Hovedinnhold

Hemmelig statsmakt

Utnevnelsen av nye høyesterettsdommere er omgitt av hemmelighold. Vi vet lite om dem som skal fatte avgjørelser som griper rett inn i livene våre.
Hanne Skartveit kommenterer

Høyesterett står foran store utskiftninger. I løpet av høsten skal tre nye dommere utnevnes. I USA er det åpne kongresshøringer med kandidatene til Høyesterett. Her i Norge må ikke kandidatene fortelle hva de står for, hverken i Stortinget eller i andre offentlige sammenhenger. Alle søkerne vurderes av et innstillingsråd. Men vi får ikke engang vite hvorfor kandidatene bedømmes som gode nok til å få jobben. Begrunnelsen fra innstillingsrådet er unntatt offentlighet.

Tause

De tre kandidatene som står øverst på listen, er tause. Jeg har kontaktet både Erik Møse, Bergljot Webster og Wilhelm Matheson. Ingen av dem vil svare på spørsmål om Høyesteretts rolle.

Høyesterett er den tredje statsmakt. Høyesterett tar den endelige avgjørelsen i mange vanskelige spørsmål som angår menneskers liv. Og Høyesterett passer på at Stortinget respekterer Grunnloven. Dommerne kan sette til side lovgivning dersom den går på tvers av Grunnloven. For eksempel avgjorde Høyesterett i 1976 at staten ikke kan komme og ta folks eiendom uten å betale full erstatning. Stortinget, som hadde vedtatt loven om dette, måtte pent finne seg i at staten må respektere den private eiendomsretten.

Det er de vanskelige tvilstilfellene som kommer helt til Høyesterett. Nettopp fordi jusen i disse sakene ikke gir opplagte svar, vil høyesterettsdommerne oftere enn andre dommere måtte bruke skjønn og sunn fornuft. Som alle andre mennesker, vil en høyesterettsdommer være preget av sin bakgrunn, sin livserfaring, og sine verdier. Dommernes samfunnssyn vil prege avgjørelsene de tar.

Sterk lojalitet

Mange av dagens dommere har i yngre år jobbet i Justisdepartementets lovavdeling, eller hos Regjeringsadvokaten. Begge steder er lojaliteten sterk til det offentlige, til staten og alt som ligger under den. Spørsmålet er hvor mye av denne lojaliteten juristene bærer med seg gjennom den videre karrieren, hele veien til Høyesterett. Gjør denne bakgrunnen at de ser annerledes på forholdet mellom staten og enkeltmennesket enn de ellers ville gjort?

Nettopp hvordan Møse, Webster og Matheson ser på dette, er et av spørsmålene jeg ønsker svar på. Jeg vil også gjerne vite hvordan de vil veie hensynet til ytringsfriheten opp mot hensynet til å beskytte mennesker mot rasistiske uttalelser. Tidligere har dette splittet Høyesterett. Dommerne har lest de samme lovene, men kommet frem til helt ulike svar når dette har vært oppe til behandling.

Tungt for brystet

Et annet tema som de tre kandidatene bør si noe om, er hvordan de ser på forholdet mellom norsk rett og internasjonale lover og regler som Norge har sluttet seg til. Da Norge gjorde den europeiske menneskerettskonvensjonen til norsk lov i 1999, innebar det at reglene herfra skulle veie tyngre enn andre norske lover vedtatt av Stortinget. Dette falt mange jurister tungt for brystet. Høyesterett brukte lang tid på å tilpasse seg denne nye virkeligheten. Det ville være interessant å få vite hva Møse, Webster og Matheson tenker om forholdet mellom norsk og internasjonal rett.

Men de vil ikke svare på noe før de eventuelt er utnevnt. Det er en slags misforstått respekt for prosessen. Både dommerne og vi andre hadde hatt mye å tjene på en bred offentlig debatt om Høyesterett og dem som sitter der. Så mye makt på så få hender trenger offentlighetens lys - hele tiden.

Rynker på nesen

Når jeg overfor norske jurister sammenligner hvordan norske og amerikanske høyesterettsdommere utnevnes, rynker mange av dem på nesen og sier at de slett ikke vil ha en så politisk høyesterett som det amerikanerne har. Det er riktig at amerikansk høyesterett spiller en annen og mer politisk rolle enn den norske. Men den norske spiller også en mer politisk rolle enn det mange tror. Vi snakker bare ikke så mye om det.

Hemmeligholdet rundt dommerutnevnelsene i Norge står i grell kontrast til selve grunntanken om Norge som et demokrati. Det er på tide at vi får vite mer om dommerne før de blir utnevnt. Et minstekrav må være at vi får se hvorfor Møse, Webster og Matheson angivelig er de best kvalifiserte til å bli dommere i Høyesterett.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer