Hovedinnhold

Har vi ham nå?

Anders Behring Breivik var en ganske alminnelig mann. Men der andre ville ha nedjustert forventningene til livet, kan det se ut som om narsissisten og psykopaten tok over og skapte et monster.
Elisabeth Skarsbø Moen kommenterer

Målet for aktoratets utspørring av terroristen er å finne ut «hvordan du har blitt den du er i dag», som Inga Bejer Engh forklarte for ham. Ingen enkel oppgave sier psykiaterne som følger saken, og mener Breiviks diagnose ikke ligner noe annet vi har sett før.

Etter å ha fulgt hans forklaring forrige uke, sitter jeg igjen med et bilde av en mann som gang på gang mislykkes i sin relasjon til samfunnet han lever i.

Født i fengsel

«Jeg er født i et fengsel og har levd et helt liv i et fengsel. Om jeg sitter i isolat på Ila eller på Skøyen eller Frogner spiller ingen rolle». Slik beskrev Breivik sitt eget liv i retten den første dagen av sin forklaring. Mye tyder på at han ikke alltid har følt det slik, men at han en gang var en vanlig ung mann med vanlige drømmer. Den vanligste drømmen i hans oppvekstmiljø var drømmen om å bli rik. Klassekameratene hadde
velstående foreldre og det er lett å tenke seg at dette påvirket en usikker tenårings selvbilde.

Etter å ha hørt hans forklaring, tror jeg ikke Anders Behring Breivik hater Arbeiderpartiet, journalister og hele det norske samfunnet på grunn av innvandring og multikulturalisme. Jeg tror han først og fremst ble forbanna fordi han ikke lyktes med å bli rik.

Målbart

Fra han var 23 år brukte Breivik alle sine krefter på å tjene penger. I 2006, etter fire-fem års hardt arbeid, hadde han tjent sin første million. Han hadde tillitsverv i Frp. Han var på vei til å få fasaden som skulle fikse alt. Så tapte han halvparten av formuen i aksjespekulasjon. For Breivik må tapet ha fortonet seg som mer enn tap av penger. Hele verden må ha rast sammen. Han flyttet hjem til moren sin for å spille internettspillet World of Warcraft.

Her fant han en verden det var mulig å beherske. Samtidig fant han i løpet av alle timene på internett, den ideologien som kunne tilby en løsning.

Ren nasjon

«Identifikasjonen med en ren nasjon kan være en «løsning» dersom det å skape en personlig, selvstendig identitet er for vanskelig. Ideologier som forviser «den fremmede» er også svar på reelle sosiale og politiske frustrasjoner og opplevelser av tap i et multikulturelt samfunn - for eksempel av jobb eller status som hvit nordmann», skrev professor i klinisk psykologi, Siri Erika Gullestad i VG forrige uke.

Anders Behring Breivik er en klassisk fremmedgjort mann. Han
klarer ikke å knekke kodene sosialt eller i yrkeslivet. Mange av oss kjenner på denne følelsen en gang i løpet av livet. Det er heller ikke unormalt å legge skylden for sin egen fremmedgjorthet over på «de andre». Til og med nå, mens den grusomme terrorhandlingen blir rullet ut i retten, er det mange som åpent støtter Breiviks politiske syn i kommentarfeltene under nyhetssakene om ham. Disse sinte, hvite mennene ble presist skildret av et av Breiviks viktigste hatobjekt Marte Michelet i 2006. Samme år som Breiviks fall, skrev hun artikkelen om de radikale taperne og skapte begrepet «Den sinte nynorskmannen», fordi flere av mennene hun brukte som eksempler skrev artikler og bøker på nynorsk.

De radikale tapernes hovedfiende er feminismen og det flerkulturelle samfunnet. De drømmer seg tilbake til den ordenen som hersket i det patriarkalske samfunnet, men blir sjelden terrorister.

Skam

I gapet mellom vårt eget selvbilde og idealbildet vi har av oss selv, finnes skammen. Breiviks skamfølelse kan ha drevet ham til isolasjon. Der inne i ensomheten kan monsteret ha blitt fôret med behovet for en gjenopprettelse og hevn. Han fant Eurabia-teorien.

I så fall var det ikke ideologien som skapte drapsmannen, men hans ødelagte psyke som søkte en ideologi tilpasset hans behov for gjenopprettelse av tapt ære. Han fant et verktøy for å omskrive nederlag til seiere. Barne- og ungdomsårene hans på Smestad skole og Ris ungdomsskole, var preget av konflikter - ofte voldelige - mellom innvandrere og etniske norske. Disse viktige årene passet med den virkeligheten den anti-jihadistiske beskriver. Resten kan det virke som han tilpasset den nye fortellingen om seg selv. Den mislykkede diamanthandelen hans i Liberia og London, ble til en reise for å etablere nettverket Knights Templar.

Det fungerer fint på papiret og i hans egen nedskrevne fremstilling, men dårlig i møte med retten. Han nekter å svare på spørsmål. Han husker ikke, sier han. Men det er ingenting i veien med hukommelsen hans når han legger ut om planleggingen, forberedelsene og gjennomføringen av terrorhandlingen.

En fiasko

Midt i terroraksjonen rammet nederlagsfølelsen ham igjen. På bilradioen hører han at bomben «bare» drepte en person. «Jeg anså hele angrepet som en fiasko», sa han i retten. Dermed bestemte han seg for å gjennomføre angrepet på Utøya.

Der ute hadde han full kontroll i møte med forsvarsløse barn og
unge. At han valgte det feigeste av alle terrormål, sier oss også en god del om personligheten hans. Midt i den rene destillerte ondskapen, skimter vi en liten, stakkarslig og feig fyr. Han er syk, men er han tilregnelig? For meg har det vært viktig at han kan straffedømmes for at vi som samfunn bare skal kunne avfeie ham som en ensom galning. Nå er jeg ikke så sikker på om det betyr så mye lenger.

Det virker som om sykdommen hans så til de grader er utviklet i et samspill med samfunnet omkring, at diskusjonen om hva vi kan lære av Breivik-saken må komme uansett.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Hva synes du? Diskuter saken i kommentarfeltet! Du må bruke fullt navn - falske profiler blir utestengt. Vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Vi løfter ofte gode kommentarer øverst i diskusjonen! Trakassering og hat = utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansvarlig for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Vis kommentarer