bombefly i to midt i en flyvning. Det var kun et lykketreff som gjorde at de to hydrogenbombene flyet hadde ombord ikke eksploderte da de traff bakken. Det har vært flere slike nestenulykker. 

<p>Gro Nystuen.</p>

Gro Nystuen.

Det er i det hele tatt kun flaks som har gjort at vi siden andre verdenskrig ikke har opplevd en enorm humanitær katastrofe forårsaket av kjernevåpen.

<p>Camilla Waszink.</p>

Camilla Waszink.

Atomvåpnene ble ikke borte under grusen av Berlinmuren. Nærmere 16 000 stridshoder ligger klare til å utsette mennesker for generasjonsoverskridende lidelser. Risikoen for at noe skal gå galt beskrives av mange som enda større i dag enn den var under den kalde krigen. Om det faktisk skulle gå galt vil konsekvensene være globale, og utviklingsland vil være blant de som blir hardest rammet.

Les også: Hanne Skartveit – Kvinner og atomvåpen. 32 sider.

Tverrpolitisk enighet

Nedrustning har lenge vært en sentral del av norsk sikkerhetspolitikk og fredsdiplomati. Det er tverrpolitisk enighet, både i Norge og internasjonalt, om viktigheten av å nå målet om en verden fri for atomvåpen.

Men atomnedrustning er vanskelig. Det er få klare svar og et komplekst aktørlandskap—der alle stater har sine prioriteringer og nasjonale sikkerhetsvurderinger.

Da ILPIs kjernevåpenprosjekt ble etablert i 2011 var den internasjonale nedrustningsdebatten preget av frustrasjon, stillstand og motløshet. Optimismen President Obama skapte da han inntok Det hvite hus i 2009 hadde smuldret bort. Europa var på vei inn i nok en fase preget av usikkerhet og spenning.

For folk flest var atomvåpen noe som hørte den kalde krigen til. Den allmenne oppfatningen var at atombomben hadde sikret fred i verden i mer enn 60 år og at uansett hvor mye man ønsket det, så ville atommaktene aldri i verden gå med på å gi opp sitt ultimate våpen – aller sist Russland.

Alt dette bidro til en kollektiv følelse av apati og avmakt, og mangelen på nedrustning satte også ikke-spredningsregimet i fare.

For flere kronikker og kommentarer: Følg VG Meninger på Facebook!

Historisk mobilisering

For å vekke nedrustningsdiplomatiet til live igjen, var det i 2011 behov for to ting:


For det første måtte man få kunnskap frem i lyset om hva slags våpen dette er og hva konsekvensene vil være dersom de blir brukt, med eller uten hensikt. For det andre var det behov for nye og mer inkluderende internasjonale diskusjonsfora.

Norge la til rette for denne oppvåkningen ved å dra i gang det såkalte «humanitære initiativet». Oslo-konferansen i 2013 samlet 128 land –inkludert 89 utviklingsland, FN-organisasjoner, Røde Kors-bevegelsen, forskningsmiljøer og sivilsamfunnsaktører til en faktabasert diskusjon om atomvåpens humanitære konsekvenser.

Konferansen skulle bli startskuddet for en historisk internasjonal mobilisering for kjernefysisk nedrustning.

I 2011 hadde Utenriksdepartementet lyst ut midler under den årlige tilskuddsordningen Utvikling og nedrustning. ILPI satt på fagkompetanse som kunne bidra til Norges innsats og var derfor en av søkerne. Et av prosjektets hovedmål var å støtte opp om utviklingslandenes arbeid for nedrustning, blant annet ved å trekke på erfaringer fra prosessene som ledet til forbudene mot klasevåpen og landminer.

I samarbeid med lokale og internasjonale partnere gjennomførte ILPI en rekke dialogmøter i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Prosjektet produserte også artikler og rapporter, med fokus på å gjøre denne informasjonen tilgjengelig for utviklingsland, samt en bok om atomvåpnenes folkerettslige status, utgitt på Cambridge University Press.

ILPIs kjernevåpenprosjekt var verken ren forskning eller klassisk bistand. Prosjektet dreide seg i stor grad om kapasitetsbygging, og om å styrke utviklingslands rolle i diskusjoner om vår felles globale sikkerhetsarkitektur.

Debatten om atomvåpens humanitære konsekvenser har både sikkerhetspolitiske og utviklingspolitiske sider, og koblingen mellom utvikling og nedrustning er på ingen måte ny. Den er forankret i FN-Paktens Artikkel 26, og var også tema for en spesialsesjon av FNs Generalforsamling allerede i 1978.

En utenrikspolitisk suksess

Resultatene av det humanitære atomvåpeninitiativet har vært betydelige: Nær sagt alle stater baserer i dag – kun tre år etter Oslo-konferansen – sin nedrustningspolitikk på en erkjennelse av atomvåpnenes katastrofale humanitære konsekvenser. Utviklingsland deltar mer aktivt i internasjonale diskusjoner enn tidligere.

Utfallet av denne innsatsen er at vi for første gang på 70 år ser at et forbud mot atomvåpen kan bli virkelighet. Om få uker kommer FNs generalforsamling med all sannsynlighet til å vedta å starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen i 2017. Et slikt forbud vil ikke føre til at alle atomvåpen forsvinner over natten, men det vil styrke normen om at atomvåpen er uakseptable, og dermed også styrke ikke-spredningsregimet. Slik sett vil det være et viktig skritt i retning av en litt tryggere verden.

ILPI har gjennom sitt kjernevåpenprosjekt vært med å bidra til at flere utviklingsland tar aktiv del i arbeidet med kjernefysisk nedrustning, og til at det norskstartede «humanitære initiativet» har blitt en suksess. Det er vi stolte av.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger