Hovedinnhold

Forsvaret i dag og i morgen

<p>KAN BLI FORSVARSMINISTER: Sps Liv Signe Navarsete</p>

KAN BLI FORSVARSMINISTER: Sps Liv Signe Navarsete

Foto: Therese Alice Sanne, VG
For Senterpartiet er det Heimevernet som er kjernen i forsvaret av Norge. Det kan man i hvert fall få inntrykk av etter helgens landsmøte.
Meninger

Denne saken handler om:

Senterpartiet har gjort forsvarspolitikk til en kampsak. I helgen ble tidligere partileder Liv Signe Navarsete lansert som en mulig forsvarsminister for Sp i en ny regjering. Partiet går inn i en dyp og opprivende debatt i den norske forsvarssektoren, der motsetningene får langs mange akser. Det er våpengren mot våpengren, lokaliseringsdebatter, personstrid og ulike syn på norsk sikkerhetspolitikk og grad av alliansetilknytning. 

Forsvarsdebatten fikk næring av striden om den nye langtidsplanen for forsvaret, og foregår nå rundt den såkalte landmaktutredningen som skal beslutte hva slags hær Norge skal ha i fremtiden. Som alle forsvarsdebatter er den full av vikarierende motiver, underliggende agendaer og betydelig trykk fra lobbyister og særinteresser. 

For Senterpartiet er det Heimevernet som er kjernen i forsvaret av Norge. Det kan man i hvert fall få inntrykk av etter helgens landsmøte. Sp vil øke antallet HV-soldater til 50 000, fra dagens om lag 45 000. Sp ønsker også å beholde Andøya som flybase, og å oppruste Hæren basert på dagens konsept for landmakt. Det partiet har vedtatt i sitt program er ikke noe voldsomt brudd med langtidsplanen slik den er vedtatt av Stortinget, men det vil koste mer penger enn det som i dag ligger inne.

Norsk forsvarspolitikk har alltid lidd under en motvilje mot å prioritere. Fordi alle nedleggelser av baser og avdelinger utløser så sterke reaksjoner, velger politikere å beholde mange av dem, men uten at man har råd til skikkelig drift. Resultatet blir avdelinger og våpensystemer uten skikkelig kampkraft, fordi man ikke får trent nok. Hvis Sp mener alvor med sine vedtak, så må partiet også skaffe mer penger til Forsvaret, eller fortelle hva annet det ønsker å legge ned.

Et sterkt og trent Heimevern er viktig for norsk beredskap. Om antallet er 40 000 eller 50 000 er ikke det mest avgjørende, det som teller er at de får trent, har godt utstyr og at man vet hvordan HV skal brukes i en krisesituasjon. 

Samtidig krever forsvaret av Norge en rekke andre kapasiteter enn HV. Overvåkning og suverenitetshevdelse i de store norske havområdene krever en betydelig satsing på marine og luftvåpen. Våre forpliktelser i NATO krever satsing på moderne teknologiske kapasiteter og systemer i alle våpengrener. Norge må ruste opp sitt cyberforsvar betraktelig, og dagens sikkerhetspolitiske situasjon krever en moderne og operativ etterretningstjeneste. Norske politikere må se helheten i dette, og ikke låse seg til distriktspolitiske hensyn eller andre underordnede agendaer. 

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger