Hovedinnhold

Hva er feil med offentlig skole?

Ordet «skole» stammer opprinnelig fra den greske antikkens «skhole», og betyr rett og slett fritid. Skole var en vitenskapelig fritidsaktivitet som rike borgere av de greske bystatene kunne vie seg til.
VG Debatt
Av Trond K.O. Kristoffersen

Ordet «skole» stammer opprinnelig fra den greske antikkens «skhole», og betyr rett og slett fritid. Skole var en vitenskapelig fritidsaktivitet som rike borgere av de greske bystatene kunne vie seg til.

Rikdom og materiell velstand frigjorde tid til andre ting enn å skaffe seg sitt daglige brød, og man kunne bruke tiden til å studere og drive vitenskapelig arbeid.

Fra antikkens Hellas til dagens obligatoriske offentlige skole er det en lang vei. Svært få elever ville i dag frivillig ha valgt å bruke fritiden sin i en offentlig skole. Skulk, mistrivsel, følelse av tvang og en øde skolebygning forteller sitt tydelige språk om hvordan dagens skole oppfattes. Har man først kommet inn i skolebygningen, bærer den sitt tydelige preg av hærverk, manglende vedlikehold og fremmedgjøring. Men dette er bare de ytre ting.

Vold mot lærere og medelever, mobbing, sjikanering og en språkbruk som kunne ha gjort en nordnorsk bryggesjauer misunnelig, preger altfor mye av hverdagen til dem av oss som har skolen som sin arena.

Etter å ha vært i dette noen år må man stille seg spørsmålet: Hvorfor mistrives så mange barn på skolen? Hvorfor føler de så lite tilhørighet og ansvar for skolen sin? Hvorfor viser de ingen glede ved å lære?

Perfekte elevmaskiner

Løsningen er å skape trivsel. Vi må få frem gleden og forventningene til skolehverdagen. Vi må skape et miljø som tar barn på alvor og en skole som er vakker og vennlig å komme til. Spørsmålet da er selvfølgelig: Hvordan kommer vi dit?

Nå må det nevnes at ikke alle ungdommer oppfattes som «sjikanøse voldspersoner». De fleste tilpasser seg. Mange sitter rolig og drømmer seg bort og venter på at skoledagen skal ta slutt slik at de kan begynne med det de aller helst vil, hva nå det måtte være. De holder ut og de prøver å gjøre så godt de kan - på tross av sin indre uro. Og de er flinke. Det de ikke vet er at de gradvis beskjæres og avstumpes, både fantasimessig, kreativt og åndelig. De tilpasser seg en form som gjør dem til perfekte elevmaskiner. De husker godt og gjengir det meste noenlunde perfekt. De får en god karakter.

Alle synes de er flinke, og alle blir fornøyde. To dager senere er det meste glemt. Forståelsen og sammenhengene er det ingen som spør etter. Egne meninger i forhold til et lærestoff er uvesentlig og en åndelig opplevelse er unødvendig. Dyp innsikt og kritisk sans tilhører en annen verden både for elevene og læreren. Her gjelder det å fylle opp flasken og tømme den ut over eksamenspapirene i passelige doser.

Det eneste elevene kan virkelig godt er prøvens form - ikke svarets betydning, innhold eller konsekvens. Skal de regne ut hvor mange meter en 60 fots seilbåt er og kommer frem til 580 meter - så skriver de det. En refleksjon rundt svarets konsistens er helt fremmed for de fleste. Elevene lærer om kildesortering, forurensning og miljøkriminalitet - samtidig som skolegården ser ut som en søppelfylling og ingen aner hva søppeldunkene skal brukes til. Da må man i all beskjedenhet få lov å spørre seg hva elevene har «lært». Kunnskapen blir kun til utvortes bruk. Det angår ikke deres liv. Kunnskap er noe som skal gjengis, slik det står i en lærebok, til en eller annen prøve.

«Globus 2»

Mange av elevene har aldri lest en bok. De har aldri vært i et teater. De har knapt satt sin fot i et museum utenom skolens regi. Kunstutstillinger er et fremmedord og naturopplevelser noe som vises på «Globus 2». Hvordan i Herrens navn skal man klare å skape refleksjon, kritisk sans og et moralsk modent menneske uten at de har en dypere innsikt og forståelse for verden rundt seg, og uten at de har opplevelser og nysgjerrighet som driver dem fremover til innsikt og dannelse? Man kan begynne å lure på om det i det hele tatt er ambisjonen.

Opplevelser gir tankene et materiale å jobbe med. Følelser skaper engasjement. En dyp forståelse for de indre sammenhenger i tilværelsen, og din rolle i denne verden, kan ikke være en overflatekunnskap, den må ha rot i opplevelser og følelser - like mye som i fagkunnskap. Mange foreldre bidrar i liten grad til å gi sine barn denne opplevelsen.

Hovedansvaret blir lagt på læreren, og læreren prøver etter beste evne å ta dette ansvaret. Dog uten å ha støtte hverken i læreplan, budsjetter eller hos politikere. Festtalene er flotte og inneholder ord som «å stimulere til kritisk tenkning og refleksjon i forhold til individuell og samfunnsmessig utvikling» og så videre.

Idealene er mange - idealistene er få. Det er kanskje ikke så tilfeldig at lærernes egne barn er overrepresentert på Steinerskolene rundt omkring. Skal skolen igjen bli en positiv opplevelse for våre barn må foreldrene erkjenne sitt ansvar, politikerne må erkjenne sitt ansvar, og ikke minst må skoleledere og lærere erkjenne sitt ansvar. Et godt liv må skapes - det kommer sjelden av seg selv.

Trivsel, forventninger, utfordringer, vakre omgivelser, engasjerte lærere og foreldre er noe man må frembringe. Da først kan vi håpe på glade og reflekterte ungdommer, og glade ungdommer er snille ungdommer, og snille ungdommer slår sjelden hverandre ned.

Min oppfordring er derfor: Ta et grep og skap aktivitet. Gode minner og gode opplevelser gir oss en målestokk på hva som er et godt liv, i tillegg til at det sveiser mennesker sammen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger