Hovedinnhold

Naive politikere og sleipe behandlere

<p><b>PSEUDOBEHANDLING FOR PSEUDODIAGNOSER:</b> - Pasienter blir hver dag lurt til å tro de har visse sykdommer og deretter tilbudt behandling for disse: pseudobehandling for pseudodiagnoser, skriver Preben Aavitsland. VG har den siste tiden satt søkelyset på matintoleranse, her ved reporter Marie Moen Kingsrød.</p>

PSEUDOBEHANDLING FOR PSEUDODIAGNOSER: - Pasienter blir hver dag lurt til å tro de har visse sykdommer og deretter tilbudt behandling for disse: pseudobehandling for pseudodiagnoser, skriver Preben Aavitsland. VG har den siste tiden satt søkelyset på matintoleranse, her ved reporter Marie Moen Kingsrød.

Foto: Fredrik Solstad, VG
Historien bak matintoleranseindustrien er historien om sleipe behandlere, naive politikere, tafatte forbrukermyndigheter, fantasiløse massemedier og passive leger. Flere må nå arbeide for å holde de alternative behandlerne i ørene og hjelpe forbrukerne å velge riktig.

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

Preben Aavitsland, lege og epidemiolog. Daglig leder for Epidemi

VG har avslørt en røverbransje der friske mennesker tilbys udokumenterte blodanalyser som stempler dem som syke med behov for radikal kostomlegging, gjerne kombinert med kosttilskudd som behandlerne selv selger. Hvordan endte vi opp her?

LES OGSÅ: «Synd at ung jente som deg kan være så syk»

Sleipe behandlere

I Norge er det iallfall 5000 mennesker som tilbyr alternativ behandling. Bransjen vokser i symbiose med pasientene, sosiale medier og enkelte massemedier og leverer «varene» som etterspørres: en enkel, biologisk forklaring på små og store hverdagsplager og en passende mirakuløs behandlingsform.

<p>Preben Aavitsland</p>

Preben Aavitsland

Sykdomsteoriene stjeler begreper fra ordentlig vitenskap (særlig fysikken), gjerne med overganger til tradisjonelle behandlinger som akupunktur og homøopati. Ofte brukes magiske maskiner i diagnostikken eller behandlingen. Noen diagnoser får motestatus. For tiden er særlig matintoleranse og «kronisk borreliose» populære diagnoser; de var nesten ukjente for ti år siden.

Behandlerne selger behandlinger som høres opplagte ut: Man bare gjenoppretter en balanse, ordner energibaner, fjerner slaggstoffer, styrker immunforsvaret og forteller kroppen hva den skal gjøre for å helbrede seg selv. Forklaringene er fri fantasi.

LES OGSÅ: En sunnhetsfanatikers bekjennelser

Naive politikere

Lov om alternativ behandling, som i 2004 erstattet kvakksalverloven, åpnet for at alternative behandlere kunne behandle også pasienter med alvorlige sykdommer, som dødelig kreft, når formålet er «å styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse».

Politikerne demonstrerte stor grad av naivitet i prosessen fram til loven ble vedtatt. De trodde bransjen var bare godhjertet og ikke profittdrevet. Loven tar mer hensyn til behandlernes fortsatt frie og ukontrollerte praksis enn til pasientene. Behandlerne ble ikke pålagt å ha ansvarsforsikring, føre journal og drive internkontroll.

Politikere lot til å tro at mange alternative behandlinger var effektive, men at de bare manglet litt forskning før de kunne bli tatt opp i det gode selskap. Derfor vedtok man også å etablere Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (Nafkam). Evalueringen av senteret viser at alternativbehandlerne forventet at senteret raskt skulle skaffe vitenskapelige bevis for nytten av akkurat deres behandlingsform slik at den kunne bli anerkjent, behandlerne få offentlig godkjenning, og pasientene få dekket behandlingen av Folketrygden. Det skjedde selvsagt ikke. Nafkams forskning har i realiteten ikke kunne bevise effekten av noen alternativ behandling.

Politikerne fantaserte om et skille mellom seriøse og useriøse behandlere. En frivillig registreringsordning (som ga de registrerte behandlere momsfritak) skulle heve kvaliteten i bransjen. Kravene for registrering var imidlertid bare knyttet til driftsmåten, ikke til om behandlingsmåten hadde noe vitenskapelig grunnlag.

VG har tidligere foreslått at det er lengden på utdanningen i faget som skiller de seriøse fra de useriøse. Men dette blir også feil. Selv om du har studert homøopati i fem år, tatt doktorgrad i faget eller er reinkarnasjonen av Samuel Hahnemann, så er fortsatt grunnlaget for homøopatien tøv og effekten null.

LES OGSÅ: Mener lovverket bør endres

Tafatte forbrukermyndigheter

Forbrukerombudet skal føre tilsyn med at markedsføringen av alternativ behandling bare gir «en nøktern og saklig beskrivelse av virksomhetens art» og ikke benytter «påstander om at en behandlingsform har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser eller på andre måter utforme markedsføringen slik at den gir dette inntrykk».
Forbrukerombudet ser ikke akkurat ut til å overanstrenge seg i sitt tilsyn.

Bare ta en titt på nettsidene til disse alternative klinikkene: Amedisin, Isis, NMA, OK, Vitalsenteret, Oslo kvantemedisinske senter og Sentrum refleksologi. Her florerer det av utsagn som gir inntrykk av at behandlingsformene som tilbys, har virkning mot konkrete sykdommer.

VGs journalistikk har vært enkel og effektiv. Flere medier bør følge etter. Det bør være en opplagt del av samfunnsoppdraget å granske en milliardbransje der tusener av utøvere hvert år «diagnostiserer og behandler» hundretusener av nordmenn med metoder som savner vitenskapelig grunnlag.

Hvor er ekspertene? Hvor er de legene som virkelig kan noe om matintoleranse eller andre motesykdommer i den alternative verden? Jeg tror noen kolleger ikke gidder engasjere seg i den offentlige debatten. Det tar tid, er lite karrierefremmende og man risikerer sjikane og negativ stempling fra alternative behandlere og deres pasienter.

Da den nye loven ble diskutert i 1999, oppfordret jeg mine kolleger til å «styrke pasientene som forbrukere av helsetjenester slik at de kan utnytte sin frihet til å velge blant helsetjenestetilbudene» og «lære pasientene å be om varefakta» fra de alternative behandlerne. I dag er både kunnskapen bare et tastetrykk unna, men det er også feilinformasjonen. Derfor bør leger, og særlig leger i akademiske stillinger, opplyse folket.

Hva nå?

Lov om alternativ behandling betød et frislipp for pasientene og behandlerne, med nesten uhemmet kjøp og salg av alternativ diagnostikk og behandling. Slik bør det kanskje være i et fritt samfunn. Men situasjonen er langt fra god.

Pasienter blir hver dag lurt til å tro de har visse sykdommer og deretter tilbudt behandling for disse: pseudobehandling for pseudodiagnoser.
Flere må nå arbeide for å holde de alternative behandlerne i ørene og hjelpe forbrukerne å velge riktig, slik:

• Politikerne bør evaluere hvordan «Lov om alternativ behandling» virker nå etter 12 år. Tiden kan være inne for en justert politikk.
• Momsfritaket for alternativ behandling må fjernes; det er ingen grunn til at staten skal subsidiere sjarlataner.
• Loven bør endres så behandlerne ikke lenger kan behandle alvorlig syke pasienter ved å gjemme seg bak formuleringen om å «styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse».
• Politikerne bør vurdere restriksjoner på alternativ diagnostikk, altså bruk av udokumenterte tester som påfører folk pseudodiagnoser.
• Behandlerne bør pålegges større ansvar for de skader de måtte påføre pasientene.
• Forbrukerombudet må være mer på hugget og virkelig sjekke om forbrukerne får det som behandlerne lover. Ombudet bør også få flere ressurser og sterkere virkemidler.
• Helsetilsynet må gripe inn mot helsepersonell som bruker sin tittel for å gi deres alternative behandling et skinn av seriøsitet.
• Massemediene må drive mer kritisk journalistikk mot alternativbransjen. Avslør kvakksalverne!
• Legene, og særlig forskerne blant oss, må bidra til folkeopplysningen og tørre å kalle humbugen innen alternativ behandling for det den er, nemlig humbug.

(Forkortet versjon av innlegg publisert på Fagbladet Journalen. Gjengitt her med tillatelse.)

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger