Hovedinnhold

Domstolenes makt og politikernes avmakt

Klimapolitikk hører ikke hjemme i Høyesterett

Det er ikke Høyesterett som skal legge rammene for norsk klimapolitikk. Og det er ikke FN som skal bestemme norsk asylpolitikk. Våre folkevalgte må ta disse avgjørelsene.

Greenpeace og Natur og Ungdom har saksøkt staten, og vil stanse oljeutvinning i Arktis. Tilsynelatende stoler de ikke på demokratiet; de mener at våre folkevalgte ikke er i stand til å ta ansvaret. Men spørsmålet om oljeutvinning på norsk sokkel er komplisert. Verden vil trenge fossile brensler i mange tiår fremover. Norsk oljeproduksjon er blant de reneste i verden. Hvis vi ikke utvinner på norsk sokkel, vil utslippene komme andre steder - antagelig i økt omfang. Det er dumt å se seg blind på lokale utslipp i Norge. Man må se de globale utslippene i sammenheng.

VG mener: Ingen sak for rettsvesenet

Lofoten og Vesterålen

Aksjonistene bruker en ny bestemmelse i Grunnloven; §112. Ordlyden i den ble endret i forbindelse med grunnlovsjubileet i 2014. Aksjonister mener den nye formuleringen er mer forpliktende for staten - og at den kan brukes som en brekkstang for å presse norsk klimapolitikk i en annen retning enn det våre folkevalgte ønsker.

Spørsmålet er om politikerne visste hva de gjorde da de i 2014 endret Grunnlovens bestemmelse om miljøvern. Jeg tviler på om de så for seg at Stortingets beslutninger i oljepolitikken, blant annet om utvinning og utforsking av nye felter, skulle kunne utfordres i domstolen. For eksempel er spørsmålet om konsekvensutredning av områdene utenfor Lofoten og Vesterålen et av de mest omstridte temaene i norsk politikk for øyeblikket. Dette er et politisk spørsmål, ikke et juridisk. Det samme er utlysningen av 23. konsesjonsrunde, som de to miljøorganisasjonene utfordrer gjennom sitt søksmål mot staten.

Solid lærepenge

Et av medlemmene av utvalget som utredet endringene i Grunnloven, står nå sentralt i søksmålet mot staten; advokat Pål W. Lorentzen. I utvalget var det den gangen bred enighet om at endringene ikke skulle endre lovgivningens innhold. I dag sier Lorentzen at den omformulerte miljøbestemmelser "på en helt annen måte enn tidligere vil kunne tas i bruk som et juridisk virkemiddel" i klimakampen. Det er interessant å merke seg hans rolle.

Og enda mer interessant blir det å se hvordan domstolene ser på dette spørsmålet. Dersom saken kommer til Høyesterett, og miljøorganisasjonene, mot formodning, skulle få medhold, vil det innebære at vår høyeste domstol tiltar seg en makt den hittil ikke har hatt i Norge.

Les hyllest til Høyesterett ved 200-årsjubileet: Uten dommere dør demokratiet

Det vil i så fall også være en solid lærepenge for politikere som er mer opptatt av symbolpolitikk enn av resultater. Men det er allerede flere eksempler på at symbolpolitikken er i ferd med å snevre inn de folkevalgtes nasjonale handlingsrom. I asyldebatten ser vi blant annet stadige fremstøt fra aktivister for å få Norge til å overlate mer myndighet til internasjonale organer.

Ferdigsnakka!

Et av de konkrete spørsmålene dette handler om, er hvordan nasjonalstaten skal håndtere barnefamilier som søker asyl. For eksempel må myndighetene kunne holde tilbake familier til de har fått klarlagt identitet og bakgrunn til dem som kommer. Og når en familie har fått endelige avslag på sin asylsøknad, og myndighetene frykter at de vil gå under jorden, må familiene kunne holdes i forvaring i en kort periode før de sendes ut av landet.

Les Skartveits kommentar om asylbarna: Politikerne i Høyesterett

Det ble store protester da Norge ikke ville slutte seg til formuleringer i en FN-erklæring som fastslo et absolutt forbud mot å internere barn. KrF-leder Knut Arild Hareide er en av dem som har angrepet regjeringen.

- Barn skal ikke plasseres i fengsel. Ferdigsnakka! sa han på et tidspunkt.

Men hverken Hareide eller andre kritikere har gitt noen gode svar på hvordan de mener myndighetene skal håndtere de vanskelige tilfellene som oppstår i slike saker.

Tapt autoritet

Norge har gjort de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene til norsk lov. Det er bra. Men spørsmålet er om Norge skal gå enda lenger, og forplikte seg ytterligere i en tid da de folkevalgtes handlingsrom blir stadig snevrere.

Demokratiet hviler på folkesuvereniteten, på at de vi velger til å representere oss, tar ansvarlige valg på våre vegne. Hvis for mye av dette ansvaret og denne makten settes ut til andre, enten det er norske domstoler eller internasjonale komiteer, for eksempel i FN, så svekkes selve demokratiet.

Hør podcast med Jonas Gahr Støre om asylpolitikken her:

I så fall risikerer vi at oppslutningen om internasjonale konvensjoner svekkes. Det vil være synd. Det er avgjørende at både de enkelte lands regjeringer, og borgerne, føler at det er rimelig å etterleve de konvensjonene statene signerer. Dersom konvensjonene tar for mye av nasjonenes handlingsrom, risikerer vi at de blir undergravet, taper autoritet og ikke lenger blir etterlevd.

Mennesker vi stoler på

Norge skal, i sin håndtering av asylsøkere og deres barn, selvsagt følge de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene vi har forpliktet oss til. Og våre politikere skal strekke seg så langt de kan for å nå de klimamålene de har satt seg.

Følg VGs kommentaravdeling på Facebook: VG Menininger

Men politikernes oppgave er å avveie ulike hensyn mot hverandre. Norske utslipp mot globale utslipp. Inntekter mot utgifter. Kostnader ved ulike klimatiltak, målt opp mot hverandre. Hensynet til mennesker på flukt opp mot hva samfunnet vårt kan håndtere. Det er nettopp dette politikk handler om. Det er dette vi velger mennesker vi stoler på til å forvalte. Spørsmål om oljeleting og klimapolitikk hører hjemme i Stortinget. Ikke i Høyesterett. Og i møte med flyktninger og migranter fra hele verden må politikerne bevare det de har av handlingsrom.

Dersom domstolene får for mye makt, blir politikerne avmektige. Og demokratiet vil forvitre.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger