Hovedinnhold

Forsvarsbudsjett og veivalg

Foto: Forsvaret
De som trodde Russlands invasjon på Krim og den nye kalde krigen i Europa skulle medføre en kraftig økning av de norske forsvarsbudsjettene, må tro om igjen.
Meninger

Denne saken handler om:

Erna Solberg og hennes regjering kommer neppe til å øke bevilgningene til Forsvaret i samme grad som de gjør til samferdsel eller andre sektorer. Anskaffelsen av det som i europeisk sammenheng blir en stor og topp moderne kampflyflåte beslaglegger mye av det økonomiske handlingsrommet. Planer om å kjøpe inn nye ubåter vil, hvis de blir vedtatt, binde opp mye av det som er igjen. I tillegg sliter Forsvaret med et betydelig etterslep for å klare å drifte den organisasjonen og de våpensystemene som allerede eksisterer.

Les også: Atom-striden som rystet Stortinget

Det finnes i og for seg økonomisk rom nå for å øke budsjettene ganske kraftig, for eksempel ved å flytte noen midler fra de rekordhøye samferdselsbudsjettene. Men, forsvarsbudsjetter har det aberet at ethvert innkjøp av våpensystemer medfører behov for store driftsmidler i mange år fremover. Det hjelper ikke med moderne stridsvogner eller nye ubåter hvis det ikke finnes godt trente mannskaper som kan holde dem operative. Da går det som med fregattene som ble innkjøpt, men som i store perioder har ligget til kai.

Norge bør bruke mer penger på Forsvaret enn man gjør i dag, og på sikt komme opp på NATOs mål om at forsvarsbudsjettet skal tilsvare to prosent av BNP. Men, skal disse pengene gi en solid og langsiktig økning av forsvarsevnen, både nasjonalt og som en del av NATO, så bør vi ha en grundigere debatt om hva vi skal satse på.

Mange aktører i forsvarsdebatten presser nå på for økte bevilgninger for å kunne finansiere nye investeringer. Forsvarssjefens fagmilitære råd har gitt et klart bilde av hva det koster å opprettholde en slik struktur. Legger man dette ved siden av de fleste prognoser for den norske statens økonomi i årene som kommer, så ser man at dette ikke går opp. Det er ikke forsvarlig å gjøre innkjøp nå som i praksis etablerer et norsk Forsvar som vi neppe har råd til å drifte i årene som kommer.

Les også: Mens NATO øver, tester Russland atomraketter

Norge bør bruke mer penger på Forsvaret enn man gjør i dag, og på sikt komme opp på NATOs mål om at forsvarsbudsjettet skal tilsvare to prosent av BNP. Men, skal disse pengene gi en solid og langsiktig økning av forsvarsevnen, både nasjonalt og som en del av NATO, så bør vi ha en grundigere debatt om hva vi skal satse på. Vår beliggenhet og tradisjon tilsier at havområdene i nord blir vanskelige å komme utenom.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Øyvind Solstad

Har du en mening om denne saken? Vi løfter ofte opp de beste kommentarene! Du må bruke ditt egentlige navn, vær saklig, respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.
Vennlig hilsen Øyvind Solstad, ansv. for brukerinvolvering og sosiale medier i VG.
Les mer om vår moderering

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger