Hovedinnhold

Selvmord tar flest unge liv i verdens lykkeligste land

<p>Andreas Wahl Blomkvist spør: Er det ikke påfallende at det å gjøre ingenting i seg selv er utilfredsstillende?</p>
Mindfulness: -

Andreas Wahl Blomkvist spør: Er det ikke påfallende at det å gjøre ingenting i seg selv er utilfredsstillende?

Foto: Jan Petter Lynau, VG
Vi er fanget i en indre dialog med oss selv hvor tankene styrer hvordan vi har det. Men det er mulig å våkne opp.

Denne saken handler om:

ANDREAS WAHL BLOMKVIST: Turnuslege og forsker, Aalborg Universitet

Fra morgen til kveld pågår et tankekjør med oppgaver, bekymringer, grubling og (selv)kritikk. Men har du noen gang undret deg over hvem tankene dine snakker med? For mens du leser denne teksten snakker du til deg selv som om en del av deg ikke ser hva du leser og trenger å få det fortalt. Gjennom store deler av dagen pågår en konstant indre monolog, fremstilt som en illusorisk dialog hvor du spiller begge sider av samtalen. Men gjennom trening kan vi lære å trå ut av denne illusjonen, og vi kan i større grad ta styring over hvordan vi har det.

Våre tanker er som små diktatorer for vår oppmerksomhet, handling og følelsesliv. Vi er generelt mer tilfreds når de er stille. Dette anes i vår preferanse for underholdende aktiviteter, som å se på TV, høre på musikk eller gjøre noe sosialt. Fellesnevneren er sinnstilstander der våre tanker enten er distrahert eller underholdt. Men det er nettopp i møte med våre tanker og det svingende følelsesliv vi finner opphavet til våre psykiske plager og løsninger til deres frafall. Du kan være din verste fiende eller din beste venn.

Rapporten Sykdomsbyrde i Norge (1990-2013) fra Folkehelseinstituttet viser at muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser og ruslidelser er de viktigste årsakene til helsetap i Norge. Ettersom både muskel- og skjelettsykdommer og - spesielt - ruslidelser har en viktig psykisk årsakskomponent, hersker det liten tvil om at det er mental helse vi trenger å bli bedre på. Det er en uhyggelig ironi at selvmord tar flest unge liv i verdens lykkeligste land ifølge World Happiness Report 2017. Og som eksemplifisert med rapporten Ung i Oslo (2015), er omfanget av «psykiske plager» både stort og voksende. I vårt individualistiske samfunn med høye krav og forventninger mangler vi både innsikt og mental styrke for å håndtere motgang i våre indre liv.

Les også: Regjeringen skjerper innsatsen mot selvmord

Kan vi lære noe fra Østen her? For over to tusen år siden sa en østlig filosof at vi må erkjenne at det finnes lidelse, og at denne kommer fra begjær. For eksempel begjær for sanselige gleder i en forgjengelig virkelighet eller begjær for å ikke oppleve den ufravikelige lidelse. Vi klamrer oss til det gode og løper fra det vonde i en virkelighet der alt er midlertidig og flyktig.

Det foregående er grovt fremstilt min foreløpige forståelse av de første to av de fire edle sannheter innen Buddhismen, slik den er å finne i tekstsamlingen Sutta Pitaka. Læren til Siddharta Gautama, Buddha, er mangfoldig, kompleks og dyp, men er til forskjell fra de Abrahamske religioner introspektiv empirisk.

Du kan selv forsøke å sitte stille over lengre tid å uforstyrret inspisere ditt indre liv. Forferdelig kjedelig kan man tenke, men er det ikke påfallende at det å gjøre ingenting i seg selv er utilfredsstillende? Hvorfor er vi ikke tilfreds når ingenting skjer? Det er ikke noe galt med utilfredshet, men hvis du ikke greier å observere at du føler når du føler og tenker når du tenker, er du nærmest spent fast på en mental berg-og-dalbane, hvis sin konstruksjon er bestemt av en flyktig ekstern virkelighet hvor lidelse er uunngåelig.

Les også: Norge er kåret til verdens lykkeligste land

Denne innsikten finnes i Buddhas lære om mindfulness (sati på pali), en meditasjonspraksis i voksende popularitet. Den består av flere lag med innsikt, men er i sin enkleste form en evne til å trå utenfor og observere strømmen av tanker og følelser mens de dukker opp. Habituelt er vi fortapt i strømmen og betinget til å bli våre følelser og tanker når de dukker opp. Men med mindfulness blir sinnet et speil for dets innhold, og et speil blir aldri hva det reflekterer.

Vestlig import av Østens innsikt kan i stor grad krediteres Jon Kabat-Zinn, skaperen bak mindfulness-based stress reduction (MBSR) ved Universitetet i Massachusetts. Andre praktikanter, som Joseph Goldstein, har også vært viktige. Læren har også blitt popularisert til et videre publikum, inkludert skeptikere og ateister gjennom bøker som Waking Up av nevroviter Sam Harris og 10% Happier av journalisten Dan Harris.

Få flere kommentarer og kronikker: Følg VG Meninger på Facebook!

Enhver praksis som lover resultater bør undersøkes og dokumenteres, og det har mindfulness også vært gjenstand for. En kritisk kunnskapsoppsummering av randomiserte studier i det prestisjefylte tidsskriftet JAMA (2014) konkluderte at ulike mindfulness-programmer gjennomsnittlig resulterte i redusert angst, depresjon og smerte. Et år senere kom en stor oversiktsstudie som fokuserte på kvalitetsprogrammer av typen MBSR og dets derivat rettet mot depresjon, mindfulness-based cognitive therapy (MBCT) av John Teasdale og medarbeidere. Denne fant signifikante positive effekter, mest av alt innen mental helse, slik som depresjon, angst, stress og livskvalitet. Den observerte effekt var dose-avhengig, dvs. mer trening ga større effekt, og virket forebyggende. Mindfulness kunne hindre en utvikling fra psykiske plager til psykiske lidelser.

Forståelig nok virker det underlig å skrive om tanker og følelser som noe separat fra seg selv: det er jo «deg» som tenker og føler. Men poenget er ikke å slutte å føle eller tenke, men å oppdage en eksisterende indre distanse mellom deg selv og dine følelser og tanker. I denne distansen vil du finne ro, frihet og mental kontroll. Å se frustrasjon som frustrasjon er annerledes enn å være frustrert. Og det er direkte vanskelig å være stresset med mindre du er fortapt i et stressende tankekjør som avler sin egen stemning.

Likevel tilbringer vi det meste av våre liv i denne strømmen av tanker. Å trå ut av den er som å våkne fra en drøm, og du kan få et glimt av denne oppvåkningen selv. Sett deg ned, slapp av og lukk øynene. Observer pusten før du sakte åpner opp og observerer hva enn oppmerksomheten retter seg mot. Snart vil tankene ta deg med på en tanketur av assosiasjoner. Observer det frie øyeblikket som oppstår når du oppdager at du har vært på tanketur. Returner til pusten, og start på nytt.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger