Hovedinnhold

Vi har glemt hvor farlig sykdom er

<p>EBOLA: Behandlingssenteret for ebola-pasienter i Moyamba, Sierra Leone, Moyamba, Sierra Leone, der norske leger og sykepleiere var en viktig del av staben under krisen i 2015.</p>

EBOLA: Behandlingssenteret for ebola-pasienter i Moyamba, Sierra Leone, Moyamba, Sierra Leone, der norske leger og sykepleiere var en viktig del av staben under krisen i 2015.

Foto: Espen Rasmussen, VG
Det er vanskelig å forestille seg hva vi er på vei til å miste. Medisinens suksess er blitt dens (og vår) fiende.

Denne saken handler om:

ODA RYGH, kommentator i VG

Landbruksrevolusjonen og urbaniseringens svøpe er at der mange folk er samlet, og der folk beveger seg, spres sykdommer. Og spre seg har de gjort: Vi har dødd av malaria og meslinger, influensa og lungebetennelse. Egyptiske mumier er funnet med guineaorm og tuberkulose. Det er bibelske forbud mot at folk med smittsomme hudsykdommer skal komme inn i gudshus.

Frykten for sykdom og panikken når den kom er vanskelig for oss å sette oss inn i: Under svartedauden brøt den sosiale orden sammen. I introduksjonen til Dekameronen skriver Giovanni Boccaccio om utbruddet i Firenze i 1348 at bror forlot bror, borgere ikke traff hverandre, og at foreldre nektet å se og pleie sine barn, «som om de ikke var deres egne». 

<p>Oda Rygh</p>

Oda Rygh

Foto: Frode Hansen, VG

I Emil fra Lønneberget skjærer Alfred seg på en kniv, får blodforgiftning, og Emils tapre kamp med slede gjennom snøstorm for å finne en lege er en beskrivelse av desperasjon og livsfare som burde ha satt en støkk i flere generasjoner barn.

Massegraver

Denne enorme byrden, disse titusener av år med døde barn i massegraver, kropper forvridd av spedalskhet og kopper, liv i jernlunger og hele bygder lagt øde. Kriger der infeksjoner tok flere liv enn kuler. Barn dødfødte eller født skadet fra mors syfilis. Dette har vi blitt fridd fra. Miraklene har kommet på løpende bånd de siste 100 årene. Vaksiner, og så antibiotikumet. Alexander Fleming vant en rettmessig nobelpris for funnet. Og allerede i talen da han mottok prisen advarte han mot å sløse vekk denne gaven. At bruken ville føre til resistens var kjent alt da.

Les også: Slik har vi skapt moderne epidemier

Vi har levd i en gullalder. Antibiotikumet har vært en sareptas krukke. Uuttømmelig kilde til helse og velstand. Vi kan ha liv der en lungebetennelse eller en blodforgiftning bare er små blaff i livshistorien. Enorme inngrep i kroppen er nå mulig. Antibiotikumet fjerner den virkelig store risikoen ved store operasjoner som å bytte hofte eller sette inn nytt hjerte: infeksjonen. På verdensbasis gis husdyr antibiotika rutinemessig, for å øke produktiviteten. Flemings advarsel er ignorert, og nå begynner konsekvensene å komme. Multiresistente stafylokokker. Multiresistent tuberkulose. Og sist uke slo gonoré følge i listen av sykdommer som nå finnes i en variant vi ikke lett kan kurere. Det mulige, og etter hvert ganske sannsynlige, tapet av antibiotikumet er den ultimate allmenningens tragedie.

Overforbruk

Menneskeheten har som art hatt nytte av dette verktøyet, og vi skusler det vekk ved egoistisk å overforbruke det. Det har tatt oss små 70 år å nå hit. Om vi ikke klarer å stogge katastrofen eller finne alternativer er fortiden ikke langt unna. Fødsler blir mer risikable igjen, for ikke å snakke om keisersnitt. Rutineoperasjoner i dag blir høyrisiko-operasjoner. De store operasjonene kan det hende vi bare må glemme. 

Hvorfor skjerper vi oss ikke? Det er nærliggende å tenke at forklaringen er lik den for fallende vaksinedekning: Barnesykdommer er jo ikke farlige nå som vi ikke ser barn dø av dem. Så hvorfor sette vaksine? Titusener av år med menneskelig kulturarv, fra hieroglyfer til Astrid Lindgren har ikke vært nok til å innprente alvoret. 

Ansvarlige Norge

Ja visst. Norge er et ansvarlig sted med lite sykdom. Lite bruk av antibiotika i landbruket og en legestand som holder tilbake med reseptblokken, og forhåpentligvis sier nei om de mener det er unødvendig. Men folk flytter på seg, nå som da skipet la til kai i Bjørgvin. Det finnes ting vi kan gjøre, selv om det store presset er fra industrien og internasjonale forhold vi ikke kan gjøre noe med: Den multiresistente gonoreen er funnet i Japan, Spania og Frankrike. WHO sier i en pressemelding at dette kan være toppen av isfjellet.

Og nå er tiden der nordmenn reiser rundt i verden. Om du er på ferie i et land der det selges antibiotika over disk: ikke ta det med hit til bruk på privaten. Kanskje du kan sette på plass noen smittevernstiltak i gummi under serieflørten og?

Les også: Kvinne i 40-årene død av resistent infeksjon

En rekke eksperter er ikke veldig optimistiske på våre vegne uansett: WHO advarer om en mulighet for en «post-antibiotisk æra». Men kanskje dette er litt for pessimistisk. Forhåpentligvis er dette en dommedagsprofeti som aldri kommer til å bli virkelighet. Det forskes på nye antibiotikaer og erstatninger. Kanskje restriksjonene på overbruk er nok og i tide. Men om vi ikke vet hva som er på spill kan det hende vi ikke bryr oss nok til å sette inn eller støtte politiske tiltak. Vi har overvunnet tusener av år med en sykdomsbyrde vi ikke klarer forestille oss. Men forestille oss den må vi. Før vi slipper å bruke hukommelsen.

Les også: Frykter masse-spredning av gonoré i ungdomsmiljøer

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger