Hovedinnhold

Dronning Lannister og søstrene Hjorth

Når kommer hevnromanen fra Cersei Lannister?

Denne saken handler om:

Det var en blanding av triumf, maktberuselse og ufortynnet hat i blikket til Cersei Lannister der hun inntok jerntronen i sommerens første episode av «Game of Thrones» på HBO. Og alle vi som har fulgt henne siden første episode i første sesong for seks og et halvt år siden, vet hva det blikket er smidd av.

Av krenkelsen over å ha blitt giftet bort som en vare til en mann som aldri elsket eller respekterte henne. Av smerten over å se sine tre barn dø på hver sin grusomme måte. Av ydmykelsen over å bli paradert naken ned hovedgaten i Kings Landing av religiøse fanatikere som spyttet på henne, kastet stein på henne og ropte «Skam! Skam!». Av den tabubelagte kjærligheten til sin ene bror og det irrasjonelle hatet til den andre. Av vissheten om at hennes time er endelig kommet, og at hele verden skal få betale for alt hun har lidd.

Vi frykter henne og vi forakter henne samtidig som vi forstår henne. Hun er kanskje den mest fascinerende kvinneskikkelsen i den globale landsbyfiksjonen i august 2017.

Og da jeg satt og så på henne i uken som gikk, samtidig med millioner av mennesker verden over, slo plutselig spørsmålet meg. Hvem er hun egentlig? Hvor har forfatteren George R.R. Martin hentet henne fra? Er hun søsteren hans, moren hans, datteren kona eller en tidligere kjæreste? Eller er hun en kombinasjon av disse og andre kvinner han har møtt?

En ting er sikkert: Til tross for at hun lever i en uspesifisert, ikke-jordisk tidsalder side om side med drager, zombier og trollkvinner, så er hun ikke oppstått fra det store intet. Martin har ikke diktet henne opp, hun er alt for menneskelig til det. Han må ha kjent henne, eller noen som henne, eller funnet henne i gamle bøker for så å modellere henne på nytt og plassere henne i denne corny fantasiverden og dermed gitt historien og universet en troverdighet som det ellers ikke ville ha hatt.

Sitter det en kvinne et sted og kjenner seg igjen i Cersei? Et menneske som er fullstendig knust fordi en person som har stått henne nær har utlevert henne til hele verden som en forsmådd, sadistisk, avstumpet, manipulerende psykopat?

En kvinne som vet at selv om de aller, aller fleste som har lest bøkene eller sett tv-serien «Game of Thrones» bare ser på Cersei som Cersei, - og eventuelt noen historiske paralleller - så vil det alltid være noen i hennes egen familie og omgangskrets som skjønner hvem hun er? En kvinne som på et tidspunkt har spilt en viktig rolle i Martins liv som plutselig kjenner igjen personlige øyeblikk, situasjoner og replikker? Som får et skrikende behov for å ta til motmæle, men som ikke aner hvordan hun skal gjøre det?

«Det fantes ingen tvil om hvem som hadde stått modell til den ynkelige guttungen fra Londons slum», forteller hovedpersonen i Gudmund Vinlands roman «Villskudd», fra 1979.

«Hvordan kunne Jonas skrive noe så sjofelt – noe så usant? Hvis det var vårt forhold han ville skildre – og det var det jo åpenbart – hvordan kunne han få seg til å fremstille meg uten andre personlige egenskaper enn en bunnløs sult og en grenseløs kravmentalitet? Var det virkelig slik han oppfatta meg? Var jeg virkelig sånn?»

Hovedpersonen i boken hadde akkurat gjenfunnet seg selv som «skipsgutten Pat» i sjøfartsromanen «Barken Neptun», av den store dikteren «Jonas Løvehjerte».

Til tross for de fingerte navnene visste alle som leste «Vilskudd» i 1979 og senere at romanen «Barken Neptun» egentlig het «Haiene, at «Jonas Løvehjerte» egentlig het Jens Bjørneboe og at forholdet mellom kapteinen og skipsgutten på skuta skildret forholdet den unge forfatteren Vinland hadde hatt til den eldre forfatteren Bjørneboe.

De aller, aller fleste av oss vil kunne lese Jens Bjørneboes «Haiene», George R.R. Marins «Game of Thrones» eller Vigdis Hjorths «Arv og Miljø» med stort utbytte, uten å vite hvilke personer og situasjoner forfatterne har brukt i sin fiksjon. Og til tross for at Norge er et lite land og USA er enormt, er det antagelig omtrent like mange som kan gjenkjenne virkelighetens Cersei, som det er som vil gjenkjenne konfliktene fra «Arv og miljø» i Vigdis Hjorths liv. I hvert fall før Aftenposten blinket dem ut i fjor høst.

Men jo lenger fra virkeligheten fiksjonen beveger seg, jo vanskeligere er det å ta til motmæle. For hvordan skulle virkelighetens Cersei Lannister slå tilbake? Med en romansyklus hvor Lannisterfamiliens perspektiv på kronekampen blir bedre ivaretatt? I fantasiuniverset er sverdet fortsatt skarpere enn pennen.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger