Hovedinnhold

Slår tilbake mot Sterri i Downs-debatten:

– Skremmende holdninger

Det skremmer oss at det nå er blitt stuerent fra universitetshold å hevde at noen mennesker er likere enn andre.

Denne saken handler om:

Delta i debatten?

Send ditt innlegg til debatt@vg.no

eller

SMS med kodeord sidet til 2200

SIRI FUGLEM BERG, Dr. med
ANNE MARI RØSTING STRAND, PhD (etiker)

Debatten raser etter stipendiat i filosofi, Aksel Braanen Sterri, sitt utspill om at mennesker med Downs syndrom ikke kan leve fullverdige liv. Lik hans inspirasjonskilde, filosof Peter Singer, baserer Sterri sine filosofiske utledninger på premisset om at en utviklingshemning gir dårligere livskvalitet. 

<p>Siri Fuglem Berg.</p>

Siri Fuglem Berg.

Foto: Nina Ruud

Både Singer og Sterri gjør derved sine egne meninger til allmenne sannheter, og videre argumentasjon faller i fisk. Vi vil påstå at deres meninger er basert på fordommer, og ikke reell kunnskap om levde liv. 

<p>Anne Mari Røsting Strand.</p>

Anne Mari Røsting Strand.

Det finnes mange fagartikler som viser at mennesker med utviklingshemning betrakter sin livskvalitet som vel så god, om ikke bedre, enn hva vi såkalt «normale» opplever. 

I professor Brian Skotkos artikler om mennesker med Downs syndrom oppgir 99 prosent av informantene at de er fornøyde med livet. Dette var uavhengig av graden av utviklingshemning. 97 prosent var tilfredse med den de er, og 96 prosent var fornøyd med sitt utseende. 99 prosent uttrykte kjærlighet for sine foreldre og søsken. 

Les også: Kronikk av forfatter Olaug Nilssen – Er livet mitt godt?

Hvem av oss «normale» kan skilte med samme grad av selvtilfredshet og kjærlighet overfor familiemedlemmer? Blant foreldre rapporterte 97 prosent at de var stolte av barnet sitt og 50 prosent hadde opplevd personlig vekst. Blant søsken var 95 prosent stolte av sitt søsken med Downs syndrom, fire prosent ville ha byttet det ut med et annet søsken, og 88 prosent mente de var blitt et bedre menneske med et søsken med Downs syndrom. Tallene stemmer dårlig med Sterris oppfatning av deres livskvalitet. 

Og heri ligger poenget. Det er umulig å dømme andres livskvalitet, og det er uhørt å bedømme noens livskvalitet basert på deres genetiske utrustning. Det ene ekstra kromosomet er kun én egenskap ved individet. Mennesker med Downs syndrom er, akkurat som alle andre, mer ulike seg imellom enn like. De har et vell av egenskaper som skiller dem fra andre mennesker med Downs syndrom.

De er en datter, en sønn, en bror eller en søster, de er en partner eller ektefelle. De trives bedre om de får delta i samfunnet og om de slipper å bo i ghettoer med andre utviklingshemmede. De gjør det bedre om de får gå på vanlig skole og delta i arbeidslivet.

Det skremmer oss at det nå er blitt stuerent fra universitetshold å hevde at noen mennesker er likere enn andre. Likeledes skremmer det oss at land vi liker å betrakte som siviliserte, som Nederland, tillater drap av spedbarn med utviklingshemning. Etter siste verdenskrig sa vi «aldri mer». Det holdt ikke lenge.

Kommentarer Antall kommentarer på artikkelen

Har du en mening om denne artikkelen? Du må bruke ditt eget navn hvis du skal delta i debatten. Respekter andres meninger og husk at mange kan se hva du skriver. Brudd på reglene kan føre til utestengelse.

VGs journalister og moderatorer overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!
Klikk for å se kommentarene

Siste saker fra Meninger

Se neste 5 fra Meninger